SSB måler utviklingen i prisene på varer og tjenester vi som forbrukere kjøper i Konsumprisindeksen (KPI). I KPI kan vi skille ut en egen delindeks som måler prisutviklingen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, altså varene vi for det meste kjøper i dagligvarebutikkene.
Denne prisindeksen er basert på et representativt utvalg av butikker der alle dagligvarekjedene er representert. Hver måned mottar SSB over 2,5 millioner prisobservasjoner fra dagligvarekjedene via strekkodedata.
Strekkodedata genereres i butikkene ved salgstidspunktet når varen skannes i kassen. Dataene inneholder blant annet informasjon om transaksjonspris, omsatt mengde, utsalgssted, periode og en kort varebeskrivelse. På denne måten kan så å si alle kjøp av mat og drikke brukes til å beregne prisutviklingen.
Prisen som registreres i SSBs datagrunnlag er en beregnet gjennomsnittspris per vare per butikk. Denne prisen framkommer ved å dele omsetningsbeløpet på omsatt mengde for hver vare. De tre første fulle ukene av måneden er inkludert i beregningene. Tilbudskampanjer og eventuelle kvantumsrabatter vil dermed bli registrert i denne beregnede prisen.
Prisindeksen for matvarer er en av de viktigste delindeksene i KPI, ettersom mat er noe vi bruker en betydelig andel av budsjettet vårt på. Varegruppen matvarer og alkoholfrie drikkevarer utgjør nesten 13 prosent av total KPI, målt ved vektene som brukes til å regne ut den samlede indeksen.
Finn prisutviklingen på detaljerte matvaregrupper
Prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er bygd opp av 119 svært detaljerte varegrupper, for eksempel melk, mel eller epler.
I prisindeksen kan du også finne prisutviklingen på disse gruppene, ikke bare mat- og drikkevarer samlet. Følg lenken til statistikkbanken under for å finne tall på prisutvikling for ulike grupper av mat- og drikkevarer.
Tabell 03013: Konsumprisindeks, etter konsumgruppe (2015=100)
Varer vektes etter hvor mye de kjøpes
I hver av disse varegruppene befinner det seg svært mange ulike typer varer, for eksempel type melk og type epler. I prisindeksberegningene sammenligner vi priser på identiske varer mellom ulike perioder. Selve strekkoden, også kalt GTIN-kode - «Global Trade Item Number» – en nummerkode som gir unik identifikasjon av et produkt. EAN «International Article Number» er en annen likestilt betegnelse., sikrer at det er helt like varer som sammenlignes.
Med bruk av strekkodedata vil vi også ha mulighet til å I beregningene av KPI, når ulike priser på varer skal slås sammen, kan varene få ulik betydning ut fra hvor viktige de er i forbruket til de private husholdningene. sammen basert på hvor mye de kjøpes. Det å fange opp kontinuerlige endringer i forbruksmønsteret og varespekteret gir presise prismålinger og dermed en indeks av god kvalitet.
I 2021 endret SSB beregningsmetoden på detaljert nivå for prisindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer til en såkalt multilateral indeksmetode, som i motsetning til tradisjonelle indeksmetoder bruker data fra mer enn to perioder. For mer informasjon om beregningene på detaljert nivå, se Ny beregningsmetode for prisindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI.
Multilateral beregningsmetode muliggjør vekting av varer etter det løpende omsetningsmønsteret samtidig som skjevheter i prisindeksen unngås. Dette betyr at det folk flest kjøper er det som til enhver tid vektlegges mest i de detaljerte varegruppene. Les mer om multilaterale metoder og bruk av strekkodedata i matvareindeksen i KPI: Hvordan utnytte store datamengder i KPI.
Fra detaljerte grupper til ett gjennomsnittstall
Prisindeksene for detaljerte grupper, for eksempel prisindeksen for melk, består av alle prisobservasjonene for ulike varianter av melk - slik som for eksempel H-melk 1 liter, lettmelk 1 liter. Disse detaljerte prisindeksene vil deretter bli vektet sammen med andre, tilsvarende prisindekser til en mer aggregert indeks basert på faste, årlige omsetningsandeler.
I vårt eksempel vil prisindeksen for melk vektes sammen med blant annet indeks for yoghurt og indeks for fløte til en aggregert prisindeks for melk, yoghurt og fløte. Disse indeksene vil igjen slås sammen til indekser på enda høyere nivåer: I vårt tilfelle til et nivå for melk, ost og egg som deretter slås sammen med blant annet indeksen for frukt og indeksen for fisk til selve indeksen for matvarer.
Prisindeksene vektes sammen ved hjelp av faste utgiftsandeler basert på tall for konsumet i husholdningene, slik det fremkommer av nasjonalregnskapet som er den primære vektkilden i KPI. Disse vektene endres i januar hvert år. Indeksene kjedes sammen med indeksene for en referanseperiode for å lage sammenhengende serier over tid.
