Rapporter 2018/25

Innvandrere med langvarig sykefravær, sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger

Fra stønad til arbeid?

Denne rapporten gir mer detaljert kunnskap rundt statistikken knyttet til innvandrere fra ulike landgrupper og innvandrere etter innvandringsgrunn.

Langvarig sykefravær blant innvandrere var bare litt høyere enn i den øvrige befolkning i perioden 2004-2008. Høyest var fraværet blant innvandrere fra en del land på Balkan, mens innvandrere fra Afrika hadde lavest fravær. Tre faktorer som spiller inn her: dels status som flyktning fra krig, alder på innvandrerne og arbeidstilknytning. Bare vel halvparten av innvandrerne var i arbeid fem år etter fraværet, vel 10 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkning. Alle med langvarig fravær stiller svakere på arbeidsmarkedet enn dem uten. Langvarig fravær reduserer arbeidstilknytningen mest blant innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU, og minst blant innvandrere fra Afrika. Dette siste kan skyldes at innvandrere fra Afrika sammen med innvandrere fra Asia generelt har svakest arbeidstilknytning. Det gjelder også for langtidssyke innvandrere fra Asia og Afrika med høyest utdanning. Den svake tilknytningen viser seg også ved at andelen på arbeidsavklaringspenger (AAP) her er høy. Langtidssyke, både innvandrere og andre, har større fordel av gode arbeidsmarkedskonjunkturer enn dem som ikke har langtids fravær. Blant de langtidssyke klarer kvinner seg bedre enn menn på arbeidsmarkedet.

Tre ganger større andel mottok sosialhjelp blant innvandrere enn i den øvrige befolkning i 2009. Andelen varierte imidlertid sterkt mellom innvandrerregioner. Innvandrere fra Afrika skilte seg ut, mer enn en av fire var mottaker. I enkelte land var fire av ti mottaker i 2009. Blant den øvrige befolkningen er sosialhjelp mest vanlig blant de yngste og avtar sterkt med alder. Blant innvandrerne derimot varierer andelen mottakere lite med alder. Mottak av sosialhjelp varierer derimot med innvandringsgrunn. Andelen mottakere er klart størst blant flyktninger. Vi finner også klar variasjon i mottak etter utdanning. Men likevel var nesten en av syv innvandrere fra Afrika med høyest utdanning mottaker av sosialhjelp. En større del av sosialhjelpsmottakerne blant innvandrerne enn av mottakerne i den øvrige befolkning var i arbeid fem år etter mottaket, altså i 2013. Det kan ha sammenheng med at det blant innvandrere, uavhengig av alder, er en betydelig del med kort botid som altså har vært i en «etableringsfase» i forhold til arbeidsmarkedet. Mottakerne i den øvrige befolkning, med unntak av de yngste, vil derimot stort sett være over etableringsfasen. Mottakere fra Øst-Europa i EU er de som oftest kommer i arbeid, antagelig fordi de fleste er arbeidsinnvandrere. Gode arbeidsmarkedskonjunkturer er særlig viktig for at mottakerne blant innvandrerne skal komme i arbeid. Vel en tredel av innvandrerne med sosialhjelp i 2009 var i arbeid i 2013, litt flere enn i øvrige befolkning. Andelen varierte forholdsvis lite mellom landregioner. Andelen var størst blant de yngste og avtok med alder, og var naturlig nok høyest blant arbeidsinnvandrere. Med unntak av én region var andelen i arbeid i 2013 lavere for mottakere med høyest utdanning enn for dem med lavest blant innvandrere. Kvinner med høy utdanning kom imidlertid oftere i arbeid enn dem med lav utdanning. Sosialhjelpsmottakerne blant innvandrerne står heller ikke svakere på arbeidsmarkedet enn mottakerne i den øvrige befolkning når det gjelder andelen som ikke hadde arbeid noen av årene 2009-2013 og andelen som var i arbeid alle disse årene. Det gjaldt for alle regioner med unntak av innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU. At arbeidstilknytningen blant flyktninger synker etter 7-8 års botid er særlig tydelig blant mottakere av sosialhjelp.

Andelen som mottok AAP var så vidt høyere blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen. Innvandrerne blir imidlertid noe lenger i AAP. Andelen mottakere varierte mye mellom land. Andelen var lavest blant innvandrere fra Øst-Europa i EU og høyest blant innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU. Blant de nye mottakere av AAP som gikk ut før 2013 sto innvandrerne litt svakere på arbeidsmarkedet enn den øvrige befolkningen, vel halvparten var i arbeid i 2013. Blant disse nye var det særlig innvandrere fra Afrika og Asia etc. som sto svakt, og det var minst andel som gikk tidlig ut av AAP.

Om publikasjonen

Tittel

Fra stønad til arbeid?. Innvandrere med langvarig sykefravær, sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger

Ansvarlig

Arne Støttrup Andersen

Serie og -nummer

Rapporter 2018/25

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Arbeids- og sosialdepartementet

Emner

Sosiale forhold og kriminalitet, Arbeid og lønn, Trygd og stønad, Sysselsetting

ISBN (elektronisk)

978-82-537-9789-2

ISBN (trykt)

978-82-537-9788-5

ISSN

0806-2056

Antall sider

48

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt