5 500 år ubetinget fengsel

Det ble registrert nesten 10 900 rettskraftige dommer på ubetinget fengsel i 2016, viser nye tall fra statistikken Straffereaksjoner.

Omtrent halvparten av de ubetingede fengselsdommene var på under to måneder, mens gjennomsnittet var på litt over seks måneder. Samlet ble det idømt to millioner dager, eller litt over 5 500 år, ubetinget fengsel i saker registrert i 2016.

Det samlede omfanget idømt ubetinget fengsel i 2016 er dermed omtrent like stort som i de tre foregående årene, slik det framgår av figur 1. Det er også noe større enn årene 2010–2012. Og det er vesentlig større enn for årene 2006–2009, da omfanget lå på nærmere 1,5 millioner dager. Omregnet til år ble det i 2006 gitt 4 500 år ubetinget fengsel. Regnes mengden idømt ubetinget fengsel i forhold til innbyggertallet, er imidlertid det historiske toppåret fremdeles 2005.

Straffeutmåling påvirkes av mange forhold

Antallet ubetingede dommer har vært relativt stabilt i perioden 2006–2016 , noe som innebærer at lengden på dommene i snitt har steget betydelig.

Det er imidlertid ikke mulig med utgangspunkt i SSBs statistikk over straffereaksjoner å si sikkert om, eller i hvilken grad, det er straffeskjerpelser eller endringer i selve straffesakene (antall lovbrudd per dom, lovbruddenes alvorlighet, skjerpende omstendigheter, etc.) som har ført til økningen i idømt fengselsstraff. Statistikkene kan imidlertid brukes til å beskrive den totale mengden av fengselsstraff, og fordelingene på hovedlovbruddene gir oss et overblikk over hvilke grupper og typer av lovbrudd som i hovedsak kan knyttes til økningen i det siste tiåret.

Det er, slik vi ser i figur 1, dommer hvor hovedlovbruddet var vold og mishandling og seksuallovbrudd som står for de klart største delene av økningen siden 2006. Hver av disse to lovbruddsgruppene økte med rundt 130 000 flere dager ubetinget fengsel i tiårsperioden. Lovbruddsgruppen med størst økning etter disse to er orden- og integritetskrenkelser, fulgt av rusmiddellovbrudd og annet vinningslovbrudd.

Fremdeles mye fengselsstraff for narkotikaomsetning

For perioden tilbake til 2002 har rusmiddellovbrudd vært den hovedlovbruddsgruppen som har stått for den klart største andelen av den totale mengden idømt ubetinget fengsel, og i 2016 utgjorde denne lovbruddsgruppen 30 prosent.

Endringer i antallet dommer for grov narkotikaovertredelse står for mye av de årlige svingningene i mengden idømt fengsel, men både antallet dommer og mengden idømt fengsel er relativt likt i 2006 og 2016. Av den samlede mengden ubetinget fengsel idømt for rusmiddellovbrudd i 2016 er rundt tre firedeler gitt for grov narkotikaovertredelse, som vist i figur 2.

Mer idømt fengsel for vold og mishandling

Ubetingede dommer der vold og mishandling var hovedlovbrudd er den gruppen som har hatt størst økning i samlet mengde idømt ubetinget fengsel siden 2006, og utgjør 29 prosent av den totale mengden i 2016. Innad i lovbruddsgruppen fordeler størsteparten av denne straffen seg mellom lovbruddstypene kroppsskade, drap og drapsforsøk, samt mishandling i nære relasjoner.

Endringene siste tiår innen denne lovbruddsgruppen er som det framgår av figur 3, preget av at mishandling i nære relasjoner ble innført som en ny straffebestemmelse i 2006. Den nye måten disse typene voldslovbrudd registreres på, er i seg selv av betydning for utviklingen til de andre typene av voldslovbrudd i reaksjonsstatistikken. Straffeforfølgelsen av mishandling i nære relasjoner ser også ut til å ha vært sentralt for økningen i det totale omfang av idømt fengselsstraff for lovbruddsgruppen vold og mishandling – da særlig i 2010 og de etterfølgende årene.

Stor økning i utmålt fengselsstraff per voldtektsdom

Ubetingede dommer der seksuallovbrudd var hovedlovbrudd, sto for omtrent 14 prosent av den totale mengden idømt ubetinget fengsel i 2016. Innen denne lovbruddsgruppen gis det absolutt meste av mengden fengselsstraff for de typer av seksuallovbrudd som i dag er klassifisert som voldtekt. Den samlede mengden idømt ubetinget fengsel for voldtekt økte med 79 prosent fra 2006 til 2016, mens antallet ubetingede fengselsdommer nesten er likt: i overkant av 160 begge årene.

Spesiell økning i straff for retur etter utvisning

Dommer der ordens- og integritetskrenkelser var hovedlovbrudd er den gruppen med relativt størst økning i mengden idømt ubetinget fengsel – sett i forhold til utgangspunktet i 2006. Dette er nesten utelukkende et resultat av økningen i mengden fengselsstraff for brudd på innreiseforbud etter utlendingsrettslig utvisning.

På grunn av et økende antall dommer siden 2009 og en markant økning i gjennomsnittlig utmålt straff fra 2014, økte mengden idømt ubetinget fengsel i saker med brudd på innreiseforbud som hovedlovbrudd fra under 1 000 dager årlig før 2009 til over 74 000 dager i 2016. Noe av denne økningen må ses i sammenheng med endret straffebestemmelse i 2014 og ny lovbruddsinndeling fra 2015.

Nedgang i antallet dommer for tyveri

For tyverier peker pilen i motsatt retning enn for totalen. Ubetingede dommer der eiendomstyveri var hovedlovbruddet sto for omtrent 9 prosent av den totale mengden idømt ubetinget fengsel i 2016. Det er en lavere andel enn noe annet år i perioden 2002-2016, hvor den var 19 prosent i 2002 og 15 prosent så sent som i 2013. Nedgangen i den totale mengden idømt ubetinget fengsel for tyveri er et resultat av at antallet ubetingede fengselsdommer for slike lovbrudd har minsket med hele 40 prosent siden 2006, en utvikling som har sammenheng med den store nedgangen i anmeldte så vel som oppklarte tyverier under denne perioden.