SSB analyse 2021/05

Offerbilder i endring

Publisert:

Siden starten av 2000-tallet er antallet anmeldte lovbrudd redusert med nesten 30 prosent, samtidig som befolkningen har vokst med nærmere 20 prosent. Den kraftige nedgangen i lovbrudd og personofre har endret bildet på hvem som blir ofre for lovbrudd – og hvor de blir utsatt.

Anmeldelsene som årlig registreres av politiet og påtalemyndigheten viser en befolkning som er vesentlig mindre utsatt for kriminalitet enn tidligere. Den overordnede utviklingen skjuler imidlertid et mer sammensatt bilde på den registrerte kriminaliteten, viser Statistisk sentralbyrås statistikk over anmeldte lovbrudd og ofre.

Offerstatistikk fra SSB

SSB publiserte for første gang helhetlig statistikk over ofre for anmeldte lovbrudd i 2004. Formålet med statistikken er å kartlegge hvem som blir utsatt for – og anmelder – lovbrudd, etter ulike demografiske bakgrunnsvariabler og type lovbrudd.

Statistikken omfatter alle anmeldelser registrert i politiets sentrale registreringssystem i løpet av et år, uavhengig av gjerningsår. Det inkluderer anmeldelser som ved endt etterforskning blir vurdert til ikke å være et lovbrudd eller som henlegges av ulike årsaker, samt anmeldelser som førte til tiltale, men hvor tiltalte ble frikjent etter domstolsbehandling. For nærmere beskrivelse av datagrunnlag, definisjoner og feilkilder, se Om statistikken på statistikksiden for Anmeldte lovbrudd og ofre.

I tillegg til den registerbaserte offerstatistikken har SSBs kartlegging av uro og utsatthet for lovbrudd i Levekårsundersøkelsene tall for enkelte kategorier så langt tilbake som 1983. SSB har også publisert statistikk over innvandrere og nordmenn som ofre og gjerningsmenn (Gundersen et. al. 2000). Se også SSBs spørreundersøkelse om virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet (Sky og Ellingsen 2005, Ellingsen 2010).

Siden anmeldelsestoppen på starten av 2000-tallet har det vært et langvarig og kraftig fall i anmeldte tyverier. Dette har bidratt til at vi nå har det laveste nivået av lovbrudd som er registrert med denne typen statistikk. Omfanget av anmeldt vold og mishandling har holdt seg relativt stabilt over tid, mens det har skjedd store endringer i hvilke deler av befolkningen som blir utsatt for ulike typer vold.

Når tyveriene går ned, endrer det også sammensetningen av ofre for lovbrudd? Hvem blir utsatt for lovbrudd, og hvilke lovbrudd blir ulike deler av befolkningen ofre for? I denne artikkelen gjør vi opp status for personofre for lovbrudd, og hvordan bildet har endret seg fra midten av 2000-tallet og frem til i dag.

Færre lovbrudd, færre ofre

Politiet og påtalemyndigheten registrerte i alt 310 000 lovbrudd i løpet av 2019, som tilsvarer 58 lovbrudd per 1 000 innbyggere. Det er nesten 100 000 færre anmeldelser enn i 2004 – som er første årgang av SSBs registerbaserte offerstatistikk – og trolig må vi tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne et år med mindre registrert kriminalitet. Utviklingen i Norge ser også ut til å være en del av en internasjonal trend. Fra tidlig 1990-tall er det registrert tilsvarende fall i mange land i Nord-Amerika, Oseania og Europa – med store reduksjoner i tyveri og annen vinningskriminalitet som fellesnevner for nedgangen (Farrall 2017, van Dijk et. al. 2012).   

Ikke alle lovbrudd rammer personer direkte

I underkant av halvparten av de anmeldte lovbruddene er registrert med en person som offer. I hver syvende anmeldelse er et foretak og en annen juridisk enhet er oppført som offer, og andelen har vært relativt stabil de siste fem årene. I 2019 var tredjedel av alle anmeldte skadeverk registrert med foretaksofre, mens bortimot hvert fjerde tyveri rammet foretak.

Om lag 38 prosent av alle anmeldelsene er uten registrerte ofre, som i 2019 utgjorde til sammen over 115 000 anmeldelser. Slike «offerløse» lovbrudd er i stor grad avhengig av politiets og andre etaters kontrollvirksomhet for å bli oppdaget og anmeldt. Særlig er anmeldte narkotikalovbrudd og trafikkovertredelser som oftest uten registrerte ofre, og de siste årenes kraftige fall i denne typen anmeldelser har ført til en samlet nedgang i lovbrudd uten ofre.

I anmeldelsene for 2019 var i alt 142 000 ulike personer registrert som ofre for ett eller flere lovbrudd. Tilsvarende antall ofre i 2004 var over 180 000. Tar vi hensyn til at befolkningen har vokst med 750 000 mennesker i denne perioden er omfanget av ofre i befolkningen redusert med nesten en tredjedel siden 2004, fra en andel på 3,9 prosent til 2,7 prosent.  Som det fremgår av figur 1 henger nedgangen nært sammen med fallet i ofre for anmeldte tyverier.

