Vurderingen beskriver behovet for innhenting og bruk av aggregerte betalingstransaksjoner via internasjonale betalingskort fra aktører med direkte lisens fra utenlandsk internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) som acquirere. Data skal brukes i etablert offisiell statistikk og til utvikling av ny offisiell statistikk innenfor rammene av Nasjonalt statistikkprogram 2021-2023.

SSB mener aggregerte betalingstransaksjoner som kilde vil kunne forbedre kvaliteten og aktualiteten for flere av de offisielle næringsstatistikkene i statistikkprogrammet. I tillegg vil datakilden åpne for utvikling av ny offisiell statistikk som vil kunne belyse utviklingen i norsk detaljhandel og statistikk om betalingsformidling som produseres av SSB. Datakilden vil også, sammen med BankAxept-data fra Vipps AS, kunne redusere den eksisterende og fremtidige oppgavebyrden for næringslivet. Ved å erstatte månedlige Altinn-skjema i varehandelsstatistikken og deler av omsetningsindeks for tjenester er det estimert at oppgavebyrden for de som er inkludert i disse utvalgene samlet sett kan reduseres med 3400 timeverk per år. Denne reduksjonen tilsvarer om lag 20 000 enkeltstående skjemarapporteringer per år.

Daglige data med høy aktualitet vil gjøre det mulig å øke nøyaktigheten på sesongjusterte månedstall og gi brukere av statistikken mulighet til å analysere konjunkturutviklingen kort tid etter statistikkperioden. Dette vil samlet sett gi brukerne et bedre beslutningsgrunnlag.

I kost/nyttevurderingen er det også vektlagt at datakilden kan sikre relevant datagrunnlag med høy frekvens som beredskap for kommende kriser (jfr. regjeringens ekspertgrupper for et bedre kunnskapssystem for håndtering av kriser (regjeringen.no)) og dermed store samfunnsmessige gevinster.

SSB erkjenner at opplysningsplikten vil være en byrde for norskregistrerte acquirere og utgjøre en ikke ubetydelig kostnad. Samtidig er den nye opplysningsplikten i stor grad tilsvarende med den som er pålagt Vipps AS for daglig rapportering av BankAxept og VippsNetthandel. Slik sett innebærer dette at aktører med direkte lisens fra utenlandsk internasjonalt kortselskap som acquirere likebehandles med Vipps AS. Datakilden vil også øke nytteverdien av leveransen fra Vipps AS.

Det bør også være mulig for de opplysningspliktige å se denne rapporteringen i sammenheng med rapportering til andre norske eller internasjonale myndigheter og instanser, som for eksempel valutaregisteret, som kan gi interne synergier.

Ved å be om aggregerte daglige transaksjonsdata minimeres også personvernkonsekvensene da det ikke vil bli overlevert personidentifiserende opplysninger om kortinnehaver til SSB.

Ut fra kost-nyttevurderingen mener SSB at samfunnsnytten langt overgår kostnadene som selskapene får. Datamaterialet har store bruksområder innenfor næringsstatistikken, og gir redusert oppgavebyrde for næringslivet som overgår kostnadene til de opplysningspliktige.

Ansvarlig enhet: Avdeling Nærings- og miljøstatistikk

Dato: 19. oktober 2022

Oppgavegiver(e): Aktører med direkte lisens fra utenlandsk internasjonalt kortselskap som acquirere

Rapporteringshyppighet: Daglig

Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere:

Rapportering av 2 datasett daglig som inneholder aggregerte transaksjoner per betalingsmottaker (brukersted) per dag for henholdsvis Internasjonale betalingskort eid av norske kortinnehaverne og Internasjonale betalingskort eid av utenlandske kortinnehaverne. Daglige data per brukersted skal fordeles på type transaksjon og landkode for utstederland. Antall enheter vil være alle brukersteder i Norge som mottar innbetalinger fra internasjonale betalingskort for den enkelte dag. Data som skal hentes inn identifiserer ikke den enkelte kortinnehaver.

