Historisk få lovbrudd anmeldt i 2017

Nedgangen i det totale antallet anmeldte lovbrudd det siste tiåret er preget av den kraftige reduksjonen i eiendomstyverier, som det fremgår av figur 1. En tilsvarende utvikling ser vi også i levekårsundersøkelsene om befolkningens utsatthet for lovbrudd.

I de siste fire årene har det også vært en tydelig nedgang i registrerte rusmiddellovbrudd. Det lave antallet anmeldte lovbrudd i 2017 har også sammenheng med siste års nedgang på om lag 7 prosent i lovbruddsgruppene annet vinningslovbrudd og trafikkovertredelser, samt nesten 4 prosent færre ordens- og integritetskrenkelser. Anmeldte tilfeller av vold og mishandling og seksuallovbrudd var det derimot flere av i 2017 enn i året før, viser nye tall fra statistikken Anmeldte lovbrudd.

Færre tyverier, særlig fra personer på offentlige steder

I 2017 ble det anmeldt 94 900 eiendomstyverier. Det er nesten ti prosent færre enn året før og en halvering siden det høye nivået rundt tusenårsskiftet. I henhold til Statistisk sentralbyrå sin standard for lovbruddstyper er 12 000 av tyveriene i 2017 klassifisert som mindre tyveri og 10 000 som grovt tyveri.

Etter innføringen av ny straffelov i 2015 er det flere tidsbrudd i kriminalstatistikkene, særlig for flere spesifiserte typer av tyveri. Tallene forteller oss likevel at det fra 2016 til 2017 var en faktisk nedgang i anmeldelsene for flere av hovedtypene av tyveri.

Det ser da ut til at nedgangen var størst for tyveri fra person. I 2017 ble det registrert i alt 27 000 tyverier fra personer på ulike offentlige steder, grove tilfeller inkludert, som er 13 prosent færre enn i 2016. Nedgangen for tyverier relatert til biler og motorkjøretøy fortsatte i 2017, og de 13 200 anmeldelsene av disse typene av tyveri er 9 prosent færre enn året før – og hele 78 prosent færre enn i 2002.

Nedgang i kontrollbetingete anmeldelser

Antallet anmeldte rusmiddellovbrudd og trafikkovertredelser er i betydelig grad påvirket av kontroll- og patruljeringsvirksomhet. Sammenliknet med 2016, det første året med tilpasninger til politidistriktreformen, var det for begge disse hovedgruppene en nedgang på 6,7 prosent.

I alt ble det anmeldt 46 900 rusmiddellovbrudd i 2017, fordelt på 33 600 narkotikalovbrudd, 1 600 dopinglovbrudd, 9 600 tilfeller av ruspåvirket kjøring og 550 alkohollovovertredelser. Det var en viss nedgang for alle typer av rusmiddellovbrudd, men klart størst for bruk og mindre besittelse av narkotika. Disse sto alene for to tredeler av den totale reduksjonen på 3 400 rusmiddellovbrudd i forhold til året før.

De anmeldte rusmiddellovbruddene har hatt en nedadgående trend de siste årene, og fra 2013 er nedgangen på 21 prosent. Det er også betydelig færre anmeldte ordensforstyrrelser. Blant annet er de 2 390 anmeldte tilfellene av ordensforstyrrelse i selvforskyldt rus 18 prosent færre enn året før, og hele 42 prosent færre enn i 2013.

Flere anmeldte seksuallovbrudd mot barn

Det ble anmeldt 7 990 seksuallovbrudd i 2017, nær 13 prosent flere enn året før og en økning på hele 67 prosent sammenlignet med 2014.

I de to foregående årene var det en økning¹ i registrerte tilfeller av og ofre for de fleste typer av seksuallovbrudd. Økningen det aller siste året har i stedet først og fremst sammenheng med at politiet registrerte langt flere seksuallovbrudd relatert til fremstillinger av barn og ungdom under 18 år. Denne type lovbrudd er i statistikkene gruppert under «Annet eller uspesifisert seksuallovbrudd», hvor det samlet sett var 820 flere anmeldelser i 2017 enn året før.

Det var samtidig en tydelig økning i anmeldte tilfeller av seksuell omgang med barn under 14 år, som etter endringene i straffeloven er klassifisert som voldtekt. I 2017 ble det registrert 790 slike voldtekter (inkludert grov), som er 17 prosent flere enn året før. I 56 prosent av disse anmeldelsene har voldtekten skjedd mer enn ett år før anmeldelsen ble registrert, og det er stort sett denne type saker som har økt de siste par årene.

Mer vold og mishandling enn de tre foregående årene

De 36 700 anmeldte tilfellene av vold og mishandling i 2017  er 4,9 prosent flere enn i 2016. Selv når vi tar høyde for befolkningsøkningen, er omfanget noe høyere enn i de tre foregående årene. Det samlede omfanget av anmeldte tilfeller av vold og mishandling er dermed tilbake på samme nivå som i tiårsperioden 2004–2013, som vist i figur 3.

Flere anmeldelser av truende atferd og kroppskrenkelser

Sammenliknet med året før var det en særlig stor økning i anmeldelser av ikke-fysisk vold, det vil si trusler og annen hensynsløs atferd og personforfølgelse. Samlet sett ble 14 600 slike lovbrudd anmeldt i 2017, som er 9,9 prosent flere enn året før.

Av fysiske voldslovbrudd ble det anmeldt 12 600 kroppskrenkelser, som er 2,2 prosent flere enn i 2016. De 2 100 tilfellene av den mer alvorlige voldstypen kroppsskade er derimot noen færre enn i de foregående årene.

Økt anmeldelse av mishandling i nære relasjoner

I 2017 ble det registrert 3 700 tilfeller av mishandling i nære relasjoner, som er 8 prosent flere enn i 2016. Etter lovendringene og de første registreringene av denne typen voldslovbrudd i 2006, har antall slike anmeldelser økt betydelig, som illustrert i figur 3.

Særlig statistikken over ofrene har vist at denne utviklingen har skjedd både på grunn av endringer i lovgivning, ny registreringspraksis og økt rapportering av denne type overgrep til politiet. I 2017 hadde tre av fire mishandlinger pågått inntil en måned før anmeldelsen, og det er en økning blant disse sakene som bidro til at det ble flere anmeldte tilfeller av mishandling i nære relasjoner enn i 2016.

Størst økning i Akershus

Som det fremgår av figur 4 er Oslo og Finnmark de fylkene med høyest nivå av anmeldt voldskriminalitet, med henholdsvis 10,8 og 9,7 tilfeller per 1 000 innbyggere i 2017. For begge disse fylkene er dette på nivå med året før, og noe lavere enn i perioden 2010–2013.

Sammenliknet med året før er Akershus det fylket med klart størst økning av anmeldt vold og mishandling. De 3 500 registrerte tilfellene i 2017 er hele 20 prosent flere enn året før. Økningene i de to trøndelagsfylkene er også betydelig større enn i de andre fylkene, og endringene i disse tre fylkene bidro til mer enn halvparten av økningen i den registrerte volden for hele landet. Nivået av voldsanmeldelser er fremdeles lavere i Akershus og trøndelagsfylkene enn i landet som helhet.

¹ Rettet kl. 10.50 21. mars 2018.