Figur 1. Personofre etter type hovedlovbruddsgruppe. 2004-2019

Personofre for annet lovbrudd (inkl. Rusmiddellovbrudd) Personofre for trafikkovertredelse Personofre for ordens- og integritetskrenkelse Personofre for seksuallovbrudd Personofre for vold og mishandling Personofre for eiendomsskade Personofre for annet vinningslovbrudd Personofre for eiendomstyveri
2019 0.3 1.1 1.2 0.9 5.8 1.7 3.2 12.3
2018 0.3 1.2 1.3 1.1 5.8 1.6 3.4 12.3
2017 0.4 1.1 1.3 1.1 5.7 1.6 2.9 12.6
2016 0.4 1.2 1.2 1.0 5.5 1.5 3.3 14.4
2015 0.4 1.1 1.2 0.8 5.5 1.5 2.6 16.2
2014 0.4 1.2 1.3 0.7 5.4 1.6 2.1 19.0
2013 0.4 1.2 1.3 0.7 5.5 1.6 1.9 21.3
2012 0.4 1.1 1.2 0.7 5.5 1.8 1.9 22.8
2011 0.4 1.1 1.4 0.7 5.6 1.8 1.7 21.8
2010 0.4 1.1 1.4 0.7 5.5 1.9 1.9 22.0
2009 0.4 1.1 1.4 0.7 5.6 2.1 2.0 23.4
2008 0.4 1.2 1.4 0.7 5.5 2.1 1.7 22.9
2007 0.4 1.4 1.4 0.7 5.4 2.1 1.6 23.8
2006 0.4 1.3 1.4 0.6 5.3 2.1 1.6 24.8
2005 0.4 1.3 1.3 0.6 5.2 2.0 1.4 25.0
2004 0.4 1.3 1.4 0.6 5.2 2.0 1.3 27.2

I likhet med de politianmeldte lovbruddene viser levekårsundersøkelsene om utsatthet og uro for lovbrudd, som er en intervjuundersøkelse blant et tilfeldig utvalg av befolkningen, at befolkningen er mindre utsatt for kriminalitet enn tidligere. I 2018 oppga 9 prosent av befolkningen at de ble offer for vold, trusler om vold, tyveri eller skadeverk i løpet av det siste året. Samlet sett er dette en lavere andel enn i alle foregående undersøkelser, og nesten en halvering siden 90-tallet.

Hva beskriver offerstatistikken?

Den registerbaserte offerstatistikken beskriver alle lovbrudd som kommer til politiets kjennskap – i form av en anmeldelse fra ofre, vitner eller fra politiet eller andre kontrollorganer. En ukjent andel lovbrudd blir av ulike årsaker ikke bli anmeldt til politiet, enten ved at lovbruddet ikke blir oppdaget eller om fornærmede velger å ikke anmelde forholdet. Dette omtales gjerne som mørketall, og trolig er det store variasjoner i anmeldesestilbøyeligheten for ulike typer lovbrudd.

For eksempel vil forsikringsselskaper i de fleste tilfeller kreve at et tyveri blir anmeldt til politiet for å utbetale erstatning. For andre typer lovbrudd, som seksuallovbrudd eller vold og mishandling, er det andre forhold som påvirker anmeldelsestilbøyeligheten, for eksempel offerets belastning ved å anmelde forholdet, relasjon til gjerningspersonen m.m.

Levekårsundersøkelsene om utsatthet og uro for lovbrudd er en intervjuundersøkelse blant et utvalg personer i alderen 16 år og over. Av de som oppgir å ha blitt utsatt for vold eller trusler om vold oppga 30 prosent at de anmeldte forholdet eller at politiet fikk kjennskap til det på andre måter (2018). Det betyr at syv av ti voldstilfeller i undersøkelsen ikke ble anmeldt til politiet. Dette er en noe større andel enn i undersøkelsene fra perioden 2007-2015, men på høyde med undersøkelser fra tidligere år.

Tyverisikring av bolig og bil har endret kriminalitetsbildet   

Skal man beskrive offerutviklingen i Norge de siste to tiårene er det ingen vei utenom tyveriene. Både anmeldelsene til politiet og levekårsundersøkelsene forteller samme historie, nemlig at andelen personer som årlig blir utsatt for et tyveri har blitt halvert siden tidlig på 2000-tallet – og at dette gjelder for både menn og kvinner i så godt som alle aldre, og i alle deler av landet. Fra å utgjøre hovedlovbruddet for 69 prosent av personofrene i 2004 var bare i overkant av 46 prosent av personofrene utsatt for et tyveri i 2019.

Det er særlig to grupper av tyverier som peker seg ut: tyveri av og fra bil og annet motorkjøretøy, og tyverier fra bolig og fritidsbolig. Sammenlignet med 2004 har omfanget av personofre for tyverier relatert til bil og motorkjøretøy falt med 80 prosent. Til sammen 8 700 personer anmeldte denne typen tyveri i 2019. Siden 2009 har det også vært en markant nedgang i ofre for tyverier fra bolig, fritidsbolig og tilhørende areal som garasje og bod. En av hovedårsakene bak tyveriutviklingen er trolig den økte utbredelsen av sikringssystemer – som for eksempel startsperre i bil og innbruddsalarm i bolig.