Variabler i de 2 rapportene:

IBK_UTL: Internasjonale betalingskort eid av utenlandske kortinnehaverne

  • Var 1: Dato (ÅÅÅÅ-MM-DD), dag for transaksjonstidspunkt
  • Var 2: Organisasjonsnummer foretak, betalingsmottaker (9-siffer)
  • Var 3: Navn (brukersted)
  • Var 4: Adresse (brukersted)
  • Var 5: Postnr (brukersted)
  • Var 6: Brukerstedskode (MCC)
  • Var 7: BrukerstedID
  • Var 8: Type transaksjon (kontantuttak, internett, andre betalinger, tilbakeføringer)
  • Var 9: Landkode for utstederland
  • Var10: Antall transaksjoner for brukerstedet (per dag fordelt på type transaksjon og landkode)
  • Var11: Beløp i kr og øre, aggregert beløp til brukerstedet (per dag fordelt på type transaksjon og landkode)

IBK_NOR: Internasjonale betalingskort eid av norske kortinnehaverne

  • Var 1: Dato (ÅÅÅÅ-MM-DD), dag for transaksjonstidspunkt
  • Var 2: Organisasjonsnummer foretak, betalingsmottaker (9-siffer)
  • Var 3: Navn (brukersted)
  • Var 4: Adresse (brukersted)
  • Var 5: Postnr (brukersted)
  • Var 6: Brukerstedskode (MCC)
  • Var 7: BrukerstedID
  • Var 8: Type transaksjon (kontantuttak, internett, andre betalinger, tilbakeføringer)
  • Var 9: Antall transaksjoner for brukerstedet (per dag fordelt på type transaksjon)
  • Var10: Beløp i kr og øre, aggregert beløp til brukerstedet (per dag fordelt på type transaksjon)

Ved første dataleveranse leveres historikk med daglig frekvens tilbake til 1. januar 2018. Påfølgende daglige rapporter skal dekke siste 35 døgn og frem til gårsdagens dato med daglig frekvens. Fristen på den daglige leveransen settes til senest 48 timer etter transaksjonsdato. Det avtales en akseptert forsinkelse på inntil 5 arbeidsdager til feilretting.

Teknisk løsning for overføringer og flere detaljer om kravspesifikasjon og format spesifiseres nærmere i dialog med de rapporteringspliktige.

  1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet:
    Data skal brukes til utvikling og utarbeidelse av offisiell statistikk som er definert i statistikkprogrammet. Rapporter over Internasjonale betalingskort vil utfylle og komplettere BankAxept-data SSB mottar fra Vipps AS, og vil åpne muligheter for bred anvendelse i SSBs næringsstatistikk og i Nasjonalregnskapet som er forankret i det nasjonale statistikkprogrammet (jfr. 5.11. Nasjonalregnskap, 5.16. Transport og reiseliv, 5.20. Varehandel og næringslivstjenester, 5.21. Virksomheter, foretak og regnskap). Det primære bruksområdet for transaksjonsdata vil være som komponent for å estimere omsetningsverdier på foretaksnivå, men også andre utviklingsområder som f.eks. utnyttelse i sesongjusteringsrutiner og estimering av utvikling i beløp per transaksjon er aktuelt.  Gitt at den nye rapporteringen viser seg å bli dekkende kan også rapporteringen erstatte rapportering av bruk av norske og utenlandske kort i Norge som i dag skjer ved bruk av skjema RA-0651 / Rapport 2C til ny offisiell statistikk om netthandel basert på kortdata, som det også er nedfelt en plan om i statistikkprogrammet.
     
  2. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige:
    Ett av de tre hovedmålene i SSBs strategi er at vi skal samle inn, bruke og dele data til beste for samfunnet. Vi skal bidra til kvalitet og kontinuitet i grunnlagsdata og utnytte veksten i nye datakilder, samt at vi skal sørge for effektiv innhenting, bruk og deling av data. I Finansdepartementets tildelingsbrev for 2022 er det spesifisert at det i SSBs utviklingsarbeid inngår å utnytte data fra nye og eksisterende datakilder for å kontinuerlig forbedre statistikk, analyse og forskning, der transaksjonsdata trekkes frem som en viktig datakilde (jf. kap 3.3 i Statsbudsjettet 2022 - Statistisk sentralbyrå - tildelingsbrev). Vedtaket om transaksjonsdata fra acquirere som registrerer og foretar oppgjør for internasjonale betalingskort i Norge inngår i SSBs strategi om å utvikle smidige prosesser og løsninger for innsamling og bearbeiding av aktuelle datakilder.

    SSB produserer konjunkturstatistikk for næringslivet (blant annet Varehandelsindeksen). Statistikkene produseres som en del av det faste statsoppdraget og er en sentral kilde til nasjonalregnskapet, samt brukes av næringslivet, offentlige beslutningstakere og til forskning. Data samles blant annet inn ved hjelp av skjema (Altinn) fra en stor andel norske foretak. Ny teknologi for lagring og bearbeiding av store datamengder samt at en overveiende stor andel transaksjoner fra konsument til foretak gjøres elektronisk, gjør at SSB ønsker å utnytte elektroniske transaksjonsdata som en datakilde til omsetningsstatistikk for enkelte næringer.

