SSBs etablerte i 1997 en enhetlig, sammenlignbar og heldekkende lønnsstatistikk med ensartede definisjoner og begreper. Statistikkgrunnlaget er basert på registerinformasjon i offentlig sektor og utvalgsundersøkelser i alle næringshovedområder i privat sektor, med unntak av primærnæringene.
Om produksjon av datasamlingen og bruk av datakildene
Lønnsstatistikkfila er basert på og satt sammen av datagrunnlaget til de publiserte lønnsstatistikkene for alle årgangene tilbake til og med 1997. Fila omfatter alle ansatte med i tellingene til lønnsstatistikkene, fulltelling i offentlig sektor ellers utvalgstellinger næring for næring i privat sektor.
Datasamlingen er tilrettelagt som en forløpsfil, det vil si at alle årganger fra og med 1997 til og med 2014 er koblet sammen på individnivå.
I lønnsstatistikken er lønnsbegrepet knyttet til punktmåling av månedslønna på et gitt tidspunkt i året, ikke lønnssummer over et helt år eller en periode. Tellingstidspunktet er enten 1. september eller 1. oktober, avhengig av næring. Det er også viktig å merke seg at etterbetalinger av avtalt lønn ikke skal innrapporteres fra oppgavegiverne, med andre ord er det utbetalt lønn eksklusive evt. etterbetalinger som er inkludert i lønnsbegrepet. Eksempelvis i tilfeller med sen effektuering av lønnsoppgjør, skal ikke etterbetaling av lønnsoppgjøret medregnes. Det finnes heller ikke opplysninger om når på året lønna er opptjent.
Lønnsstatistikken er basert på innrapporterte arbeidsforhold per individ og stilling per bedrift. Dette betyr at dersom et individ har flere ulike stillinger, så vil dette individet gjenfinnes som flere observasjoner i lønnsstatistikkfila. Det er ikke individet som er den sentrale målenheten, men individ*stilling. Dubletter på fødselsnummer på fila betyr dermed flere stillingsforhold.
Fila er satt sammen av separate datagrunnlag for både offentlig og privat sektor. For offentlig sektor er statistikkgrunnlaget hentet fra registerinformasjon fra henholdsvis Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST) for statlig ansatte og Personaladministrativt Informasjonssystem (PAI) for kommunalt ansatte (inkl. Skoleverket fra og med 2004). Før 2004 ble ansatte i skoleverket rapportert inn til Sentralt Tjenestemannsregister for Skoleverket (STS).
For den delen av datagrunnlaget som baserer seg på et utvalg er materialet vektet. Vektene tilsvarer den inverse trekksannsynligheten, justert for sysselsettingsendringer. Det vil si at sum av vektene tilsvarer samlet sysselsetting på tellingstidspunktet.
Se også: Lønnsstatistikk privat sektor 1997-2001 (Notat 2003/74)
For tidligere årganger av lønnsstatistikken det for offentlig sektor mangelfull informasjon om enhetsregisternummer (organisasjonsnummer), næringskoder og yrkeskoder.
Filens innhold
Noen av de sentrale variablene er omtalt her, og også lenket til mer utdypende informasjon på ssb.no.
Populasjon
Lønnsfila er bygget opp som en individfil med kjennetegn om hver enkelt arbeidstaker (lønnskomponenter, arbeidstid, yrke mv), med knytning til lokal enhet (bedrift) og juridisk enhet (foretak). Kjennetegn tilknyttet lokal enhet er koblet på fra Bedrifts- og foretaksregisteret (næringskode mv).
Det er viktig å merke seg at lønnsstatistikken er basert på separate utvalg av foretak for hver årgang og innen hver næring i privat sektor. Det vil av den grunn det være begrenset hvor mange individer det er mulig å følge fra år til år. Utvalgsmetoden er i korte trekk basert stratifisert tilfeldig, systematisk klyngeutvalg. Det er stratifisert på foretaksstørrelse (antall ansatte) i hver næring, med fulltelling blant de største foretakene, og cut-off blant de minste.
Materialet er vektet for å tilsvare med populasjon på tellingstidspunktet. Se avsnittet om vekting ovenfor.
Variabler
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Se flere forklaringer under Definisjoner i "Om statistikken".
Månedslønn
Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.
Avtalt lønn
Avtalt lønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten.
Kvalitet
Feilkilder i statistikkgrunnlaget er i hovedsak feil og usikkerhet knyttet til de lønnsstatistikkene som er kilden til statistikken.
Feil i register som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av lønnsarter, arbeidstid eller andre variabler i skjema, feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger eller feil og mangler i opplysninger som er koblet på fra andre kilder. Utdypende informasjon i «Om statistikken».
Lønn eller inntekt?
Lønn er betalingen man får for utført arbeid i et ansettelsesforhold, mens inntekt er et mer omfattende begrep som inkluderer blant annet næringsinntekter, kapitalinntekter og andre overføringer.
Hvorfor er ikke lønnsstatistikken en sysselsetningsstatistikk?
Lønnsstatistikken omfatter kun ansatte lønnsmottakere, ikke selvstendig næringsdrivende. I sysselsettingsstatistikken omfattes begge grupper.