Færre lommetyverier, men flere bedrageriofre 

Der mange av ofrene for bil- og boligrelaterte tyverier trolig anmelder på vegne av en husholdning, er tyverier i det offentlige rom oftere knyttet til enkeltpersoner. For eksempel bidro økningen i såkalte tyverier fra person til lommetyveritoppen i 2012, der særlig unge voksne kvinner oftere ble tyveriutsatt på offentlig steder – som det fremgår av figur 2. I senere år har imidlertid også denne typen tyverier hatt en synkende trend og befolkningens utsatthet for slike tyverier synes å være vesentlig lavere enn på midten av 2000-tallet.

Figur 2. Personofre for lovbrudd, etter utvalgte typer tyveri og kjønn. 2004-2019

Tyveri av sykkel Tyveri fra bil og annet motorkjøretøy (inkl. grovt) og Brukstyveri av bil og annet motorkjøretøy Tyveri fra bolig og fritidsbolig (inkl. grovt) Tyveri fra butikk og annen virksomhet (inkl. mindre og grovt) Tyveri fra person (inkl. grovt) og Annet eller uspesifisert tyveri (inkl. mindre og grovt)
2019 3.4 2.4 2.9 1.1 4.7
2018 3.1 2.7 2.8 1.0 4.7
2017 2.9 3.0 3.0 0.9 4.8
2016 3.2 3.3 3.3 1.0 5.8
2015 3.6 4.0 3.4 1.0 6.6
2014 3.9 4.7 3.8 1.1 8.1
2013 3.5 5.2 4.0 1.3 9.7
2012 3.3 6.1 4.2 1.4 9.8
2011 3.2 6.7 4.2 1.4 9.1
2010 3.2 7.7 4.8 1.5 8.2
2009 3.3 8.6 5.4 1.6 8.1
2008 2.9 8.9 4.9 1.5 8.1
2007 3.1 10.0 4.6 1.6 8.0
2006 3.4 10.9 5.0 1.7 7.9
2005 3.3 11.3 5.3 1.8 7.9
2004 3.4 12.9 5.6 2.0 8.7
Menn
2019 2.1 0.8 1.7 0.8 4.6
2018 1.9 0.9 1.7 0.7 4.8
2017 1.9 1.0 1.8 0.6 5.0
2016 2.1 1.1 2.0 0.7 6.1
2015 2.3 1.4 2.1 0.8 7.0
2014 2.6 1.6 2.3 1.0 8.6
2013 2.4 1.8 2.5 1.1 10.8
2012 2.3 2.2 2.6 1.2 12.3
2011 2.2 2.4 2.4 1.3 10.2
2010 2.3 2.7 2.8 1.3 9.2
2009 2.4 3.0 3.1 1.4 9.8
2008 2.1 3.2 2.9 1.4 9.6
2007 2.2 3.5 2.8 1.5 10.1
2006 2.5 4.1 3.0 1.5 9.4
2005 2.5 4.2 3.0 1.5 9.0
2004 2.6 4.8 3.2 1.7 9.5
Kvinner

Det har derimot ikke vært en nedgang for alle typer vinningslovbrudd. Mens foretak og andre juridiske enheter anmelder langt færre bedragerier enn tidligere, har det vært en eksplosiv økning i personer som blir utsatt for bedrageri. I 2019 ble det ut fra hovedlovbruddet registrert 16 000 personofre for bedrageri, hvorav snaut 1 000 ble regnet som grove bedragerier. Om vi ser hele offerpopulasjonen under ett vil det si at mer enn hvert tiende personoffer er blitt utsatt for et bedrageri.

Stadig flest ofre blant unge voksne

På samme måte som unge voksne oftere blir siktet for lovbrudd enn personer i andre aldersgrupper, blir unge voksne også oftest ofre for lovbrudd. Aller flest ofre finner vi blant personer i alderen 20-24 år – og slik har det vært i de fleste årene med sammenlignbar offerstatistikk. I 2019 registrerte politiet 15 700 personofre i denne aldersgruppen, noe som tilsvarer at 4,6 prosent av 20-24-åringene i befolkningen ble utsatt for ett eller flere lovbrudd i løpet av året. Den tilsvarende andelen i 2004 var 8,1 prosent. Dette representerer en nedgang på så mye som 43 prosent, som illustrert i figur 3.

Fra midten av 2000-tallet er det imidlertid i den unge voksne befolkningen at nedgangen har vært størst – både for gjerningspersoner og ofre. Utviklingen kan knyttes til den kraftige nedgangen i unge voksne ofre for tyveri, samtidig som 20-24-åringene i mindre grad enn før utsettes for vold og mishandling.

Til tross for at unge voksne er betydelig mindre overrepresentert som ofre enn før er det samla offerbildet stadig det samme: fra fylte 20 år reduseres gradvis risikoen for å bli utsatt for lovbrudd i takt med økende alder. I 2019 var det for eksempel 38 ofre per 1 000 innbyggere i alderen 35-39 år, mens tilsvarende andeler for aldersgruppene 40-49 år og 50-59 år var henholdsvis 36 og 28 ofre per 1 000 innbyggere. Siden 2004 har det imidlertid blitt færre ofre i alle aldersgrupper 15 år og over, som det fremgår av figur 3.

