Utgiftsandelen til mat og drikke høyest i lavinntektsland

International Comparison Program (ICP) er et av verdens største internasjonale statistikksamarbeid, hvor 176 land deltok i 2017. Dette globale initiativet kartlegger og sammenlikner inntekt, pris og forbruk i deltakerlandene. I lys av korona situasjonen kan resultatene fra 2017 være en bra referanse for hvordan verdensøkonomien var før pandemien. I tillegg er hensikten å prisnivåjusterte inntektsstørrelser som for eksempel BNP og personlig konsum. I internasjonale sammenlikninger er dette nødvendig for å unngå at land med høyt prisnivå får overvurdert sine tall i forhold til land med lavt prisnivå. ICP-tallene vi refererer til i denne artikkelen, er dermed justert for prisnivåforskjeller.

Høyinntektsland brukte mest på «Bolig, lys og brensel»

ICP-rapporten klassifiserer landene etter inntektskategorier. I 2017 bodde 17 prosent av verdens befolkning i høyinntektsland, kategorien som Norge tilhører. Nesten 40 prosent av verdens befolkning tilhørte nedre middelsinntektsland. Landene som er klassifisert som lavinntektsland utgjør bare 8 prosent av verdens befolkning.

Figur 1 viser husholdningenes forbruksutgifter fordelt på konsumgrupper og etter landenes inntektskategorier. Tallene viser at høyinntektslandene brukte mest på «bolig, lys og brensel», «helsepleie» og «andre varer og tjenester». Bolig, lys og brensel omfatter først og fremst tjenester som husleie, vedlikehold og reparasjon, kommunale gebyr og elektrisitet og annen oppvarming. Kjøp av bolig betraktes som en investering og inngår ikke i husholdningenes forbruk. Andre varer og tjenester inkluderer blant andre personlig pleie, forsikring, banktjenester og barnepass.

Husholdninger i lavinntektslandene brukte mest på «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer», «bolig, lys og brensel» og «utdanning». Figuren viser også at uavhengig av landenes inntektskategori, utgjorde «bolig, lys og brensel» en stor utgiftspost for husholdningene i 2017.

Økonomisk teori sier at lavinntektsfamilier brukte mer av budsjettet på basisbehov som mat, klær og bolig. Når inntekten øker, endres forbruket fra hovedsakelig basisbehov til å inkludere goder og tjenester som reise, rekreasjon, kulturelle aktiviteter og luksusvarer.

Når vi ser på utgiftsandelen brukt på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, var den generelt høy i land klassifisert som lavinntekt. I gjennomsnitt var utgiftsandelen til matvarer og alkoholfrie drikkevarer i lavinntektsland 27 prosent, mens gjennomsnittet for høyinntektsland bare var 8 prosent. Den høyeste utgiftsandelen hadde Guinea-Bissau hvor nesten halvparten av de samlede utgiftene gikk til forbruk av matvarer og alkoholfrie drikkevarer, mens Sør-Korea lå lavest med bare rundt 4 prosent. De øvre middels-inntektslandene Kina og Russland brukte henholdsvis rundt 9 og 13 prosent av utgiftene på denne konsumgruppen og USA brukte rundt 6 prosent. Snittet for de nordiske landene var 8 prosent i 2017. 

Utgifter til kultur og fritid viktig i høyinntektsland

Resultatene viser at høyinntektsland brukte en relativt høy andel av de totale forbruksutgiftene på varer og tjenester knyttet til kultur og fritid, samt restauranter og hoteller i 2017. Kultur og fritid er en svært sammensatt gruppe og favner alt fra audiovisuelt- og sportsutstyr til planter, kino, teater og pakkereiser. Bøker, aviser og magasiner inngår også i denne gruppen.

Figur 3 viser at lavinntekts- og nedre middelsinntektsland brukte i snitt 2 prosent til kultur og fritid, mens land med øvre middels- og høy inntekt brukte i gjennomsnitt fra 3 til 6 prosent. Lavinntektsland Guyana lå lavest med kun 0,2 prosent mens høyinntektslandet Singapore hadde den høyeste utgiftsandelen på rundt 15 prosent på denne konsumgruppen. Kina brukte rundt 4 prosent og Russland 3 prosent, mens husholdninger i USA brukte over 8 prosent på kultur og fritid av totale forbruksutgifter. De nordiske landene brukte mellom 8 og 9 prosent.