Gryende optimisme i oljesektoren

Den 23. desember 2014 var det nøyaktig 45 år siden Phillips Petroleum meldte om de første drivverdige oljefunn på norsk sokkel. Det var også i desember 2014, mens julefreden senka seg over landet, at uværsskyene for alvor begynte å tårne seg opp over boreriggene i Nordsjøen. Oljeprisen hadde gjennom flere måneder falt i et tempo bransjen ikke hadde sett maken til siden finanskrisa seks år tidligere. I januar 2016 nådde prisen sitt laveste punkt på elleve år, og ringvirkningene gjorde seg gjeldende langt utover oljevirksomhetens umiddelbare økonomiske nedslagsfelt.

Inn mot 2017 snudde utviklinga. Oppturen startet med en oljeprisvekst på over 50 prosent gjennom vinteren og våren 2016, og fortsatte videre gjennom 2017 tross kortsiktige variasjoner. Fra et under omstendighetene høyt utgangspunkt i januar sank prisen fram mot sommeren, men fallet ble godt og vel hentet inn av en prisøkning gjennom høsten. Ved utgangen av året lå prisen på sitt høyeste nivå siden jula 2014.

Fra bunnpunktet i januar 2016, da petroleumsøkonomien fløt seigt som bunkerolje, økte prisen med nær 138 prosent de neste to åra. I november 2017 passerte prisen på et fat råolje 60 dollar, etter å ha ligget på under 30 dollar to år i forveien.

Full gass i eksportrørledningene

Da oljeutvinninga kom i gang på syttitallet, var naturgassen i reservoarene for et biprodukt å regne. Råolje har smurt tannhjulene i det norske næringsmaskineriet i nærmere femti år. Men gassen har i økende grad spilt en økonomisk rolle, og i 2015 hadde den faktisk større eksportverdi enn olje målt i omsetning fra norske virksomheter.

Som verdens tredje største eksportør av naturgass er prisutviklinga av betydning for Norge. På kontinentet brukes norsk gass til oppvarming, matlaging og elproduksjon, formål som i Norge betjenes gjennom tilgang på vannkraft. Gass benyttes også som reservekapasitet i områder der strømforsyninga i stor grad avhenger av uregulerbare kraftkilder som vind og sol. Etterspørsel styrer dermed gassprisen, og denne varierer med sesong, vær og temperatur. Forhold av mer politisk karakter kan også påvirke prisutsiktene. Gass som energikilde står høyere i kurs enn kull og olje blant klimaforkjempere og grønne lobbyister. Miljøpolitikk og internasjonale klimaforpliktelser, samt prisutvikling på alternative energikilder, er dermed medvirkende drivere for gassprisen.

Prisen på gass henger også synlig sammen med oljeprisen når disse sammenlignes over tid, men den er mer volatil. Fra 2016 til 2017 var imidlertid prisendringen på olje og gass tilnærmet identisk, med over 19 prosent økning i begge næringer.

Sjødyktig eksportnæring

«Hver dag står det 32 millioner sjømatmåltider fra Norge på verdens matbord». Dette var forskningskonsernet SINTEF sitt anslag, tilbake i april 2013. Samme år skjedde det noe med prisutviklinga for bearbeidet norskprodusert sjømat. Etter en lang periode med moderat prisvekst, snaut 48 prosent over 13 år, økte veksten betraktelig fra 2013. I løpet av fire år, fram mot sommeren 2017, steg prisene med over 56 prosent. Dette samtidig som nordmenns sjømatkonsum avtok. Men så er det heller ikke nordmenn som setter standarden for anvendelse av norske sjømatprodukter. På grunn av den høye eksportandelen innen foredlingsnæringa påvirkes PPI for sjømat i stor grad av eksportprisene, og disse har økt anselig de siste åra.

I 2017 nådde prisene et historisk høyt punkt med juliindeksen, hvorpå nivået avtok utover høsten. Med atter økning senhøstes ble 2017 likevel et prismessig rekordår. Det ymtes fra flere hold om at havbruk med tid og stunder kan ta over for olje- og gassutvinning som Norges viktigste næring. Verditall for eksport viser foreløpig at det er et stykke igjen. Men legges utviklinga i sjømatprisene til grunn for en framskrivning av havbrukets økonomiske betydning, kan prognosene synes rimelige. Der indeksen for olje- og gassutvinning er volatil og svært påvirket av internasjonale forhold, viser den langsiktige indeksen for bearbeidet sjømat en mer stabil stigning.

Lavspent indeksøkning

I 2017 har elektrisitetsprisen hatt et gradvis prisfall gjennom våren og sommeren, og en økning fram mot vinteren, med unntak av en moderat nedgang i oktober. Ved årets slutt hadde indeksen steget totalt 8,3 prosent fra fjoråret. Som så ofte før fulgte strømprisen forbruket og vanntilsiget, med høyere priser i kalde og tørre perioder. 2017 har vært et år uten de aller største utslagene i elektrisitetsprisene totalt sett ifølge PPI. Fjorårets utvikling viderefører trenden som på tross av store svingninger har gjort seg gjeldende de siste tjue åra: en stadig økning i indeksen. Med stor vekt i indeksberegningene har elektrisiteten dermed bidratt til den totale økningen i PPI i samme periode.

Ingen jernmangel i metallproduksjonen

Prisene i metallindustrien svinger også tradisjonelt fra år til år, men indeksen kretser tydelig om en oppadgående trend. 2017 var et år med vekst: 18,6 prosent opp fra året før. Blant viktige eksportvarer fra norske virksomheter finner vi aluminium, nikkel og ulike jernlegeringer. Prisene på metallproduktene settes i det globale markedet, og avhenger av alt fra nikkelforbruk i Nederland til kinesisk miljøpolitikk.

Sistnevnte er en høyst reell driver for aluminiumsprisen globalt, da Kina tradisjonelt har vært en betydelig aluminiumsprodusent. Nye nasjonale bestemmelser for bruk av kullkraft til elektrisitetsproduksjon har imidlertid påvirket den kraftkrevende metallindustrinæringa i landet. Antallet store kullgruver i Kina har ifølge DNB Markets avtatt med nærmere 40 prosent fra 2014 til 2017. Dermed kuttes det i kullkraftproduksjon og videre i metallproduksjon, med den følge at metallprisene på verdensmarkedet øker.

Likeledes har prisene på produksjon av jern, stål og ferrolegeringer hatt en økning i 2017, på nær 36 prosent. Sjelden har jernindustrien stått overfor en større prosentvis oppgang fra ett år til et annet. Eksporttall fra utenrikshandelsstatistikken til SSB viser også en stor utførsel av jernholdige metaller, om lag 25 prosent høyere i 2017 enn i 2016.

Krona på verket for eksportprisindeksen

I 2017 har den norske krona ligget på et svakt nivå mot valutaen til flere viktige handelspartnere. Både dollar og euro har kostet uvanlig mye, og mot sistnevnte var nivået i desember 2017 faktisk det svakeste siden den europeiske fellesvalutaen ble introdusert i 1999.

I 2017 kunne man også observere en kronekurs som utviklet seg i motsatt retning av oljeprisen. Krona svekket seg kraftig i takt med oljeprisfallet fra 2014, men da oljeprisen tok seg opp igjen utover i 2017, fortsatte krona å synke mot historisk lave nivåer. Valutaanalytikere uttalte i fjor høst at krona ikke lenger hang så tett sammen med oljeprisen fordi Norge ikke solgte like mye olje som før, og at mesteparten av Norges overskudd kom fra inntekter knyttet til investeringer i utlandet. Som årsak til kronesvekkelsen nevnes også globale investorers bekymring for et svakere norsk boligmarked. Den lave kronekursen er dog godt nytt for eksportvirksomheter med norske underleverandører og innenlands produksjon. Med lav kurs vil eksportinntektene målt i norske kroner øke, gitt at prisen i utenlandsk valuta ikke faller. Slik bidrar også eksportprisene til en økning i total PPI ved svak krone.

Oppgang trumfet nedgang i 2017

Når PPI samlet sett har økt med kun det halve av prisveksten for energivarer, skyldes dette at andre viktige næringer har hatt en mer moderat eller sågar negativ vekst i perioden. Energivarene definerer i stor grad PPI. De representerer et lite antall næringer, men er toneangivende for hele indeksen, da de står for store omsetningsverdier både innenlands og gjennom eksport. De øvrige næringene vil i praksis fungere som en buffer mot de største utslagene i totalindeksen. Blant disse næringene finner vi maskinindustrien og næringsmiddelindustrien, som har hatt en oppgang i 2017 på henholdsvis 1 og 2,3 prosent. Næringsmiddelindustrien totalt har økt jevnt og trutt siden årtusenskiftet. Slik bidrar næringen til å trekke opp PPI totalt, samtidig som den demper veksten som energivarene isolert sett ville avstedkommet. Enkelte andre næringer har hatt nedgang i 2017, og dermed dempet veksten i PPI ytterlige. Priser på tjenester til utvinning av råolje og naturgass har eksempelvis falt kraftig i 2017, på tross av økende oljepris. Prisene på leie av rigger og skip er gjerne kontraktsfestet for kortere eller lengre perioder, og samvarierer dermed ikke direkte med råvareprisene i petroleumssektoren.

2017 ble likevel året der stemninga i næringslivet så smått skiftet, etter tre års økonomisk nedgang. Veksten i PPI på 9,3 prosent var den kraftigste siden 2011. Den gang nådde oljeprisen historisk høye nivåer, et tveegget sverd for oljenæringa, som slet med sprengt kapasitet. I 2017 har flere analytikere lagt for dagen et mer nøkternt syn på framtida, og priser tilsvarende dem vi så i 2012 og 2013 er ikke forventet å inntreffe med det første, tross den økonomiske oppgangen som synes å være i emning.