395182
/inntekt-og-forbruk/statistikker/selvangivelse/aar
395182
statistikk
2019-11-27T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Inntekt og forbruk;Svalbard
no
selvangivelse, Skattestatistikk for personer, selvangivelse, skatteligning, personinntekt, lønnsinntekt, skattepliktige inntekter, kapitalinntekt, inntektsfradrag, skatt, gjeld, formue, bankinnskudd, aksjeutbytte, eiendommer i utlandet, bruttoinntekt, formuesskatt, toppskatt, restskatt, BSU (boligsparing for ungdom).Inntekt og formue , Skatt for personer, Inntekt og forbruk, Inntekt og forbruk, Svalbard
true

Skattestatistikk for personer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

132 300

gjennomsnittlig fastsatt skatt for personer med beløp i kroner

Skattestatistikk for bosatte personer 17 år og eldre
2018Prosentvis endring i gjennomsnitt
Antall personer med beløpGjennomsnitt for personer med beløp (kr)2017 - 20182013 - 2018
Bruttoinntekt4 221 389471 7003,114,7
Toppskatt-/trinnskattegrunnlag4 075 406455 7003,314,5
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 098 390365 0003,318,0
Skattepliktig bruttoformue4 220 0471 269 5000,433,5
Gjeld3 139 8831 117 2003,421,6
 
Trinnskatt3 732 53017 00023,2.
Formueskatt511 54230 000-1,033,9
Fastsatt skatt3 792 038132 3003,414,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt

Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
20172018
Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreBosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreGjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
 
Toppskatt-/trinnskattegrunnlag4 036 6151 780 9174 075 4061 857 152455 700
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 062 3711 434 9554 098 3901 496 078365 000
Personinntekt lønn3 084 8981 335 8723 102 9321 392 083448 600
Personinntekt pensjoner998 282279 9331 014 213293 799289 700
Personinntekt uføretrygd387 36489 786398 25594 843238 100
Personinntekt fiske og fangst11 4436 07211 3046 578581 900
Personinntekt fra annen næring244 29572 525239 69173 642307 200
 
Skatt formue kommune498 04012 441511 53812 63924 700
Skatt inntekt kommune og fylke3 710 075177 8163 737 242187 04850 000
 
Skatt formue stat497 4642 665510 9492 7045 300
Toppskatt.....
Trinnskatt3 556 95749 8783 579 29161 96817 300
Fellesskatt3 709 596117 5173 737 163110 67329 600
 
Medlemsavgift til folketrygden3 846 287138 2363 891 192144 06037 000
Forsinkelsesavgift:::::
Tilleggsskatt:::::
 
Finnmarksfradrag68 90191968 79593913 600
Fradrag for boligsparing361 0081 267359 4321 3043 600
Skattebegrensning12 87528110 65923421 900
Skattefradrag for alderspensjonister845 35713 457859 18613 45015 700
Fradrag for utenlandsskatt20 6751 59020 3411 48072 800
 
Fastsatt skatt3 759 300480 8143 792 038501 606132 300
Antall personer4 232 5134 232 5134 268 8754 268 8754 268 875

Tabell 2 
Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt

Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
20172018
Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Gjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
Bruttoinntekt4 181 7741 913 0354 221 3891 991 185471 700
Personinntekt lønn3 084 8981 335 8723 102 9321 392 083448 600
¬ Lønn og honorarer2 940 7581 231 7822 970 0091 292 321435 100
¬ Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 892 7005 4341 927 6555 4392 800
¬ Fri bil79 3105 90483 5506 08472 800
¬ Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon772 7833 125792 8993 2954 200
¬ Dagpenger146 11513 498120 60510 61888 000
¬ Arbeidsavklaringspenger189 54233 713180 75332 059177 400
 
Personinntekt pensjoner998 282279 9331 014 213293 799289 700
¬ Alderspensjon fra folketrygden869 889202 548889 334212 125238 500
¬ Avtalefestet pensjon, offentlig sektor34 5716 95136 1827 482206 800
¬ Avtalefestet pensjon, privat sektor66 5853 45275 7473 96552 400
 
Personinntekt uføretrygd387 36489 786398 25594 843238 100
 
Næringsinntekt271 01384 409266 14286 554325 200
 
Kapitalinntekter4 127 692118 4504 168 410119 22428 600
¬ Renteinntekter4 115 81512 0754 155 02312 9333 100
¬ Skattepliktig utbytte368 12256 010363 75060 621166 700
¬ Skattefritt utbytte og gevinst488 6442 319458 4981 7933 900
¬ Skattepliktig gevinst ved salg av verdipapir268 92119 292233 71418 41378 800
 
Inntektsfradrag4 107 395506 6074 082 655511 945125 400
¬ Minstefradrag3 981 367331 9243 818 881332 63887 100
¬ Reiseutgifter280 1594 873279 3734 96817 800
¬ Renteutgifter3 009 56799 8023 042 423103 49934 000
¬ Tap ved salg av verdipapirer114 3087 895127 7297 11655 700
 
Særfradrag166 7576 256159 4146 10538 300
 
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 062 3711 434 9554 098 3901 496 078365 000
 
Antall personer4 232 5134 232 5134 268 8754 268 8754 268 875

Tabell 3 
Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.

Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.
20172018
Antall personer med beløpMillioner kronerAntall personer med beløpMillioner kronerGjennomsnitt for personer med beløp (kr)
1Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto.
Skattepliktig bruttoformue4 179 7535 284 2404 220 0475 357 2291 269 500
 
Skattepliktig bruttofinanskapital4 169 5262 743 7944 210 6172 748 322652 700
Bankinnskudd4 163 3791 184 5824 205 3721 237 223294 200
Andeler i verdipapirfond1960 406145 439888 261113 473127 700
Aksjesparekonto1206 16377 834382 755104 278272 400
Aksjer og verdipapirer1564 7541 155 684557 5491 155 6182 072 700
 
Skattepliktig realkapital2 907 1682 540 4462 936 7962 608 908888 400
Skatteverdi av primærbolig2 270 6071 498 0402 301 2281 530 980665 300
Skatteverdi av sekundærbolig301 452598 884319 337642 2912 011 300
 
Gjeld3 104 2433 354 0683 139 8833 507 8821 117 200
Skattepliktig nettoformue4 199 2091 930 1724 238 9571 849 347436 300
 
Antall personer4 232 5134 232 5134 268 8754 268 8754 268 875

Om statistikken

Statistikk for personer gir en oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag og skattepliktig formue, samt skatter og skattefradrag for personer med et skatteforhold til Norge. Statistikken bygger på uttrekk av data fra Skatteetaten.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Sum forskudd

Summen av avregnet forskuddstrekk, avregnet forskuddsskatt og betalt tilleggsforskudd.

Fastsatt skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skatt til gode

Differansen når sum forskudd overstiger sum beregnet skatt.

Restskatt

Differansen når sum beregnet skatt overstiger sum forskudd. Frafalt restskatt er inkludert.

Frafalt restskatt

Restskatt som ikke kreves innbetalt. Frem til og med inntektsåret 1999 ble restskatt under 300 kroner ikke krevd innbetalt. Denne grensen ble endret til 100 kroner fra inntektsåret 2000.

Rentetillegg

Renter på restskatt.

Rentegodtgjørelse

Renter på overskytende forskudd.

Skattefradrag på pensjonsinntekt

Fra og med 2011 ble det innført skattefradrag på pensjonsinntekt. Samtidig ble særfradrag for alder fjernet.

Trinnskattegrunnlag

Trinnskattegrunnlaget omfatter personinntekt fra lønnet arbeid, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner. Grunnlag for trinnskatt.

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

De enkelte inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgiften til folketrygden er oppgitt med brutto beløp, dvs. før fradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra.

I noen tilfeller vil  ektefeller med felles skattefastsettelse bli slått sammen til én enhet (teller som én skattyter). I slike tilfeller er dette spesielt oppgitt i tabell eller figur.

Medianinntekt

Det inntektsbeløpet som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekta.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Lønn og honorarer

Utbetalt kontantytelse til arbeidstaker, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter gjennom et kalenderår.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Skattepliktig nettoformue

Nettoformue er skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld.

Skattepliktig realkapital

Omfatter faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre.

Formuesverdi av boligeiendom

Fra og med 2010 ble det nye regler for bestemmelse av formuesverdi på boligeiendom. Fra 2010 skiller statistikken på ligningsverdi på primær og sekundærbolig.

Skattepliktig bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Statistikken omhandler skattepliktige inntekter, samt skjermet (skattefritt) utbytte og gevinst. Størrelsen på beløpene er derfor fastsatt av skattereglene som gjelder til enhver tid.

 

Standard klassifikasjoner

Statistikken gjelder bosatte personer 17 år og eldre per 31.12 i inntektsåret.

Skattekommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Bostedskommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Alder er satt lik tallet på fylte år ved utgangen av inntektsåret.

Sivilstand er registrert sivilstand ved utgangen av inntektsåret.