    Utnyttelse av elektroniske transaksjonsdata vil kunne øke kvaliteten på næringsstatistikkene, og gi muligheter for nye statistikkprodukter og statistikk med høyere aktualitet. Det skal også utredes om disse transaksjonsdata kan erstatte deler av den skjemabaserte datafangsten rettet mot næringslivet. Utnyttelse av transaksjonsdata vil dermed kunne bidra til økt innsikt, redusert oppgavebyrde for næringslivet og lavere kostnader i statistikkproduksjonen.

    Transaksjonsdata for internasjonale betalingskort fra norskregistrerte acquirere er planlagt brukt sammen med BankAxept som datakilde for omsetningsverdier i næringer der slike transaksjoner er dominerende, men også indirekte til kvalitetssikring av statistikkgrunnlag, vekter og kalibrering av andre resultater. Transaksjoner med internasjonale betalingskort vil sammen med BankAxept dekke over 90 prosent av alle korttransaksjoner i fysiske butikker i Norge samt internetthandel i norske nettbutikker.

    Følgende punkter er identifisert som mulige anvendelsesområder og gevinster ved bruk av transaksjonsdata fra norskregistrerte acquirere:

    - Utvikling av tidlig estimat for volumutviklingen i norsk detaljhandel
    - Forbedre sesongjusteringsrutiner (identifisere handelsaktivitet per virkedag)
    - Utviklingstiltak for å heve kvaliteten på Månedlig nasjonalregnskap (MNR)
    - Redusere næringslivets oppgavebyrde ved å erstatte skjemabasert datafangst for foretak der korttransaksjoner utgjør majoriteten av salgsinntektene
    - Erstatte kvartalsvis rapportering av kortdata fra norskregistrerte acquirere til SSB for bruk i utenriksregnskapet (rapport 2C).
    - Utvikle statistikk som viser fordeling av salg via bruk av kort i terminaler i fysiske butikker og netthandel per næring
    - Utvikle statistikk som viser fordeling av omsetning etter kortinnehavers nasjonalitet
    - Kombinere flere typer transaksjonsdata (BankAxept, betalingsløsninger for netthandel, faktura, Internasjonale betalingskort) for å kunne konstruere samlet salgsinntekt for foretakene
    - Framskrivninger og fordeling av omsetning registrert i SSBs kopi av grunnlag for merverdiavgift (omsetning) via MVA-meldinger fra Skatteetaten for statistisk bruk
    - Kvalitetssikring av statistikkgrunnlag på mikronivå og makronivå for konjunkturstatistikk, som Varehandelsindeksen og Omsetning for tjenestenæringer, samt årlig detaljert næringsstatistikk (strukturstatistikk)
    - Vektinformasjon i eksisterende statistikker for hyppigere oppdatering og høyere kvalitet på vekter
    - Utnytte datakilden for å fordele andre data med årlig, kvartalsvis eller terminvis frekvens til månedlige data
    - Sikre relevant datagrunnlag med høy frekvens som beredskap for kommende kriser (måle effekter av myndighetenes tiltak)

    Listen er ikke uttømmende, og det er ventet at datakilden også kan utnyttes innenfor områder som så langt ikke er utredet. Dette gjelder særlig innenfor Nasjonalregnskapet, den offisielle næringsstatistikken og statistikk om betalingsformidling som produseres av SSB. Datakilden kan også åpne for etablering av ny offisiell statistikk innenfor SSBs ansvarsområder i det nasjonale programmet for offisiell statistikk.

  3. Vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon fra offentlige myndigheter (bare relevant dersom opplysningsplikten gjelder ikke-offentlig enhet):
    Offentlige myndigheter har ikke data med lignende informasjonsinnhold. Det er særlig frekvens, detaljgrad og aktualitet som gjør at transaksjonsdata fra norskregistrerte acquirere vil være særlig verdifulle i statistikkproduksjonen. SSB mottar grunnlag for merverdiavgift (omsetning) via MVA-meldinger fra Skatteetaten, men dette registeret har kun terminvise opplysninger og med langt lavere aktualitet. SSB har også tilgang til valutaregisteret til Skatteetaten, men disse opplysningene har ikke samme aktualitet, dekningsgrad og dekker ikke transaksjoner med internasjonale betalingskort eid av norske kortinnehaverne.