De eldste og de yngste er ofre for ulike typer lovbrudd

Også den eldste delen av befolkningen har opplevd en vesentlig reduksjon i antall ofre. I 2019 var det i alt 1 700 ofre i alderen 80 år eller eldre, som er 7,5 ofre per 1 000 innbyggere. Dette er en nedgang på over 40 prosent sammenlignet med perioden 2004-2008, og nedgangen kan forklares med tyveriutviklingen – i likhet med nedgangen for den voksne befolkningen for øvrig. I samme periode har vi derimot sett en betydelig økning i ofre i alderen 5-9 år, i all hovedsak på grunn av en økning i ofre for mishandling i nære relasjoner.

Den ulike utviklingen til den eldste og yngste delen av befolkningen skyldes blant annet hvilke typer lovbrudd de utsettes for. Når de yngste barna blir registrert som ofre for lovbrudd er det i de fleste tilfeller snakk om et seksuallovbrudd eller vold og mishandling, som det fremgår av figur 4. Med økende alder ser vi at det er de vinnings- og eiendomsrelaterte lovbruddene som dominerer. Blant ofre 40 år og over er syv av ti utsatt for ett eller flere tilfeller av eiendomsskade, eiendomstyveri eller annet vinningslovbrudd.

Figur 4. Personofre for anmeldte lovbrudd, etter femårige aldersgrupper og hovedlovbruddsgruppe. 2019

Annet lovbrudd Trafikkovertredelse Ordens- og integritetskrenkelse Rusmiddellovbrudd Seksuallovbrudd Vold og mishandling Eiendomsskade Annet vinningslovbrudd Eiendomstyveri
80 år og over 0.8 6.5 5.5 0.4 0.4 8.0 8.1 17.3 53.0
75-79 år 1.3 6.1 6.1 0.3 0.2 8.7 8.9 21.6 46.8
70-74 år 1.3 6.4 5.4 0.1 0.2 10.6 9.0 20.1 46.8
65-69 år 1.5 6.2 5.2 0.3 0.3 12.0 9.8 18.6 46.1
60-64 år 1.6 5.8 4.7 0.3 0.2 13.5 10.3 15.4 48.1
55-59 år 1.6 5.8 4.6 0.3 0.3 15.1 9.8 13.6 48.9
50-54 år 1.4 5.2 4.5 0.3 0.5 16.0 8.4 12.4 51.3
45-49 år 1.3 4.4 4.8 0.2 0.6 16.3 8.3 12.3 51.9
40-44 år 1.0 4.4 4.3 0.2 0.7 18.0 6.7 12.6 52.0
35-39 år 1.0 4.1 5.0 0.2 1.0 20.0 6.7 12.6 49.5
30-34 år 1.0 3.9 4.7 0.2 1.3 20.8 6.3 12.6 49.0
25-29 år 1.0 3.3 4.4 0.2 1.7 22.0 5.4 11.5 50.5
20-14 år 0.6 2.7 4.3 0.2 4.1 24.0 3.8 11.3 49.0
15-19 år 0.4 3.8 4.0 0.2 11.1 31.4 2.2 10.3 36.6
10-14 år 0.3 3.2 3.0 0.3 29.1 49.5 0.3 1.4 12.8
5-9 år 1.4 3.9 1.6 0.1 25.7 65.3 0.2 0.2 1.7
0-4 år 0.5 3.2 1.0 0.1 18.7 75.9 0.1 0.2 0.3

Store endringer i hvem som blir utsatt for vold og mishandling

I 2019 ble til sammen nesten 33 000 forskjellige personer registrert som ofre for ulike typer vold og mishandling, som tilsvarer 6,2 ofre per 1 000 innbyggere. Justert for befolkningsøkningen har det samlede omfanget av ofre for vold og mishandling holdt seg relativt stabilt over lang tid, både for kvinner og for menn. Et nærmere blikk på utviklingen for voldsofrene – etter kjønn, alder og type voldslovbrudd – avslører imidlertid store endringer i hvem som blir utsatt for hvilke typer vold og mishandling før og nå (Stene 2020).

Innvandrere noe oftere voldsutsatt enn hele befolkningen

De faste tabellene for statistikken over anmeldte lovbrudd og ofre inneholder ikke fordelinger etter ofrenes statsborgerskap, slik det gjør for gjerningspersoner i statistikkene over etterforskede lovbruddstraffereaksjoner og fengslinger. Imidlertid har SSB flere ganger undersøkt levekår blant innvandrere i Norge (LKI), der blant annet utsatthet for vold og trusler er kartlagt i innvandrerbefolkningen med ulik landbakgrunn.

Da LKI sist ble gjennomført i 2016 oppga 6,4 prosent av innvandrerbefolkningen fra 12 utvalgte land at de hadde opplevd vold eller trusler de siste 12 månedene. Den tilsvarende andelen i hele befolkningen var noe lavere, med 4,6 prosent.

Der anmeldelsene til politiet i 2004 viste at ungdom og unge voksne menn var kraftig overrepresentert både blant voldsofre og voldsutøvere, er denne overrepresentasjonen kraftig redusert over tid, som illustrert i figur 4. Voldsnedgangen dreier seg i hovedsak om færre ofre for trusler, kroppskrenkelse og kroppsskade. 

