Flere over på sosialhjelp etter innstramming i AAP-regler

Publisert:

Til tross for at antallet nye sosialhjelpsmottakere gikk ned med 1 000 personer fra 2017 til 2018, økte gruppen som kom dit fra AAP-ordningen fra 7 300 til 9 100 personer.

19 prosent av alle nye sosialhjelpsmottakere i 2018 kom direkte fra AAP-ordningen. Det er en økning på fire prosentpoeng fra året før.

– Det er nærliggende å se dette i sammenheng både med den langvarige nedgangen i AAP-tallene og i de skjerpede AAP-reglene som trådte i kraft ved inngangen til 2018, sier Harald Tønseth ved Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk.

Denne gruppen av nye sosialhjelpsmottakere inkluderer de som gikk helt ut av AAP i 2017 og over på sosialhjelp i 2018. Gruppen inkluderer også de som klarte seg med AAP i 2017, men som mottok både AAP og sosialhjelp i 2018.

Tabell: Nye sosialhjelpsmottakere i 2018, og antall av disse som mottok AAP året før. Alle kommuner

Til tabellen

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse fra NAV som kan gis til personer med redusert arbeidsevne, men som har en viss mulighet for å komme i arbeid. Blant de nå skjerpede vilkårene er det spesielt muligheten til å få forlenget AAP utover ordinær periode som fikk effekt allerede i 2018. Effekten av øvrige innstramminger i adgangen vil først slå inn senere.

Det har vært usikkerhet knyttet til hva innstrammingene betyr for pågangen på andre offentlige ytelser, og spesielt på sosialhjelpsbehovet.

– Av i alt 47 500 nye sosialhjelpsmottakere i 2018, var 9 100 AAP-mottakere året før. 3 500 av disse, eller 38 prosent, var nå blitt sambrukere av AAP og sosialhjelp, det vil si at de fortsatt mottok AAP ved sin siste sosialhjelpsutbetaling i 2018. Dette viser at et betydelig antall AAP-mottakere var i en mer utsatt økonomisk situasjon i 2018 enn året før, og derfor avhengig av sosialhjelp som supplement til AAP, sier Tønseth.

Han påpeker at et økt innslag av tidligere AAP-brukere vil innebære en gradvis dreining av hele «sosialhjelpsbefolkningen», ettersom disse to gruppene i utgangspunktet har ganske ulike trekk.

Fallende trend i antall AAP-mottakere siden 2011

Antall AAP-mottakere ble fra ett toppunkt i 2011 på 180 000 personer redusert med omtrent 5 000 per år til og med 2017. Etter at vilkårene for å motta AAP ble skjerpet fra 1.1.2018, har den fallende tendensen blitt forsterket. Antall mottakere i slutten av 2018 var 20 000 personer lavere enn i begynnelsen av 2017.

Flere menn og færre unge nye sosialhjelpsmottakere

– Nye sosialhjelpsmottakere som kommer fra AAP skiller seg på mange måter fra andre nye sosialhjelpsmottakere. De fleste av disse forskjellene er det nærliggende å se i sammenheng med AAP-ordningen i seg selv, påpeker Tønseth.

I AAP-ordningen finner vi en klar overrepresentasjon av kvinner, og relativt få personer under 30 år. Det er imidlertid ubetydelig flere kvinner enn menn blant dem som rekrutteres til sosialhjelp fra AAP. Menn utgjorde for øvrig 55 prosent av samtlige nye sosialhjelpsmottakere i 2018.

– Antallet kvinner i forhold til menn som kommer fra AAP til sosialhjelp, er lavere enn det kvinneandelen på 59 prosent blant AAP-mottakerne skulle tilsi. Vi ser altså, som i andre demografiske grupper, også her en tendens til at menn i relativt større grad havner på sosialhjelp, sier Tønseth.

Samtidig var det forholdsvis færre unge som kom til sosialhjelp fra AAP i 2018. 28 prosent av dem som kom veien via AAP til sosialhjelp var i alderen 18-29 år, mens personer i denne aldersgruppen utgjorde 40 prosent av alle nye mottakere. Dette forholdet henger sammen med at personer i alderen 18-29 år kun utgjorde 21 prosent av alle mottakere av AAP.

Figur 1 Hovedinntektskilde for nye sosialhjelpsmottakere 2018 og for nye mottakere som i 2017 mottok AAP. Prosent

Nye mottakere i alt Nye mottakere som i 2017 mottok AAP
Arbeidsinntekt 13.4 6.5
Ektefelle/samboers arbeidsinntekt 1.3 1.3
Lønn arbeidsmarkedstiltak 2.4 2.7
Trygd/ pensjon 26.7 44.4
Stipend/ lån 3.2 0.5
Sosialhjelp 37.8 36.7
Kvalifiseringsstønad 1.3 0.9
Introduksjonsstønad 6.5 0.1
Annen inntekt 7.4 7

Innvandrere utgjorde 38 prosent av alle nye sosialhjelpsmottakere i 2018, men bare 19 prosent av de med AAP året før.

– Dette er på nivå med innslaget av innvandrere på AAP generelt. Den forholdsvis lave innvandrerandelen blant AAP-mottakere bidrar også til å forklare hvorfor så få av dem som havner på sosialhjelp etter AAP, får introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere som ny hovedinntekt, sier Tønseth.

Av innvandrerne som kommer til sosialhjelp fra AAP, er det ellers en større andel med europeisk landbakgrunn enn blant innvandrerne som får sosialhjelp uten å ha vært på AAP først.

Kommunale forskjeller

Den økte rekrutteringen fra AAP til sosialhjelp skjer med ulik styrke fra en kommune til en annen. Tallene fra kommuner med høyt innbyggertall viser spredning fra 10 til 30 prosent i innslaget av tidligere AAP-ere blant nye mottakere.

Dersom vi ser på kommuner med mer enn 200 nye sosialhjelpsmottakere i 2018, var det størst pågang fra de som tidligere hadde AAP i Kongsberg, Tromsø og Askøy. Rundt 30 prosent av de nye sosialhjelpsmottakerne i disse kommunene var på AAP året før.

I den andre enden var tilsvarende andel bare på 12 prosent i Stavanger, og enda lavere i kommunene Nittedal, Gjøvik og Lørenskog. Bergen, Oslo og Trondheim lå for øvrig alle rundt landsgjennomsnittet på 19 prosent som mottok AAP i 2017 blant nye sosialhjelpsmottakere i 2018.

Det varierer også hvor avhengige de som kommer fra AAP blir av sosialhjelpen, forklarer Tønseth.

– I noen større kommuner har halvparten i gruppen som kommer fra AAP sosialhjelp som sin hovedinntekt, mens det i andre kommuner bare gjelder én av fire. Innslaget av personer med lønnsinntekt, og dermed kortere vei til selvforsørging, varierer også en del.

– Det at flere har trygdeytelser som sin viktigste inntekt, kan føre til at andelen sosialhjelpsmottakere med lønnsinntekt blir enda lavere fremover, sier Tønseth.

Faktaside

Kontakt