  4. Vurdering av belastning og omkostning for de opplysningspliktige:
    I dialog med de norskregistrerte acquierene er det avklart at de har opplysningene vi ber om i sine systemer og vil kunne sammenstille de data vi etterspør. De aktuelle rapportørene har også gitt SSB dekkende kostnadsestimater for å tilrettelegge historikk, sette opp prosesseringssystem og for daglig rapportering av filer over sikker linje. Kostnadsestimatene varierer mye mellom de ulike acquierene, noe som antas å ha sammenheng med hvordan data er systematisert og tilrettelagt i de ulike selskapene. Samtidig er data som etterspørres i stor grad samordnet med opplysninger om betalinger med utenlandske kort i Norge som skal rapporteres til valutaregisteret hos Skatteetaten (skatteetaten.no) (rapportene KU¹ og KUMB²). Slik sett kan det være en gevinst for de opplysningspliktige å se disse rapporteringene i sammenheng.

    Kostnadene for de opplysningspliktige dekker:

    - Etablere filer med historiske data
    - Utvikling av daglig automatisk uttrekk av data på brukerstedsnivå for distribusjon
    - Overvåking og kontroll av daglig overføring, og eventuell feilretting
    - Endringer og vedlikehold av uttrekk og teknisk kommunikasjon
    - Intern informasjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kompetansedeling

    a) kostnader/timeverk for å etablere rapporter
    Samlede utviklingskostnader inkludert etablering av historiske data er samlet sett for de norskregistrerte acquierene estimert til 1400 timeverk.

    b) Kostnader/timeverk for å drifte leveransen av rapportene løpende
    Driftskostnadene ved å sende, overvåke og feilrette daglige datafiler er samlet sett for de norskregistrerte acquierene estimert til 440 timeverk per år.

    I dialogen med acquierene har vi også bedt om estimater på hvilken besparelse det vil innebære å samordne denne rapporteringen med rapportering til Betalingsformidling: Internasjonale kort (rapport 2C) til SSB. Også her varierer estimatene på besparelsene mye, men samlet sett er dette estimert til en besparelse på 70 timeverk per år. Netto driftskostnader blir dermed 370 timeverk per år.

    Estimatene er basert på tilbakemeldinger fra alle de norskregistrerte acquierene som i dag rapporterer Rapport 2C til SSB. En sammenlikning mellom to kilder vi har for bruk av norske kort i Norge over internett viser at opplysningene som disse acquirerene har, sammen med opplysningene fra Vipps AS, dekker om lag 90 prosent av all bruk av norske og utenlandske kort over internett. Om det tilkommer nye norskregistrerte acquierene over tid vil også disse bli pålagt opplysningsplikt og den samlede belastningen vil dermed øke.

  5. Beskrivelse og begrunnelse for bruk og behandling av personopplysninger, dersom SSB ber om slike:
    Data inneholder ikke direkte personopplysninger, men enkeltpersonforetak (ENK) som betalingsmottaker kan knyttes tilbake til person. Organisasjonsnummer for betalingsmottaker kreves for å kunne koble opplysningene om transaksjoner med IBK med opplysninger fra andre kilder.

    I enkelte tilfeller vil det kunne være kun 1 transaksjon til ett enkelt brukersted på en enkelt dag. Det vil likevel ikke være mulig å identifisere den enkelte kortinnehaver ut fra datakilden.
     
  6. Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet:
    Opplysningene gjelder juridiske personer. I de tilfeller hvor betalingsmottaker er et ENK er opplysningene likevel en personopplysning i henhold til personvernlovgivningen. Opplysningstypen vurderes å ikke være av privat eller konfidensiell karakter da det kun er opplysning om sum mottatt betaling per dag og ingen informasjon om hvem som har utført betalingene.

    Data vil kunne være markedssensitive for foretak der kjøp med internasjonale betalingskort utgjør høy andel av omsetningen. Slike omsetningsdata med høy aktualitet vil kunne ha særskilt markedsinteresse/børssensitive eller være til skade for foretakets konkurransesituasjon om opplysningene kommer på avveie. I tillegg vil kundemassen til den enkelte acquirer karakteriseres som markedssensitiv informasjon. Variablene er av typer som SSB har fra før, men med noe annen spesifikasjon.
     
  7. Beskrivelse av særskilte informasjonssikkerhetstiltak, dersom det er behov for slike:
    SSBs generelle informasjonssikkerhetstiltak vurderes som tilstrekkelige, og data vil bli behandlet i tråd med gjeldende prosedyrer for annen tilsvarende foretaksinformasjon.
     
  8. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige og relevante (dataminimering):
    De spesifiserte variablene ansees som nødvendige og relevante til statistikk som skal produseres. Opplysningen om brukersted trengs bl.a. for fordeling på næring etter Standard for næringsgruppering, regional fordeling i Nasjonalregnskap samt statistikk på gjeldende temaer. I tillegg er aggregerte antall transaksjoner og beløp etter type transaksjon og land hvor kort er utstedt nødvendige for å kunne erstatte norskregistrerte acquirere sin rapportering til Betalingsformidling: Internasjonale kort (rapport 2C³) til SSB.