Figur 5. Personofre for vold og mishandling, etter kjønn og ettårig alder. 2004 og 2019

Alder Menn (2004) Kvinner (2004) Menn (2019) Kvinner (2019)
0 år 0.37831889 0.25433274 6.40846057 6.29774548
1 år 0.10474495 0.18104135 2.86687578 2.65223469
2 år 0.23795764 0.28373825 3.68743387 2.16049383
3 år 0.29268293 0.17034034 5.64881086 4.04047263
4 år 0.45311843 0.37390802 5.04743954 4.95566868
5 år 0.39331367 0.24007957 5.82549133 5.76013851
6 år 0.3175813 0.4692318 6.70332386 5.2746394
7 år 0.65094076 0.36152102 5.71655662 5.14396635
8 år 0.84525561 0.69658673 5.307096 4.22350144
9 år 1.16388802 0.69871902 4.70526347 4.54418993
10 år 1.24108961 1.095945 5.54041242 4.61176471
11 år 1.88796038 1.29194686 5.26508004 4.45469987
12 år 2.70660966 1.20521173 6.82107561 5.70663436
13 år 5.18246599 3.27613611 10.346547 7.2195122
14 år 6.96004303 4.84415194 11.6440683 8.31546807
15 år 9.39457203 5.94890134 12.8692509 8.60771094
16 år 13.7142857 8.93371758 12.1204429 7.97643477
17 år 14.5347822 10.1130724 11.2304237 9.32446531
18 år 21.6721593 12.3592524 14.0201867 9.31774123
19 år 22.8598512 12.4672165 14.1308109 9.71421409
20 år 21.1152632 11.4951337 13.4515977 11.566871
21 år 20.9707907 10.8792846 13.9270977 10.2671298
22 år 20.5617034 11.7751283 13.5399765 10.4010999
23 år 17.8259474 11.2759862 12.7413451 10.9058134
24 år 17.0952297 10.6075913 11.0159801 10.7081583
25 år 14.6284993 10.4357839 11.3411143 9.57381995
26 år 14.8514851 9.97910512 11.350949 9.5030687
27 år 12.8270559 10.1393296 10.438468 9.3958265
28 år 12.2540279 9.37643433 9.57567623 9.03909874
29 år 10.7460854 8.68109382 9.82013645 9.4347187
30 år 11.2098956 8.31313844 8.90625 9.46863013
31 år 10.0302909 9.00610185 9.62419798 9.09493006
32 år 9.97034317 7.78658976 8.41683367 8.78328923
33 år 8.91946993 8.65636841 8.50671868 9.20841913
34 år 9.49781659 7.57298499 8.39897895 9.29148808
35 år 8.80695804 7.89346659 8.63830831 8.46316036
36 år 8.28574628 8.8513494 7.77913777 8.52625798
37 år 8.62211905 7.45334381 7.29967994 9.06238085
38 år 8.26977342 8.12696917 7.3432705 7.15286699
39 år 8.12156885 7.03784332 6.91000279 8.18678883
40 år 7.75378034 6.85141004 7.05269934 8.77192982
41 år 6.97366839 7.52282027 6.74502084 7.74036264
42 år 6.78925897 6.91229628 7.24841265 7.23792433
43 år 6.63533315 7.09355828 6.89902586 7.07846989
44 år 6.44239827 6.29330621 6.72085857 7.23332317
45 år 6.04341391 5.66572238 6.93969823 6.92911626
46 år 5.69764894 6.19622448 6.38455449 6.20079802
47 år 6.38067214 5.56750601 6.18456169 6.01213162
48 år 5.18297471 4.66532754 5.54246199 6.15099886
49 år 5.84513601 4.37744791 5.80211726 6.93869926
50 år 5.04103923 4.29340467 5.99110334 5.42319834
51 år 5.63572988 4.08204575 5.08151599 5.83937566
52 år 5.73046585 3.93826503 6.60641615 5.21068049
53 år 4.60630965 4.11408816 4.96103966 3.97097475
54 år 3.89966622 2.40740104 5.47590875 4.97208653
55 år 3.9196631 2.5812587 4.73341852 3.75521976
56 år 3.55381956 2.70038859 4.46930681 4.22727838
57 år 3.88349515 2.28949377 4.27700428 3.87902488
58 år 3.70498615 2.51835562 4.30729471 3.29484022
59 år 3.60191622 2.04240781 4.40705128 2.76251967
60 år 2.67159885 1.91810525 4.87804878 3.08890247
61 år 2.44299674 1.98520123 2.78885754 3.22623124
62 år 2.73540242 1.59260211 3.4554027 2.11664333
63 år 2.38772607 1.19724633 3.03616709 1.40854517
64 år 2.41209262 1.69031399 3.20247934 2.09111789
65 år 1.86314363 1.64946259 2.9248009 1.9118465
66 år 2.16229203 1.45462683 2.75472238 1.92520232
67 år 1.45634142 1.46378594 2.44113118 1.51440579
68 år 1.90826688 0.90160486 2.51133851 1.26601132
69 år 1.51849807 1.34870034 2.26509117 1.64221998
70 år 1.87447931 1.42662201 2.1816814 1.49342891
71 år 1.74613835 0.99027203 2.2279284 1.24110239
72 år 1.53620557 0.93638439 1.78306092 0.89257025
73 år 1.31706641 0.76032284 1.45411 1.33005522
74 år 1.24880629 1.56995351 1.40710817 0.85499316
75 år 1.29356262 0.89269773 1.10601991 1.17113161
76 år 1.04350618 0.86005652 0.9492169 0.85197018
77 år 1.20365912 0.65872208 1.06602232 0.68031418
78 år 1.45523027 0.24754007 0.93023256 0.79554495
79 år 1.31879726 0.85282651 1.0904276 1.22296601
80 år og over 0.76460177 0.71448676 0.72014814 0.54866912

