1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet (oppgi kapittel og delområde)

Utviklingsprosjektet faller primært inn under punktet 5.6 i statistikkprogrammet om Forskning- og utviklingsarbeid(FoU). Finansiering av doktorgrader ved stipendiatstillinger er et av virkemidlene som Norges forskningsråd (Forskningsrådet) har for å fremme FoU-arbeid. SSBs rolle i dette utviklingsprosjektet er å utvikle en monitor (et sett av tabeller) som belyser bruken av doktorander i arbeidsmarkedet. Den skal vise hvor mange doktorander som utvandrer og hvor mange som kommer seg i relevant jobb etter fullført utdanning. Videre skal man belyse mobiliteten i arbeidsmarkedet framover, jamført med personer med mastergrad. Bruken av doktorander i privat sektor skal også kobles opp til SSBs statistikk om arbeidskrafts- og jobbstrømmer. Her grupperes virksomheter etter om de har vekst eller nedgang i tallet på ansatte herunder om de er nyetablerte/nedlagte. Monitoren vil derfor også bidra til å utvide punkt 5.1 om arbeidsmarked og lønn i statistikkprogrammet.

  1. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendig for utvikling av ny / forbedret statistikk, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk, og med klar forankring til det nasjonale statistikkprogrammet og SSBs ansvar

Forskningsrådet dekker med egne data som i dag forvaltes av NIFU, den delen av monitoren som beskriver gjennomføringen av doktorgradsprogrammene. Videre har de data for bruken av doktorander i Universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren (institutter med fast statlig grunnbevilgning) samt helseforetakene. Men de mangler helt bruken av doktorander i øvrig offentlig sektor og i privat sektor. SSB kan dekke dette ved sin registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Fordi det er mobilitet mellom de deler av arbeidsmarkedet som NIFU dekker og det bare SSB har data om, er det behov for at SSB gir totalbildet. SSB trenger da data fra NIFUs doktorgradsregister og forskerpersonellregister. Doktorgradregisteret gir populasjonene som skal belyses og mer bakgrunnsdata enn det SSB har i sine utdanningsbaser. Forskerpersonalregisteret gir mer detaljer om stillingstype enn det SSBs yrkesdata har. Det gjelder særlig stillingshierarkiet i UH-sektoren fra stipendiater til professorer. NIFU har også en inndeling av utdanningsinstitusjonene i fakulteter som ikke SSB har i sin sysselsettingsstatistikk. En liste over variable som skal hentes fra NIFU er vedlagt.

  1. Dersom opplysningsplikten pålegges ikke-offentlig enhet:
    Gi en vurdering av om formålet kan nås ved bruk av informasjon som er tilgjengelig fra offentlige myndigheter

  1. Antatt administrativ belastning på de opplysningspliktige totalt sett. Både omkostningene for å bringe informasjonen til veie på den form det skal rapporteres, og det administrative arbeidet med innrapportering skal hensyntas

Uttrekket av data fra NIFUs registre til SSB er lite ressurskrevende og er finansiert av oppdragsgiver Forskningsrådet. Mottaket av data i SSB følger standardrutiner for dette. Når det gjelder de personer som er registrert i doktorgradsregisteret og forskerpersonalregisteret er disse klar over at de er registrert i offentlige registre. Personene er også allerede registrert med lignende data i SSB registre. De ekstra variable som SSB blir tilført fra NIFU ansees som lite inngripende for personene i forhold til den informasjon som SSB allerede har.

  1. Dersom det samles inn personopplysninger (opplysning som kan knyttes til fysisk person):
    Bruken og behandlingen av personopplysninger, herunder beskrivelse av behovet for direkte identifiserende opplysninger

For å få kobling til registerbasert sysselsettingsstatistikk må opplysningene hentes inn med fødselsnummer fra NIFU. De omkodes til S-nummer ved mottaket slik at videre behandling og lagring av data skjer ved bruk av S-nummer.

  1. Beskrivelse av opplysningenes «sensitivitet», både i et personvernperspektiv og et kommersielt perspektiv

Variablene er ikke sensitive i lovens forstand. Mange av variablene er av typer som SSB har fra før, men med noe annen spesifikasjon. Flere av opplysningene er også åpent tilgjengelig på hjemmesider for offentlige institusjoner og for mange private foretak. De er ikke av spesiell kommersiell interesse.

  1. Beskrivelse av eventuelle særskilte informasjonssikkerhetstiltak utover de generelle tiltakene i SSB

De generelle informasjonssikkerhetstiltak i SSB vurderes som tilstrekkelige.

  1. Beskrivelse av tiltak knyttet til dataminimering, med andre ord om opplysningene som skal rapporteres er nødvendige og relevante. Seksjon for metode skal konsulteres. Vurderingene skal både dekke omfanget og detaljeringsnivå av opplysningene

Dette er vurdert i planleggingen av prosjektet med Forskningsrådet og NIFU. Siden dette er et utviklingsprosjekt vil man gjøre en ny vurdering av databehov ved slutten av utviklingsfasen når man har vurdert hva som vil være det endelige innhold i monitoren.

  1. Beskrivelse av om det er forhold ved opplysningene som tilsier begrensninger i sekundærbruk, jf stl § 14, f.eks. at opplysningene har særskilt kommersiell verdi, er opphavsrettslig beskyttet eller vil kunne utgjøre fare for rikets sikkerhet. Slike opplysninger skal merkes (flagges) ved mottak

Ikke aktuelt. Forskningsrådet er interessert i at data kan gjøre tilgjengelig for forskere etter de rutiner SSB har for dette.

  1. Beskrivelse av Metodeseksjonens vurdering av bruk av algoritmer mv, dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye ustrukturerte datakilder

Ikke relevant