Det blir skilt mellom ni ulike grupper av sivilstand. Dette er ugift, gift, separert, skilt, enke/enkemann, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner er slått sammen til respektive gift, separert, skilt og enke/enkemann.

Sosioøkonomisk status

En person blir klassifisert som yrkesaktiv dersom lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

For å bli klassifisert som selvstendig i jord-, skogbruk og fiske, må sum næringsinntekt være større enn lønn, og større enn pensjonen. Samtidig må næringsinntekt fra jord-, skogbruk og fiske være større enn næringsinntekt fra andre næringer. Tilsvarende gjelder for å bli klassifisert som næringsdrivende i andre næringer. Denne gruppen er tilnærmet lik Statistisk sentralbyrås Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (SNS 5/84).

I gruppa pensjonister og trygdede inngår personer som har pensjon større enn lønn eller næringsinntekt. Denne gruppa omfatter også personer som ikke er folketrygdpensjonister.

Gruppa "andre" er ei restgruppe som har lønn og/eller næringsinntekt som er mindre enn minsteytelsen fra folketrygden. Dette kan være studenter, personer med kapitalinntekter uten lønn-/næringsinntekter og ektefeller uten lønns- og/eller næringsinntekt.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet, fylker, kommuner og bydeler.

Hyppighet og aktualitet

Årlig, foreløpige og endelige tall. Frigis 4.kvartal i året etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Ingen.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ligningsregisteret slik det overføres fra Skattedirektoratet blir lagret. I tillegg lagres de bearbeidede statistikkfilene. Alle filene fra skattestatistikk for personer og Lønns- og trekkoppgaven (LTO) fra 1993 og ligningsregisteret fra 1967 har blitt lagret.

 

 

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer, med oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue, gjeld og fastsatt skatt for personer med skatteplikt i Norge. Statistikken gir summer, gjennomsnittstall og antall personer med ulike skatter, inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld. Statistikken er et viktig grunnlag for Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk.

Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av diverse endringer i skattereglene. Statistikken benyttes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag for Finansdepartementet.

Sammen med skattestatistikk for selskaper, blir skattestatistikken for personer også presentert i et eget kapittel i statsbudsjettet hvert år (St.prp. nr 1).

Statistisk sentralbyrå har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid for SSB og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet.

Fra og med inntektsåret 1993 gikk alle likningskontorene over til bruk av IT i likningsbehandlingen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen ble tilgjengelig på elektronisk form. Statistisk sentralbyrå innhenter årlig uttrekk fra Skattedirektoratet etter ordinær likning i oktober året etter likningsåret. For tidligere år hadde Statistisk sentralbyrå bare opplysninger fra et lite utvalg av husholdninger, der det ble innhentet opplysninger fra den personlige selvangivelsen. Fra og med 2004 ble husholdningsstatistikken også publisert for hele befolkningen.

 

 

Brukere og bruksområder

Sentral bruker er Finansdepartementet som benytter mye statistikk fra kilden til analyser av regelendringer og provenyberegninger. Andre departement, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, private foretak og privatpersoner er også flittige brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer viser skattepliktig inntekt, inntektsfradrag, formue, gjeld, utlignede skatter og fradrag og nedsettelser i skatt for personer. Denne statistikken inngår også i andre statistikker i Statistisk sentralbyrå:

Inntektsstatistikk for husholdninger ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus )

Inntekter, personlig næringsdrivende ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifpn )

I tillegg inngår opplysninger fra skattestatistikken i en rekke andre undersøkelser, som for eksempel

  • Levekårsundersøkelsen
  • Helseundersøkelsen
  • Folke- og boligtellingene
  • Forbruksundersøkelsen
  • Boforholdsundersøkelsen

Lovhjemmel

Statistikklovens §§ 2-1, 3.2.

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Skattestatistikk for personer er en totaltelling og bygger på oppgaver fra den ordinære fastsettingen av formues- og inntektsskatt. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer 13 år og eldre med et skatteforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen skattemelding. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes skattemelding.

Statistikken omfatter alle individer i skattefastsettingen, også de som er bosatt utenfor landet og som har et skatteforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

For inntektsårene 2003-2008 og 2010 ble statistikk for lønnstakere og pensjonister frigitt i juni. Resten av de forskuddspliktige får skatteoppgjøret til høsten. Dette gjelder næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister som er gift med næringsdrivende, samt lønnstakere og pensjonister med mer kompliserte skatteforhold. Fra og med inntektsåret 2011 er det løpende skatteoppgjør gjennom sommeren, og frigiving av skattestatistikk for lønnstakere og pensjonister i juni opphører. Fra og med innteksåret 2011 blir det frigitt foreløpige tall over skattepliktig lønn og andre ytelser fra arbeidsgiver som er grunnlag for den personlige skattemeldingen. Denne statistikken omfatter ikke skattepliktige kapital- og næringsinntekter.

