Lettere overgang fra sosialhjelp til jobb for høyt utdannede innvandrerkvinner

Rapporten «Fra stønad til arbeid? Innvandrere med langvarig sykefravær, sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger» ser nærmere på landbakgrunnen til sosialhjelpsmottakerne i 2009, og de følges deretter fem år frem i tid. 

Figur 1 viser at innvandrere fra USA, Øst-Europa i EU og Vest-Europa hadde et sosialhjelpsmottak på nivå med den øvrige befolkningen i 2009. Blant innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU var andelen som mottok sosialhjelp, 9,4 prosent, som er en god del høyere. Andelen sosialhjelpsmottakere med landbakgrunn fra Asia etc. og fra Amerika uten USA og Canada var på henholdsvis 10,8 og 7,3 prosent.

Som det fremgår av figur 1, hadde alle landgrupper, med unntak av Eritrea, nedgang i andelen som mottok sosialhjelp fra 2006 til 2009. Andelen sosialhjelpsmottakere var minst blant innvandrere fra Polen, India, Filippinene og Sri Lanka.

Flere innvandrere i jobb fem år senere

Innvandrere er litt hyppigere enn befolkningen for øvrig i arbeid fem år etter at de mottok sosialhjelp i 2009. Dette gjelder alle aldersgrupper bortsett fra de eldste. I aldersgruppene 25-34 og 35-44 år hadde henholdsvis 48 og 36 prosent av de innvandrede sosialhjelpsmottakerne fått jobb. Tilsvarende tall for den øvrige befolkningen var 37 og 29 prosent. Det er større aldersvariasjon blant innvandrerne enn i befolkningen for øvrig med hensyn til når de etablerer seg første gang på arbeidsmarkedet.

Sterkt konjunkturavhengig

Det var en sterk konjunkturoppgang fra 2006 til 2008, og deretter et fall. Perioden 2009-2013 var preget av en konjunkturoppgang som stort sett var jevn og moderat.

– Konjunkturutviklingen har stor betydning for arbeidsmarkedstilknytningen til innvandrere med sosialhjelp, forklarer seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Arne Andersen. – Sammenligner vi innvandrere som mottok sosialhjelp i oppgangstider med dem som mottok slike ytelser i dårligere tider, viser det seg at en større andel kvitter seg med sosialhjelpen når de økonomiske pilene generelt peker oppover, sier han.

– Dette kommer tydelig frem hvis vi, slik som i figur 1, sammenligner hvordan det er gått med dem som fikk sosialhjelp i 2006 og 2009, to år norsk økonomi hadde vidt forskjellige vilkår.

Utdanning – mindre uttelling for noen land

Det ser ut som høyere utdanning har mindre betydning på arbeidsmarkedet for sosialhjelpsmottakere fra enkelte land.¹

Forskjellen i arbeidsmarkedstilknytning mellom høyeste og laveste utdanningsgruppe er bare 2,6 prosentpoeng for innvandrere og 11,2 prosentpoeng for den øvrige befolkningen, viser figur 3. Andelen i arbeid i 2013 var faktisk mindre blant de høyest utdannede innvandrerne som mottok sosialhjelp enn blant de innvandrede mottakerne med lavest utdanning.

Unntaket er her innvandrere fra Øst-Europa i EU.

Høyt utdannede kvinner kommer lettest i jobb

Høy utdanning gir også forskjellig uttelling for menns og kvinners arbeidsmarkedstilknytning, slik figur 4 viser.

– Generelt klarer innvandrerkvinner som mottar sosialhjelp, seg bedre jo høyere utdanning de har, forteller Andersen. – 43 prosent av de høyt utdannede innvandrerkvinnene som fikk sosialhjelp i 2009, var i arbeid i 2013. Tilsvarende tall for innvandrerkvinner med lav utdanning var 34 prosent, fortsetter han.

For mennenes del er det omvendt, selv om ikke forskjellen mellom de to utdanningsgruppene er så stor: Andelen innvandrede, mannlige sosialhjelpsmottakere som var i arbeid i 2013 med lavest respektive høyest utdanning var henholdsvis 41 og 39 prosent.

 

 

 

 

.