    Daglig frekvens på data er nødvendig i forhold til kvalitetsaspekter ved statistikkproduksjonen. Det er planlagt å bruke daglige data for å identifisere handelsaktivitet på ulike ukedager og i forbindelse med offentlige fri- og helligdager i Norge. Bedre justering for slike effekter vil øke nøyaktighet i sesongjusterte tall, som igjen vil gi statistikk som bedre beskriver den underliggende konjunkturutviklingen. Den daglige frekvensen er også nødvendig i forbindelse med kvalitetssikring av statistikkgrunnlag og editeringsarbeid. I arbeidet med å ta i bruk kortdata fremfor å hente data direkte fra foretakene som skal dekkes i statistikken er det nødvendig å sikre at datamaterialet for det enkelte foretak er dekkende gjennom hele statistikkperioden, også i tilfellet foretak-acquirer forhold endres underveis. I en krisesituasjon kan det også bli nødvendig å lage statistikk og analyser med høyere frekvens slik at man kan måle effekter av krisen med kortere tidsintervall enn måned.

    Aktualitet på data som skal leveres er satt til 48 timer etter transaksjonsdato. Dette er nødvendig for å ha best mulig aktualitet på statistikken som produseres. Aktualitet er ansett som en svært viktig kvalitetsdimensjon ved konjunkturstatistikk og vil gi brukere av statistikken mulighet til å analysere konjunkturutviklingen kort tid etter statistikkperioden. Høy aktualitet på rapporteringen vil også sikre at det blir minst mulig forsinkelse i produksjonen ved oppfølging av eventuell manglende rapportering eller feil i rapporteringen fra enkelte aktører. 

    Om det viser seg at enkelte data ikke er nødvendige og relevante på et senere tidspunkt vil SSB gå i dialog med oppgavegiverne for eventuelt å foreta en dataminimering. Seksjon for metoder har deltatt i vurderingene rundt opplysningene som skal rapporteres.
     
  9. Forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, dersom slike finnes:
    Datakilden kan ha særskilt kommersiell verdi for norskregistrerte acquirere. Et av deres fortrinn er frekvensen på rapporteringen. Den kommersielle verdien av data avtar over tid, og vurderes å ha lav kommersiell verdi etter at SSBs offisielle omsetningsindekser er publisert.

    I dialog med enkelte av de aktuelle rapportørene er det også pekt på at dataene inneholder strategisk sensitive data om deres kundemasse (tilknyttede brukersteder).

    Det settes derfor følgende begrensninger i sekundærbruk:
    - Datamaterialet kan deles med andre for forskning og analyse i henhold til statistikklovens § 14. For å sikre forutsigbarhet for de norskregistrerte acquirerene bør det i vedtaket om opplysningsplikt angis at data ikke kan utleveres før 15 dager etter transaksjonstidspunktet.

    Etter statistikkforskriften vil data uansett ikke kunne utleveres før SSB har publisert offisiell statistikk som utnytter datagrunnlaget.

  10. Vurdering av bruk av algoritmer osv. dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye, ustrukturerte datakilder:

    For å utarbeide offisiell statistikk basert på rapporter over transaksjoner fra internasjonale betalingskort, er statistiske justeringer nødvendige:

    - Transaksjoner fra internasjonale betalingskort er ikke heldekkende for de relevante populasjonene for statistikken selv etter sammenstilling med andre datakilder som BankAxept-data
    - Virksomhet er i flere sammenhenger den relevante statistiske enheten, mens foretak er enheten transaksjonsdata direkte kan knyttes til
    - Transaksjonsverdier i foretaksrapporter over internasjonale betalingskort inneholder MVA av varierende sats, og en ønsker også å publisere statistikk uten MVA
    - Det kan forekomme tilfeller av avvik mellom det faktiske kjøpsbeløp og tilsvarende verdi i rapportene og andre feil i data som krever statistisk dataeditering og imputering

    Disse problemstillingene må håndteres i produksjon av offisiell statistikk. Beregningsopplegg vil utarbeides når datamaterialet blir tilgjengelig.

¹ KU: Valutaregisteropplysninger om bruk av utenlandske kort i Norge for beløp over NOK 25 000
² KUMB: Valutaregisteropplysninger om bruk av utenlandske kort Norge for beløp under NOK 25 000 etter brukersteder.
³ 2C: Bruk av internasjonale kort over landegrensene fordelt geografisk og etter brukerstedskoder.