11 billioner i offentlig nettoformue

Publisert:

Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde staten en nettoformue på 11 billioner kroner. Kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 100 milliarder kroner.

Offentlig forvaltnings netto finansformue utgjorde 10 900 milliarder ved utgangen av 2. kvartal 2019. Dette er en økning på 751 milliarder de siste fire kvartalene. Av dette skyldes 406 milliarder overskudd, også kalt nettofinansinvesteringer, i det ikke-finansielle regnskapet. Resten av økningen skyldes kurs- og valutagevinster og andre omvurderinger, for eksempel på Statens pensjonsfond utlands investeringer i utenlandske finansmarkeder. Finansformuen tilsvarer nå 305 prosent av BNP. Formuen oversteg BNP for første gang i 2004 og nådde to ganger BNP-verdien i 2013

Figur 1. Offentlig forvaltnings nettofordringer i prosent av BNP fire siste kvartaler

Aksjer og kapitalinnskudd Bankinnskudd og andre fordringer Sertifikater, obligasjoner og utlån
2. kv. 1996 30.0 20.6 -6.8
3. kv. 1996 29.4 20.4 -6.4
4. kv. 1996 28.7 17.7 -1.6
1. kv. 1997 28.6 20.0 -1.6
2. kv. 1997 30.5 18.6 1.4
3. kv. 1997 30.1 20.9 0.6
4. kv. 1997 29.9 17.4 5.6
1. kv. 1998 33.4 17.7 4.3
2. kv. 1998 35.4 17.3 4.3
3. kv. 1998 33.7 15.6 5.2
4. kv. 1998 36.8 13.8 7.6
1. kv. 1999 37.7 11.8 8.9
2. kv. 1999 37.8 12.4 8.3
3. kv. 1999 38.4 12.9 8.1
4. kv. 1999 39.3 14.6 7.8
1. kv. 2000 38.0 14.1 10.6
2. kv. 2000 38.1 13.7 11.6
3. kv. 2000 38.3 16.3 12.1
4. kv. 2000 41.5 19.2 10.8
1. kv. 2001 39.4 20.1 13.0
2. kv. 2001 48.7 18.7 18.7
3. kv. 2001 46.4 18.3 18.9
4. kv. 2001 50.9 16.2 20.7
1. kv. 2002 53.5 15.9 21.9
2. kv. 2002 48.5 14.2 23.5
3. kv. 2002 44.6 14.5 23.1
4. kv. 2002 46.0 14.2 22.2
1. kv. 2003 46.7 14.8 22.2
2. kv. 2003 53.3 14.0 24.9
3. kv. 2003 53.4 16.6 23.4
4. kv. 2003 57.3 16.9 22.8
1. kv. 2004 60.5 16.8 25.3
2. kv. 2004 59.6 17.0 27.0
3. kv. 2004 59.3 16.1 29.3
4. kv. 2004 59.3 15.3 30.6
1. kv. 2005 61.0 16.3 32.0
2. kv. 2005 64.2 15.7 34.2
3. kv. 2005 68.7 15.5 35.8
4. kv. 2005 69.9 17.1 36.0
1. kv. 2006 73.2 15.7 38.3
2. kv. 2006 69.4 16.4 38.5
3. kv. 2006 71.0 16.3 43.8
4. kv. 2006 76.0 17.8 42.2
1. kv. 2007 76.5 15.8 46.5
2. kv. 2007 80.8 17.0 46.2
3. kv. 2007 81.2 17.7 42.3
4. kv. 2007 83.4 16.7 40.5
1. kv. 2008 76.1 15.9 39.0
2. kv. 2008 80.7 17.2 34.9
3. kv. 2008 74.6 17.6 32.8
4. kv. 2008 71.3 13.6 39.7
1. kv. 2009 69.6 13.8 34.3
2. kv. 2009 88.6 12.9 35.6
3. kv. 2009 98.4 13.7 34.7
4. kv. 2009 105.9 14.4 34.5
1. kv. 2010 107.6 16.1 35.3
2. kv. 2010 101.8 16.9 38.1
3. kv. 2010 105.9 17.0 38.2
4. kv. 2010 111.5 14.6 38.1
1. kv. 2011 110.7 15.0 38.7
2. kv. 2011 106.0 15.5 39.8
3. kv. 2011 95.6 16.1 41.6
4. kv. 2011 105.7 13.2 41.4
1. kv. 2012 111.2 15.1 38.9
2. kv. 2012 106.7 15.9 41.8
3. kv. 2012 111.9 14.2 43.0
4. kv. 2012 113.2 15.4 41.0
1. kv. 2013 125.5 15.1 43.7
2. kv. 2013 128.7 14.8 45.9
3. kv. 2013 136.8 13.0 48.9
4. kv. 2013 141.4 12.5 53.9
1. kv. 2014 140.8 13.2 54.4
2. kv. 2014 150.0 13.0 59.4
3. kv. 2014 150.1 12.3 59.9
4. kv. 2014 168.9 13.0 67.4
1. kv. 2015 187.6 13.2 71.2
2. kv. 2015 185.1 12.3 69.6
3. kv. 2015 179.5 11.6 77.5
4. kv. 2015 194.9 11.9 78.7
1. kv. 2016 183.9 13.5 77.2
2. kv. 2016 186.7 14.0 78.6
3. kv. 2016 188.4 14.4 75.5
4. kv. 2016 202.3 14.3 74.7
1. kv. 2017 207.7 15.2 72.4
2. kv. 2017 210.6 14.8 72.5
3. kv. 2017 211.3 14.2 69.0
4. kv. 2017 224.7 14.8 69.5
1. kv. 2018 213.3 15.1 66.9
2. kv. 2018 217.0 15.8 65.8
3. kv. 2018 219.1 15.0 64.2
4. kv. 2019 204.6 15.5 61.8
1. kv. 2019 223.2 15.5 60.3
2. kv. 2019 227.1 14.6 63.5

