Næringslivets totale utgifter til miljøvern økte med 10 prosent i 2021 sammenlignet med året før. Det tilsvarer en økning på 1 118 millioner kroner. Det viser nye tall fra statistikken for miljøvernutgifter.

Figur 1. Driftskostnader til miljøvern og miljøverninvesteringer. 2019-2021. Utvalgte næringshovedområder. Millioner kroner

Figur 1 viser at det er de økte investeringene som driver utviklingen i totale miljøvernutgifter, og veier opp for reduksjonen i totale driftskostnader på 5 prosent. Til sammenligning fra 2020 er nå totale investeringer på høyde med totale driftskostnader. Investeringene svarte i 2021 til 6 324 millioner kroner, en økning på 30 prosent fra året før. Det var i all hovedsak foretak innen bergverksdrift og utvinning som dominerte totale investeringer, med en økning på 50 prosent i egne investeringer. Dette er en noe mer moderat økning sammenlignet med 2020, da miljøverninvesteringene i bergverksdrift og utvinning økte med hele 127 prosent fra 2019.

Investeringer i vern av luft og klima, spesielt i tilknytning til utslipp av klimagasser, var det klart største miljøvernområdet for samlede investeringer. Investeringer på dette området utgjorde hele 4 933 millioner kroner, som svarte til 78 prosent av totalen. Fordelt på type investering ser vi at investeringer i renere produksjonsteknologi utgjorde 83 prosent av totalen, som tilsvarer 5 244 millioner kroner. De resterende 1 080 millionene var investeringer knyttet til oppsamling og rensing av utslipp.

Statistikken for miljøvernutgifter i næringslivet dekker næringene bergverksdrift, industri, energiforsyning og vannforsyning. Denne baserer seg på opplysninger fra miljøvernundersøkelsen. Miljøvernutgifter for offentlig forvaltning benytter kommune- og statsregnskap som kilde.

Næringslivets driftskostnader til miljøvern på vei ned

Totale driftskostnader var på 6 439 millioner kroner. Mens det var foretak innen bergverksdrift og utvinning som investerte tyngst i miljøvern, var det industriforetak som hadde de høyeste driftskostnadene til miljøvern. Totalt utgjorde disse 60 prosent av de totale kostnadene, eller 3 890 millioner kroner.  Industriens driftskostnader falt med 10 prosent fra 2020 til 2021, en reduksjon på 446 millioner kroner.

Totale driftskostnader holder seg i større grad stabile over tid, sammenlignet med miljøverninvesteringer. Sammen med reduksjonen i driftskostnader, viser fordelingen etter miljøformålskategorier (CEPA) et noe annet bilde, sammenlignet med året før. Figur 2 viser at avløpsbehandling og avfallshåndtering er de klart største kostnadspostene når det kommer til miljøvern, i likhet med året før. Til sammen utgjorde de 65 prosent av de samlede kostnadene i 2021. Denne andelen var om lag 10 prosentpoeng større i 2020, hvor tilsvarende andel var 75,5 prosent.

Figur 2. Driftskostnader til miljøvern, fordelt på klassifisering etter miljøformål. Næring B-E36. 2021. Millioner kroner

Statistikk for miljøvernutgifter inneholder tall for både næringslivet og offentlig forvaltning. Til tross for dette kan ikke tallene summeres for å gi en nasjonal total på miljøvernutgifter. Dette skyldes blant annet at tall for næringslivet ikke omfatter alle næringsområder i økonomien. Merk også at overføringer fra offentlig forvaltning til næringslivet kan bli ført som en miljøvernutgift for aktiviteten overføringen er ment å støtte og dermed bli ført i begge sektorer.

Offentlige miljøvernutgifter økte i 2021

Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning ble på 46 676 millioner kroner i 2021, opp fra 44 001 millioner i 2020. Det utgjorde en økning på 6,1 prosent. Statlig forvaltning står for 60 prosent av totalen, mens kommunal forvaltning ligger på 40 prosent.

Avløpsbehandling var det største miljøvernområdet med 18 779 millioner kroner, som utgjorde 40 prosent av totalen. Videre fulgte avfallsbehandling med 10 928 millioner kroner, og vern av luft og klima med 7 991 millioner kroner. Sistnevnte økte med 26,3 prosent, den klart største fremgangen av alle områder. Den kraftige økningen skyldes større utbetalinger av CO2-kompensasjon i 2021, et tiltak som har som formål å forhindre Når utslipp av klimagasser flyttes fra et geografisk område til et annet på grunn av tiltak som er utført for å redusere slike utslipp. Miljøeffekten av tiltaket er usikker, og klassifiseringen vil bli vurdert på nytt senere.

Figur 3. Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning. 2013-2021. Fordelt på miljøvernformål. Millioner kroner

Miljøverninvesteringer falt i 2021

For offentlig forvaltning er det driftsutgifter som utgjør den største utgiftsposten på miljøvern i 2021. Driftsutgifter ble på 14 598 millioner kroner dette året, en andel på 31 prosent av totalen. Dette er en økning på 4,7 prosent fra 2020, da driftsutgifter lå på 13 949 millioner kroner. Miljøverninvesteringer var nest største utgiftspost med 8 690 millioner kroner. Dette er en nedgang på 6,6 prosent fra 2020, da nivået lå på 9 307 millioner kroner. Det er spesielt i kommunesektoren at investeringer faller. Staten er mindre berørt.

Figur 4. Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning. 2013-2021. Fordelt på utgiftsposter. Millioner kroner

Forbedret statistikk for offentlig forvaltning

En nyvinning med årets publisering er at statistikken for offentlige miljøvernutgifter har blitt forbedret, mer konkret ved at det nå trekkes fra et komplett register for offentlig sektor. Dette har blant annet medført at kapitaloverføringer er inkludert for første gang. Totalsummen for utgiftene har også økt. Eksempelvis har 2020-tallene økt fra 41 251 millioner kroner til 44 001 millioner, altså 6,7 prosent høyere. Endringen er implementert for hele serien bakover, slik at tallene er konsistente over tid.