Nye prisindekser for eksport og import

Publisert:

SSB publiserer nå separate indekser som viser priutvikling for eksport og import.

Blant prisindeksene Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer, er produsentprisindeksen (PPI) og prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF). PIF beskriver prisutviklingen på varer i første norske omsetningsledd. Det vil si prisen på norskproduserte varer målt idet de selges fra produsenten til en norsk kunde, som kalles hjemmemarkedet, og prisen på importerte varer idet de importeres av en norsk importør. PPI måler også prisutviklingen i produsentleddet, men her er også prisene ved salg til utenlandske kunder inkludert, mens importprisene ikke er med. PPI dekker varer fra næringene olje og gassutvinning, industri, bergverk, kraftforsyning og vannforsyning samt enkelte tjenester.

Fra og med januarindeksen 2019 (som frigis 11. februar) vil SSB publisere indekser som viser prisutviklingen for eksportmarkedet (fra PPI) og importmarkedet (fra PIF) separat. Til nå har indeksene for eksport og import blitt slått sammen med hjemmemarkedet i de månedlige publiseringene av henholdsvis PPI og PIF.

SSB publiserer også en volum- og prisindeks for utenrikshandel med varer (UHVP) som måler utviklingen i volum og pris for eksporterte og importerte varer over tid. For UHVP har SSB publisert eksport- og importprisindekser hver for seg i lengre tid. Det er derfor viktig å synliggjøre hvilke likheter og forskjeller det er mellom PPI/PIF og UHVP.

Likheter mellom PPI/PIF og UHVP

  • Harmonized system, HS, som er en internasjonal toll- og statistikknomenklatur, beskriver det laveste nivået hvor det beregnes indekser.
  • Importmarkedet i både PIF og UHVP klassifiseres etter SITC, som er en standard vareklassifisering for internasjonal handel.
  • For homogene varegrupper, det vil si grupper hvor varene som inngår er ganske like med hensyn til kvalitet, er indeksseriene i PPI/PIF nesten identiske med dem i UHVP. 

Hva er de største forskjellene mellom PPI/PIF og UHVP?

  • I PPI/PIF følges prisene på varer med detaljerte beskrivelser og lik kvalitet over tid, med kvalitetsjusteringer av prisene der det er nødvendig, mens i UHVP ligger enhetspriser (verdi delt på mengde) til grunn for indeksberegningene. Det vil si at det i UHVP kan forekomme at man sammenligner priser på varer som over tid ikke har helt lik kvalitet. For at man ikke skal sammenligne priser på veldig ulike varer gjøres det tester på om datamaterialet viser en rimelig fordeling av enhetsprisene som sammenlignes. Varegrupper som ikke tilfredsstiller kriteriene utelates fra prissammenligningen.
  • PPI og PIF publiseres månedlig mens UHVP er kvartalsvis.
  • PPI/PIF er basert på en utvalgsundersøkelse og utvalget består av om lag 1100 virksomheter. Beregning av pris- og volum i UHVP tar utgangspunkt i data fra Tollvesenets informasjonssystem med næringslivet og er i prinsippet en tilnærmet fulltelling. Alle varer som blir fortollet inn eller ut av Norge kan potensielt inngå i beregningen av UHVP. 
  • Vektene som brukes i aggregering av indeksen er mer oppdaterte i UHVP enn de som brukes i PIF og PPI, og vil således reflektere den faktiske importen eller eksporten i hver periode bedre i tilfeller hvor verdiandelene til varegruppene svinger mye og raskt. De vil reflektere såkalte skifteffekter, ved for eksempel at Norges import av en varetype skifter mellom land med ulike priser på ellers like varer, noe som vil fanges opp som en prisendring i UHVP på en måte som man ikke alltid klarer i PIF og PPI.
  • Det brukes ulike metoder i PPI/PIF og UHVP. PPI/PIF benytter Jevons formel på det mest detaljerte nivået og Laspeyres formel i aggregeringen. Det betyr at for PPI/PIF er vektene som brukes basert på varegruppenes verdiandeler fra en tidligere periode enn måleperioden for prissammenligningen. PPI/PIF kjedes årlig hvor desember er prisreferanseperiode. UHVP benytter Paasche formel på alle nivåer, det vil si vekter som er basert på verdiandeler i måleperioden for prissammenligningen. UHVP kjedes årlig men referanseperioden er hele foregående år.
  • I PPI aggregeres eksportmarkedet etter en annen standard enn UHVP. For PPI brukes EUs næringsklassifisering NACE, som er EUs nomenklatur for klassifisering av en økonomisk aktivitet, i stedet for SITC som benyttes i UHVP.
  • PPI/ PIF har høy aktualitet, ved at indeksene publiseres kun 10 dager etter den aktuelle månedens utløp, mens UHVP publiseres kvartalsvis, rundt den 15. i måneden etter kvartalets utløp.

Hvilken indeks skal jeg bruke?

En viktig fordel ved import- og eksportprisindeksene fra PIF og PPI er at de har høy aktualitet. Er du ute etter så ferske tall på prisutviklingen som mulig er altså import- og eksportprisindeksene fra PIF og PPI et nytt og bedre tilbud. Disse indeksene bruker dessuten metoder som gjør det mulig å justere prissammenligningene for kvalitetsendringer over tid. På denne måten måler de det som kalles «rene prisendringer». Dette, i tillegg til at indeksene ikke revideres i ettertid, er en fordel for de som ønsker å bruke indeksene i prisjusteringsklausuler i kjøpskontrakter.

Indeksene fra UHVP har på sin side en nær knytning mot statistikken over utenrikshandel med varer, og er egnet som en deflator for denne, det vil si å dekomponere verdiutviklingen i vareimport og -eksport i en pris- og en volumkomponent. På grunn av at datagrunnlaget om utenrikshandel kan revideres i ettertid kan også UHVP revideres i inntil to år etter første publisering. Dette gjør at indeksene er lite egnet for bruk i kontrakter.

Kontakt