Nedgangen i ofre for ungdomsvold er også synlig i resultatene fra levekårsundersøkelsene, der omfanget voldsofre om lag er halvert i perioden 2007-2015 – både for kvinner og menn. Det er imidlertid fortsatt slik at flere menn enn kvinner utsettes for vold på offentlige steder, på nattestid, i helgene og av en ruspåvirket person. En større andel av vold mot kvinner skjer på arbeidsplassen eller i en privatbolig, og blant voldsutsatte kvinner oppgir omkring en fjerdedel at gjerningspersonen er et familiemedlem.

I de politianmeldte voldslovbruddene har det i perioden 2017-2019 imidlertid vært en økning i ofre som er tidlig i tenårene. Dette gjenspeiles også blant gjerningspersonene og i 2019 var det faktisk blant 14-åringene det var flest personer siktet for vold og mishandling.

Lovendring synliggjorde de yngste voldsofrene 

Anmeldelsene til politiet i 2004 vist at barn relativt sjeldent ble registrert som fornærmet i straffesaker, med til sammen 1 210 ofre som var under 10 år gamle på gjerningstidspunktet. Litt under halvparten av disse var registrert utsatt for et seksuallovbrudd, mens drøyt en femtedel var ofre for vold og mishandling.

Som det fremgår av figur 5 er omfanget av barn som ofre for vold og mishandling betydelig høyere i 2019-anmeldelsene – både for jenter og gutter. Antallet ofre under 10 år er mangedoblet til 4 200, og ser vi på den siste femårsperioden var syv av ti ofre i denne aldersgruppen registrert med vold eller mishandling som hovedlovbrudd. 

Økningen i barn og unge blant registrerte voldsofre kan i hovedsak forklares med at straffebestemmelsen om mishandling i familieforhold ble innført fra 1. januar 2006. Denne bestemmelsen samlet ulike typer fysisk og psykisk mishandling i familie og nære relasjoner slik at de ble anmeldt, etterforsket og pådømt som et eget saksforhold. Som beskrevet i Fra overgrep til straff (Stene 2020) medførte lovendringen en økning i antallet mishandlingsanmeldelser og -ofre, samtidig som for eksempel trusler, kroppskrenkelse og kroppsskade ble «omdirigert» til mishandlingskategoriene – som illustrert i figur 6.

Figur 6. Personofre for utvalgte typer vold og mishandling etter alder. 2004-2019

Kroppskrenkelse, i alt Kroppsskade, i alt Mishandling i nære relasjoner, i alt Trusler, i alt Hensynsløs adferd og personforfølgelse Andre typer vold og mishandling
2019 2.06 0.47 0.44 1.24 1.18 0.48
2018 2.09 0.45 0.46 1.26 1.04 0.54
2017 2.03 0.47 0.48 1.25 1.02 0.44
2016 2.05 0.50 0.45 1.26 0.89 0.44
2015 1.94 0.50 0.46 1.34 1.00 0.49
2014 1.89 0.53 0.42 1.38 0.95 0.52
2013 1.97 0.59 0.42 1.46 0.88 0.66
2012 2.06 0.64 0.39 1.51 0.84 0.60
2011 2.08 0.67 0.41 1.42 0.88 0.76
2010 2.03 0.70 0.43 1.47 0.93 0.67
2009 2.10 0.74 0.37 1.50 0.91 0.70
2008 2.26 0.80 0.28 1.50 0.84 0.65
2007 2.34 0.82 0.19 1.45 0.87 0.58
2006 2.40 0.78 0.09 1.49 0.82 0.58
2005 2.35 0.74 0.00 1.59 0.81 0.58
2004 2.31 0.71 0.00 1.64 0.95 0.61
Personofre 15 år og over
2019 1.48 0.07 2.74 0.37 0.51 0.06
2018 1.54 0.06 2.86 0.44 0.43 0.09
2017 1.50 0.07 3.19 0.38 0.39 0.09
2016 1.31 0.05 2.83 0.29 0.33 0.09
2015 1.14 0.04 2.60 0.26 0.33 0.08
2014 1.02 0.04 2.30 0.23 0.30 0.05
2013 0.95 0.04 1.76 0.26 0.31 0.06
2012 0.86 0.03 1.43 0.25 0.31 0.04
2011 0.88 0.05 1.27 0.22 0.31 0.04
2010 0.79 0.04 0.87 0.25 0.31 0.05
2009 0.84 0.05 0.70 0.27 0.28 0.04
2008 0.87 0.06 0.30 0.29 0.23 0.04
2007 0.93 0.06 0.15 0.33 0.24 0.03
2006 0.88 0.07 0.08 0.27 0.24 0.03
2005 0.80 0.06 0.00 0.22 0.21 0.02
2004 0.75 0.06 0.00 0.18 0.15 0.02
Personofre 0-14 år