Kurssvingninger i staten

Siden 1995 har statens nettoformue økt fra 400 milliarder til over 10 billioner kroner ved utgangen av fjoråret. I løpet av første halvår i 2019 har dette beløpet steget med ytterligere 927 milliarder. I takt med veksten i SPU har kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene etter hvert fått overveldende betydning for formuesøkningen. Kapitaltilførselen fra petroleumssektoren på sin side, som hadde dominerende innvirkning på beholdningen da fondet var mindre, har fått redusert betydning. I løpet av det første halvåret i 2019 utgjorde nettoomvurderinger for 759 milliarder, altså 82 prosent, av den samlede økningen i statens fordringsmasse.         

Lånefinansierte investeringer i kommunene

Mens petroleumsvirksomheten og det internasjonale aksjemarkedet over tid har skaffet staten en stor formue, har kommuneforvaltningen økt sin gjeld mangfoldig. Ved utgangen av 2018 utgjorde den samlede gjelden i kommuneforvaltningen 632 milliarder kroner, det vil si 111 prosent av de samlede inntektene. Gjeldsveksten skyldes i hovedsak økte og lånefinansierte investeringsutgifter.

Kommunens fordringer har også økt med tiden. Gjeldsgapet vokste riktignok i noen år etter 2007, men siden har både fordringene og gjelden vokst i relativt lik takt. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 utgjorde kommuneforvaltningens nettogjeld drøyt 100 milliarder kroner. 

Figur 2

Figur 2. Fordringer og gjeld etter finansobjekt, kommuneforvaltningen

Revisjon av offentlige finanser

Som en del av hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet er nye tallserier bakover i tid innarbeidet i Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld. For eksempel endringer som skyldes at det er foretatt en del flyttinger av virksomheter eller enheter mellom sektorene i økonomien. Les om revisjonen her. De innarbeidede endringene har særlig effekt på tidsseriene over offentlig bruttogjeld. Bruttogjeld er en størrelse som inkluderer gjeldsobjektene sertifikater og statskasseveksler, obligasjoner og lån, og som ofte brukes ved internasjonale sammenligninger av offentlig gjeldsbelastning.

Som følge av at alle bompengeselskapene er flyttet fra foretakssektoren til statsforvaltningen, er statens gjeld nå revidert opp tilsvarende lånene som disse selskapene har tatt opp. Ved utgangen av 2018 var denne om lag 60 milliarder. Mesteparten av dette låneopptaket er gjort etter 2008 – noe som bidrar til at nettofinansinvesteringene i staten er revidert ned i denne perioden.

Kontakt