I sammenheng med publisering av statistikken, blir populasjonen ofte avgrenset til personer 17 år og eldre som er registrert  bosatt i landet per 31.12 i inntektsåret. Skillet ved 17 år er satt fordi en fra fylte 17 år normalt skal føre selvangivelse. Alle personer bosatt i landet er inkludert i skattestatistikken for personer, uavhengig av om de har levert selvangivelse eller ikke.

Datakilder og utvalg

Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Ligningsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge.

Demografiske opplysninger  er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.

Fra og med 2009 ble skatteoppgjøret og skattestatistikk for personer, inntekt og formue slått sammen til én statistikk med felles publisering.

For inntektsårene 2010 til 2014 ble LTO også publisert under dette produktet. Fra inntektsåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra skattemeldingsopplysningene i SL.

Skattestatistikk for personer er en totaltelling og omfatter alle personer med et skatteforhold til Norge.

Tidligere frigivinger:

Skattestatistikk - arkiv

http://www.ssb.no/selvangivelse/

http://www.ssb.no/lonnltreg

 

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Ligningsregisteret blir innhentet på elektronisk form året etter inntektsåret.

SL blir hentet inn på elektronisk form fra Skattedirektoratet på samme tidspunkt som ligningsregisteret.

I Statistisk sentralbyrå blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. Det blir foretatt flytting av beløp mellom poster dersom det er mulig for å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet. Det blir kontrollert at summen av delposter stemmer med hovedpostene fra skattemeldingen. Makrotall fra skattestatistikken blir til slutt sammenlignet med den summariske oversikten til Skattedirektoratet for å avdekke eventuelle store avvik.

På grunn av størrelsen til datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og antall beløpsfelt, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare er oppgitt i dette uttrekket fra Skattedirektoratet. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Statistikken gir oversikt over antall personer med ulike beløpsfelt, og sum, gjennomsnitt og median for de ulike postene. Det blir også laget tabeller på inntekt, formue og skatt etter intervall, desiler og kvartiler.

Alle gjennomsnitt er avrundet til nærmeste 100 kroner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene blir lagret og publisert på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ligningsregisteret er sammenlignbart tilbake til 1948. For tidligere år skilles det ikke mellom forskuddspliktige og etterskuddspliktige. Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.

Det har vært noen endringer i inndelingen av postene i skattemeldingen. Endringene i skattesystemet reflekteres i datagrunnlaget og påvirker sammenhengen over flere år.

Verdipapirfond og aksjesparekonto:
Fram til 2015 ble formue i fond delt to deler i skattemeldingen: "4.1.4 andeler i aksjefond", der alle fond med minst én aksje inngikk og "4.1.5 andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond", der alle fond uten noen aksjer inngikk. I 2016 ble disse slått sammen til "4.1.4 andeler i verdipapirfond". I 2017 ble posten delt i "4.1.4 andeler i verdipapirfond - aksjedel" og "4.1.5 andeler i verdipapirfond - rentedel" grunnet innføring av verdsettingsrabatt på aksjedelen av verdipapirfond.

Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innefor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto.

Flere detaljer om ulike endringer er dokumentert i notat nr. 99/13 Selvangivelsesstatistikk 1993-1996.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En mulig feilkilde er feilrapportering fra oppgavegiver til skattemyndighetene. Det vil si at personer fører opp feil beløp for inntekt, formue eller fradrag i skattemeldingen og i underliggende regnskapsskjemaer, eller at beløpene blir plassert på feil sted i skjemaet. Dette vil i de aller fleste tilfellene bli oppdaget og rettet opp av skattekontoret.

Det blir utført kontroller i datamaterialet for å avdekke manglende konsistens mellom skattene og beregningsgrunnlagene for skatt. På grunn av datamaterialets store omfang er det ikke mulig å avdekke alle slike feil for den enkelte person.

Fra og med skattefastsettingsåret 2003 har SSB innhentet dataene i forbindelse med at skattelistene legges ut. Nytt fra 2003 var også at skattemelding for forskuddspliktige som driver næring kan endres frem til mai året etter ordinær ligning. De publiserte tallene tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret på et senere tidspunkt på grunn av klager eller at skattemyndighetene selv oppdager feil og mangler. For inntektsåret 2002 og tidligere ble uttrekket tatt i november slik at en del klager var behandlet.

 

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB