International Comparison Program – 2011-resultater

EU, USA og Kina utgjør halvparten av verdensøkonomien

Publisert:

Europa og OECD-landene stod i 2011 for 53,7 prosent av verdens samlede verdiskapning målt ved prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP). Av dette utgjorde EU 18,6 prosent og USA 17,1 prosent. Kinas andel av verdensøkonomien var på 14,9 prosent. Samtidig utgjorde Kinas BNP per innbygger kun en femdel av nivået i USA.

Dette går frem av en fersk rapport fra Verdensbanken, som inneholder de viktigste resultatene fra International Comparison Program (ICP) 2011 . ICP er et internasjonalt statistikksamarbeid som kartlegger prisnivået i deltakerlandene. Hensikten med denne kartleggingen er først og fremst å gi et mest mulig riktig og sammenlignbart bilde av størrelsen på landenes økonomi, og av BNP og konsum per innbygger, som er mye brukt som mål på levestandard. ICP 2011 omfattet 199 land fordelt på sju regioner.

Høyt prisnivå gir lavere BNP i Europa-OECD

Verdensbankens BNP- og konsumtall for de ulike landene er altså justert for forskjeller i prisnivå. Dette er nødvendig for å unngå at land med høyt prisnivå får overvurdert sine tall i forhold til land med lavt prisnivå.

Ser vi på de ujusterte (nominelle) tallene, er Europa-OECD -regionens andel av verdensøkonomien hele 70,1 prosent. Men siden prisnivået i disse landene er betydelig høyere enn i verden for øvrig, faller andelen til 53,7 prosent når vi prisnivåjusterer. Motsatt effekt ser vi for landene i Afrika og Asia som gjennomgående har et lavt prisnivå.

EU sett under ett var i 2011 verdens største økonomi og stod for 18,6 prosent av totalen. Av dette utgjorde Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia til sammen 11 prosent. Etter EU fulgte USA med 17,1 og Kina med 14,9 prosent. Gitt Kinas økonomiske vekst etter 2011 har det vært spekulert på om Kina i 2014 er i ferd med å passere USA og etter hvert kanskje EU som verdens største økonomi – målt i prisnivåjusterte tall.

Til sammenlikning stod landene i Afrika for bare 4,5 prosent og Latin-Amerika for 5,5 prosent av verdens samlede BNP. De ti største økonomiene i verden – hvis vi betrakter EU-landene hver for seg – stod for 60,9 prosent av totalen.

Norges økonomi var ifølge ICP verdens 48. største, noe som tilsvarer drøyt 0,3 prosent av verdensøkonomien. Til sammenligning utgjorde den norske befolkningen kun 0,074 prosent av verdens samlede befolkning.

Prisnivåjusterte eller nominelle tall?

Siden ICP måler priser på varer og tjenester til sluttbruker internt i det enkelte land, er det ikke åpenbart at størrelsen på et lands økonomi alltid bør måles i prisnivåjusterte tall. Dette vil avhenge av formålet med analysen. Prisnivåjustert BNP forteller noe om mengden varer og tjenester som kan kjøpes for verdien av det som produseres i et gitt land, mens nominelt BNP godt kan være bedre egnet i analyser av det enkelte lands relative tyngde i internasjonalt økonomisk samkvem.

BNP per innbygger: Oljeprodusenter i toppskiktet

Prisnivåjusterte tall kommer først og fremst til sin rett hvis vi er interessert i en velstandsindikator som for eksempel BNP per innbygger. ICP-tallene viser at BNP per innbygger i USA ligger 3,7 ganger over gjennomsnittet for verden sett under ett. Tilsvarende tall for både EU og Japan er rundt 2,5, mens BNP per innbygger i Kina, til tross for sterk vekst gjennom mange år, fremdeles bare ligger på 75 prosent av verdensgjennomsnittet. For India er tallet 35 prosent.

Blant de 49 landene der BNP per innbygger er mindre enn en tredel av gjennomsnittet for alle land, ligger hele 35 i Afrika. Øvrige land i denne kategorien er blant andre Bangladesh, Haiti, Nicaragua og Pakistan, samt Europas fattigste land, Moldova.

Norges BNP per innbygger er 4,6 ganger høyere enn verdensgjennomsnittet, noe som plasserer oss i det globale toppskiktet når det gjelder velstandsnivå. «Verdens rikeste land» målt ved BNP per innbygger er imidlertid Qatar i Midtøsten , som ligger mer enn dobbelt så høyt som Norge. Også andre petroleumsprodusenter, som Kuwait, Brunei og De forente arabiske emirater, kommer høyt opp på denne listen, i likhet med Luxembourg og Singapore.

Konsumnivået nest høyest i USA

BNP per innbygger er på ingen måte noe uttømmende mål for velstanden i et land. En bedre tilnærming hvis vi er interessert i husholdningenes faktiske levestandard, kan være å se på prisnivåjustert, personlig konsum per innbygger. Personlig konsum omfatter verdien av alle varer og tjenester som husholdningene faktisk konsumerer.

Ikke overraskende er personlig konsum i Europa-OECD-regionen langt høyere enn i verden for øvrig. I 2011 var personlig konsum per innbygger i denne regionen om lag 2,8 ganger høyere enn det globale gjennomsnittet. Topplisten domineres av USA, der personlig konsum var over fire ganger høyere enn gjennomsnittet, og av vesteuropeiske land som Luxembourg, Norge (3,6 ganger over gjennomsnittet), Sveits, Tyskland og Østerrike. Aller høyest personlig konsum per innbygger fant ICP i en liten øynasjon, nemlig det britiske territoriet Bermuda som i ICP regnes til Karibia .

I Afrika sett under ett utgjorde personlig konsum per innbygger kun 32 prosent av det globale gjennomsnittet. Tilsvarende tall for Asia var 47 prosent, og for Kina 50 prosent. Det personlige konsumet per innbygger i Kina tilsvarte dermed kun 12 prosent av nivået i USA.

Høyt prisnivå i land med høyt BNP

Prisnivået varierer betydelig fra land til land. Hvis vi ser på de sju ICP-regionene, er prisnivået for varer og tjenester til personlig konsum høyest i Europa og OECD-landene, mens prisnivået i Afrika, Asia og SUS-landene er under halvparten av dette nivået. Det er imidlertid store variasjoner internt i hver region.

Landene med de høyeste prisnivåene for personlig konsum var i 2011 Sveits, Bermuda, Norge, Danmark og Australia. I disse landene var prisnivået om lag dobbelt så høyt som det globale gjennomsnittet. De laveste prisnivåene fant ICP i Egypt, Pakistan, Hviterussland, Myanmar og Etiopia.

Figur

Samvariasjon mellom BNP per innbygger og prisnivå

Høyt prisnivå og høyt inntektsnivå går ofte hånd i hånd. I figuren måler vi BNP per innbygger – en tilnærming til inntektsnivå – langs den horisontale aksen, og prisnivå langs den vertikale. Hvert punkt i diagrammet representerer ett land. Selv om bildet er sammensatt, ser vi en klar samvariasjon mellom høyt (lavt) prisnivå og høyt (lavt) BNP per innbygger. Denne samvariasjonen forklarer hvorfor forskjellen mellom «rike» og «fattige» land i noen grad utjevnes når vi tar hensyn til forskjellene i prisnivå.

Kontakt