Fortsatt færre oppklarte lovbrudd

Den lange trenden med nedgang i antall ferdig etterforskede lovbrudd flatet ut i 2018. Sammenlignet med den spesielle nedgangen i etterforskede lovbrudd året før er det i 2018 mer samsvar med antallet anmeldte lovbrudd samme år. Det er heller ikke en så gjennomgående nedgang for ulike politidistrikt og ulike lovbrudd som det var i 2017.

For hele landet ble 2 080 færre eiendomstyverier og 2 250 færre rusmiddellovbrudd rettslig avgjort enn året før. Samtidig ble 1 720 flere lovbrudd i lovbruddsgruppen vold- og mishandling og 830 flere seksuallovbrudd avgjort, en økning på henholdsvis 6 og 15 prosent.

Mens samtlige 12 politidistrikter i 2017 hadde færre etterforskede lovbrudd fra året før, var det i 2018 større geografisk variasjon. Det er fortsatt nedgang i syv distrikter, der Øst sto for den største nedgangen i antall etterforskede lovbrudd med 5 prosent; 1 870 færre. Av de øvrige fem distriktene hadde Oslo den klart største økningen på 5 prosent med 3 070 flere lovbrudd ferdig etterforsket, hvorav nærmere 300 av disse var for seksuallovbrudd.

Færre oppklarte og flere uoppklarte lovbrudd

I 2018 ble 141 000 lovbrudd oppklart, som er over 3 prosent færre enn året før og vi må tilbake til midten av 1990-tallet for å finne et lavere antall. Nedgangen i oppklarte lovbrudd i 2018 har sammenheng med 9 prosent færre oppklarte eiendomstyverier og 8 prosent færre oppklarte narkotikalovbrudd.

Antallet uoppklarte lovbrudd økte derimot med i underkant av 3 prosent. Det var blant annet 1 170 flere uoppklarte bedragerier og 730 flere uoppklarte brudd på våpen-, brann- og eksplosivlovgivning enn året før.

Færre siktede

Færre oppklarte lovbrudd i alt resulterte i over 4 prosent færre siktelser og siktede personer personer enn i 2017. Totalt var det 143 000 siktelser mot til sammen 70 500 personer i 2018, hvorav 48 000 av de siktede kun hadde én siktelse hver. Dette følger utviklingen over det siste tiåret med en betydelig nedgang i siktede personer siden toppåret i 2007, slik det er beskrevet tidligere. Utviklingen ser imidlertid ulik ut avhengig av de siktedes hovedlovbrudd.

For seksuallovbrudd har antall siktede økt med 66 prosent på ti år, fra 1 050 i 2008 til 1 740 i 2018. 

Flere etterforskede voldtekter

Totalt ble 6 490 seksuallovbrudd registrert som ferdig etterforsket i 2018. Mesteparten av den samlede økningen på 830 etterforskede seksuallovbrudd fra året før er saker om ulovlig pornografi eller overgrepsbilder av barn og ungdom under 18 år. 

Trenden med flere etterforskede voldtekter fortsetter i 2018. Som figur 2 viser ble 1 930 voldtekter avgjort i rettsapparatet i 2018, mot 1 240 ti år tidligere. Både oppklarte voldtekter og antallet personer siktet for disse har blitt flere i denne tiårsperioden. En økende andel av sakene forblir imidlertid uoppklarte, og er som oftest henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis.

Størst andel utenlandske statsborgere blant siktede vinningslovbrytere

Etter en betydelig økning i andelen siktede uten norsk statsborgerskap fram til 2013 har andelen ligget stabilt på rundt 23 prosent. Andelen endrer seg imidlertid ulikt for ulike lovbrudd. Som det framgår av figur 3 minsket andelen utlendinger blant siktede med eiendomstyveri som hovedlovbrudd fra en topp på 35 prosent i 2013 til 28 prosent i 2018. Samtidig økte andelen uten norsk statsborgerskap blant siktede for annet vinningslovbrudd, som blant annet inkluderer brudd på tolloven, fra 31 til 33 prosent. 

Færre siktede som ikke er bosatt i Norge

I tillegg til utenlandske statsborgerne som er registrert bosatt i Norge, er det også andre som oppholder seg i kortere eller lengre tid i landet. Dette kan være alt fra sesongarbeidere og turister, til asylsøkere og noen med ulovlig opphold. De siste årene har ikke-bosatte utlendinger minket mens bosatte utlendinger har økt i andel av siktede i alt.

Nedgangen i siktede som ikke er bosatt i Norge gjelder særlig for grupper av statsborgere der andelen ikke-bosatte siktede tidligere har vært særlig høy. For eksempel sank antallet siktede rumenere i alt fra 1 630 i 2013 til 870 i 2018. Det er også en nedgang for siktede nigerianske statsborgere, fra 415 til 50, i samme periode.

Økningen i antallet siktede syriske statsborgere, fra 120 i 2015 til 540 i 2018, gjenspeiler at det har blitt flere bosatte statsborgere fra Syria.