Først flere kvinner, så flere barn

I de første årene etter lovinnføringen så vi en relativt stor økning i ofre i alle aldersgrupper, før antallet voksne ofre (i hovedsak kvinner) stabiliserte seg fra 2010 (Stene, 2020). Det samlede antallet ofre for mishandling i nære relasjoner fortsatte imidlertid å øke etter dette, noe som skyldtes en fortsatt kraftig økning i ofre under 15 år, som det fremgår av figur 6.

I 2010 avgjorde Høyesterett en sak der det ble slått fast at barn som er vitne til mishandling i nære relasjoner kan anses som selvstendige ofre – uavhengig av om barnet selv har vært utsatt for direkte mishandling. Avgjørelsen førte til en økning i ofre registrert som utsatt for ikke-fysisk mishandling, noe som bidro til den fortsatte økningen i mishandlingsofre frem mot det foreløpige toppåret 2017.

UngVold-undersøkelsene har kartlagt erfaringer med vold blant skoleungdom i alderen 18-19 år (Mossige og Stefansen 2016). I 2007 oppga 20 prosent av jentene og 14 prosent av guttene at en voksen i familien hadde slått dem med vilje i løpet av livet, mens tilsvarende andeler i 2015 var henholdsvis 10 og 9 prosent. I tillegg oppga 8 prosent av de spurte i 2015 at de hadde sett eller hørt partnervold mot en av foreldrene minst én gang.

Syv av ti ofre for seksuallovbrudd er under 20 år gamle

Ut fra anmeldelsene til politiet i 2019 ble drøyt 5 000 personer ofre for ett eller flere seksuallovbrudd i løpet av året. Dette er færre ofre enn i årene 2016-2018 – de første årene etter innføringen av ny straffelov – men likevel et betydelig større omfang av ofre enn for hele perioden 2004 til 2015. Over tid har vi sett en økning i ofre for alle typer seksuallovbrudd, og for både menn og kvinner.

Til tross for at omfanget menn utsatt for seksuallovbrudd de siste fire årene har omkring doblet seg sammenlignet med midt på 2000-tallet, er det fremdeles slik at over 80 prosent av registrerte ofre for seksuallovbrudd er kvinner. Seksuallovbrudd er samtidig den gruppen av lovbrudd der straffeloven i størst grad avgrenser ofrene i alder. I 2019 var i underkant av syv av ti registrerte ofre for seksuallovbrudd under 20 år gamle.

Seksuallovbrudd mot barn under 16 år i rettssystemet

I rapporten Fra overgrep til straff er veien gjennom rettssystemet kartlagt for familievold og lovbrudd mot barn som ble anmeldt i løpet av 2010 (Stene 2020). For seksuallovbrudd mot barn under 16 år viser tallene at nesten to tredeler (63,5 prosent) er avgjort av politi og påtalemyndighet, mens en drøy tredel av anmeldelsene (N=2 025) er behandlet og endelig avgjort i domstolene.

Nesten halvparten av seksuallovbrudd mot barn under 16 år i 2010 ble avsluttet uten at rettssystemet utpekte en gjerningsperson, i hovedsak fordi én av fire anmeldelser blir henlagt på grunn av manglende bevis og én av åtte anmeldelser blir avvist som ikke-lovbrudd. I tillegg ble mer enn en tidel av anmeldelsene henlagt på grunn av foreldelse, mens i underkant av 6 prosent av sakene ble avsluttet fordi gjerningspersonen var under 15 år eller av andre grunner ikke kunne straffes.

Blant den tredelen av anmeldelser som ble domstolsbehandlet endte snaut 27 prosent med en fengselsstraff. Samlet sett er det dermed drøyt 35 prosent av alle de anmeldte tilfellene av seksuallovbrudd mot barn under 16 år i 2010 som endte med en straffereaksjon til en eller flere gjerningspersoner – enten i form av en løsning i konfliktråd, betinget påtaleunnlatelse, forelegg ilagt av påtalemyndigheten eller en fengselsstraff eller annen type straff gitt av domstolene (Stene 2020:123-4).

Flest overgrep mot barn i minst folkerike kommuner

Analyser av den geografiske spredningen av anmeldte voldtekter viste at det for perioden 2005-2008 var langt flere voldtektsofre i de mest befolkede kommunene – og at voldtektsanmeldelsene synker i takt med innbyggertallet. På den annen side viste anmeldelsene for 2005-2008 at det var flest ofre for seksuelle overgrep mot barn i de aller minste kommunene (0-1 999 innbyggere). For overgrep mot barn var situasjonen speilvendt av den for voldtekt: jo flere innbyggere i kommunen, jo lavere var andelen anmeldelser av overgrep mot barn.

