Unge, mannlige sosialhjelpsmottakere 2014

Unge menn mest avhengige av sosialhjelp som inntekt

Publisert:

Å knytte arbeidsplikt til sosialhjelp skal hindre at unge blir avhengige av NAV-penger. To tredjedeler av mannlige sosialhjelpsmottakere fra 20 til 24 år var arbeidsledige eller søkte ikke jobb i 2014. Blant unge menn er det flere som har sosialhjelp som hovedinntekt enn blant eldre mottakere.

Staten har iverksatt flere tiltak for å motvirke avhengighet av sosialhjelp. Det viktigste hittil er kvalifiseringsprogrammet, som især har vært rettet mot langtidsmottakere. Regjeringens nye forslag om arbeidsplikt som vilkår for sosialhjelp retter seg i utgangspunktet mot alle mottakere som ikke har trygd/stønad som inntektsgrunnlag, eller som allerede deltar i offentlig program/tiltak.

Ikke minst har myndighetene vært opptatt av faren for at de yngre sosialhjelpsmottakerne skal bli værende i stønadssystemet. Frafallet i videregående skole og reduserte muligheter for tradisjonelt ufaglært arbeid har ført til uro for at især større grupper unge menn kan bli varig avhengige av sosialhjelp.

11 000 unge menn med sosialhjelp

For å få et bilde av hvilken arbeidsmarkedstilpasning yngre sosialhjelpsmottakere har før innføringen av aktivitetsplikt, kan vi se nærmere på gruppen enslige, mannlige mottakere i aldersgruppen 20-24 år. Disse vil i hovedsak ha lav eller avbrutt utdanning og har få opparbeidede rettigheter på arbeidsmarkedet. Dermed møter disse mennene en del hindringer på veien mot et liv der de skal forsørge seg selv. I alt var det drøyt 11 000 menn blant sosialhjelpsmottakerne i denne aldersgruppen i 2014.

9 prosent i arbeid

Ser vi på deltakelsen i arbeidslivet, er den naturlig nok noe lavere her enn i sosialhjelpsbefolkningen for øvrig. Dette henger sammen med lav yrkesdeltakelse i denne aldersgruppen generelt, færre rettigheter i arbeidslivet, færre trygderettigheter og at flere er under utdanning. 4 prosent hadde heltids- og 5 prosent deltidsarbeid i denne gruppen, mot henholdsvis 5 og 7 prosent i sosialhjelpsbefolkningen samlet.

11 prosent av de mannlige mottakerne i aldersgruppen 20-24 år var under utdanning, mens 8 prosent var på arbeidsmarkedstiltak. 8 prosent av mottakerne i denne gruppen fikk en vesentlig del av inntekten gjennom introduksjonsprogrammet for flyktninger eller kvalifiseringsprogrammet. Dette er personer som gjennom programmet mottar en stønad til livsopphold som ikke er tilstrekkelig, og som derfor har behov for supplerende sosialhjelp. Samlet sett var det altså 36 prosent som i 2014 var i en aktiv situasjon samtidig som de mottok sosialhjelp. De øvrige 64 prosent var enten arbeidsløse eller ikke arbeidssøkere, Den siste gruppen omfatter også personer på trygd.

Seks av ti unge mannlige mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt

En annen måte å belyse samme problemstilling på er å se på hvilken hovedinntekt mottakerne i denne gruppen har. For 8 prosent var arbeidsinntekt hovedinntekten, mens 5 prosent hadde lønn fra arbeidsmarkedstiltak og 6 prosent stipend/lån som hovedinntekt. Dette er færre enn de som faktisk var i arbeid og utdanning, noe som henger sammen med at sosialhjelp også for enkelte i den aktive gruppen vil være hovedinntekten. 7 prosent hadde introduksjons- eller kvalifiseringsstønad som hovedinntekt, mens 11 prosent levde av trygd/pensjon, i hovedsak arbeidsavklaringspenger. 57 prosent hadde sosialhjelp som sin hovedinntekt, mot 41 prosent i sosialhjelpsbefolkningen sett under ett. Sammenligner vi med 2007, var tilsvarende andel 64 prosent. At en mindre andel hadde sosialhjelp som hovedinntekt i 2014 enn syv år tidligere, henger sammen med at flere har fått kvalifiserings- og introduksjonsstøtte som hovedinntekt, i tillegg til at andelen med lån/stipend har økt.

Noe kortere stønadstid enn for eldre mottakere

Det månedlige stønadsbeløpet for enslige menn i aldersgruppen 20-24 år ligger 12 prosent lavere enn for enslige menn i alle aldersgrupper. Gjennomsnittlig stønadstid er også litt kortere for 20-24-åringene. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med at yngre generelt har færre opparbeidede forpliktelser, for eksempel mindre gjeld og mindre boutgifter. Men forskjellene fra andre grupper i stønadstid er små, og antyder at de aktuelle 20-24-åringene har økonomiske utfordringer som ikke bare er rent forbigående.

Kontakt