I perioden 2016-2019 ble det registrert et årlig gjennomsnitt på 1 490 voldtektsofre, dersom vi holder utenfor ofre for voldtekt av barn under 14 år. Anmeldelsene for 2016-2019 viser at det ikke lenger er betydelig forskjell på voldtektsofre ut i fra hvor folkerik offerets kommune er. For den siste fireårsperioden er omfanget av voldtektsofre i de minst og mest folkerike kommunene omtrent like stort, som vist i figur 7.

Figur 7. Personofre for voldtekt (ekskl. voldtekt av barn under 14 år), etter antall innbyggere i bostedskommunen og utsatthet i bostedskommune. Gjennomsnitt 2016-2019. Per 1 000 innbyggere

Utenfor egen bostedskommune I egen bostedskommune
50000 innbyggere eller flere 0.09 0.20
30000-49999 innbyggere 0.12 0.16
20000-29999 innbyggere 0.13 0.14
10000-19999 innbyggere 0.13 0.14
5000-9999 innbyggere 0.14 0.13
2000-4999 innbyggere 0.16 0.10
0-1999 innbyggere 0.19 0.10
Alle kommuner 0.12 0.16

Det er derimot forskjell på hvor voldtektsofre anmelder å ha blitt utsatt. Mens syv av ti voldtektsofre i de mest folkerike kommunene er utsatt i egen bostedskommune, er tilsvarende andel en tredjedel for voldtektsofre bosatt i kommuner med under 2 000 innbyggere.

Blant ofre for voldtekt av barn under 14 år, som før innføringen av ny straffelov i 2015 ble klassifisert som seksuell omgang med barn under 14 år, er det derimot fremdeles slik at befolkningen i de minst folkerike kommunene er oftest utsatt for denne typen seksuallovbrudd. I likhet med tallene for 2005-2008 viser anmeldelsene for 2016-2019 at omfanget av ofre for voldtekt av barn under 14 år er mindre jo flere innbyggere det er i kommunen – som vist i figur 8. Ser vi alle disse anmeldelsene under ett er drøyt 60 prosent av ofrene registrert utsatt i egen bostedskommune. 

Figur 8. Personofre for voldtekt av barn under 14 år, etter antall innbyggere i bostedskommunen og utsatthet i bostedskommune. Gjennomsnitt 2016-2019. Per 1 000 innbyggere

Utenfor egen bostedskommune I egen bostedskommune
50000 innbyggere eller flere 0.04 0.06
30000-49999 innbyggere 0.06 0.08
20000-29999 innbyggere 0.06 0.09
10000-19999 innbyggere 0.06 0.11
5000-9999 innbyggere 0.06 0.10
2000-4999 innbyggere 0.07 0.10
0-1999 innbyggere 0.06 0.14
Alle kommuner 0.05 0.08

Farrall, S. (2017). Re-Examining the crime drop. London: Palgrave Macmillan

Lid, S. og Stene, R. J. (2010). Mindre utsatt – men hvem utsettes hvor? Samfunnsspeilet, 2010/5-6. Statistisk sentralbyrå

LOV-2005-05-20-28. Lov om straff - strl. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28

Mossige, S. og Stefansen, K. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007– 2015. NOVA. Rapport 5/2016. Hentet fra: https://fagarkivet.oslomet.no/bitstream/handle/20.500.12199/5104/Vold-og-overgrep-mot-barn-og-ung-NOVA-Rapport-5-16-web.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Norges Høyesterett (2010). HR-2010-1426-A. Rt-2010-949. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-1426-a

Stene, R. J. (2017). De nye kriminalstatistikkene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/de-nye-kriminalstatistikkene

Stene, R. J. (2020). Fra overgrep til straff. Statistikk om familievold og lovbrudd mot barn i straffesakskjeden 2010-2017. Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2020/22. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/422695?_ts=1736c11aec8

Statistisk sentralbyrå (2006a). Mer enn 180 000 personofre. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbruddo/arkiv/2006-06-26

Statistisk sentralbyrå (2006b). 20 600 voldsofre - men nesten ingen barn. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbruddo/arkiv/2006-12-13

Statistisk sentralbyrå (2013). Oslo bidro til halve økningen for hele landet. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda/aar/2013-05-03

Statistisk sentralbyrå (2015). Færre unge voksne ofre for tyveri og vold. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbruddo/aar/2015-10-13

Statistisk sentralbyrå (2018). Historisk få lovbrudd anmeldt i 2017. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/historisk-fa-lovbrudd-anmeldt-i-2017

Statistisk sentralbyrå (2019a). Flere personer utsatt for bedrageri. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/flere-personer-utsatt-for-bedrageri

Statistisk sentralbyrå (2019b). Ytterligere nedgang av ofre for tyveri, men ikke trusler og vold. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/ytterligere-nedgang-av-ofre-for-tyveri-men-ikke-trusler-og-vold

Statistisk sentralbyrå (2020a). Nedgang i lovbrudd uten ofre. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/nedgang-i-lovbrudd-uten-ofre

Statistisk sentralbyrå (2020b). Færre voksne, men flere barn, tatt for lovbrudd. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/faerre-voksne-men-flere-barn-tatt-for-lovbrudd

van Dijk, J., Tseloni, A., & Farrell, G. (red.). (2012). The international crime drop: New directions in research. London: Palgrave Macmillan.

Faktaside

Kontakt