Modellen representerer norsk økonomi, med 46 produserende sektorer og ulike husholdnings- og offentlige konsumsektorer.

Analysen vurderer de langsiktige makroøkonomiske konsekvensene. De makroøkonomiske virkningene måles i forhold til en økonomisk framskrivning hvor all gjeldende politikk antas å bli forlenget til 2030. Våre resultater viser at den makroøkonomiske effekten av en CO2-avgift på 2 000 kroner i ikke-kvotepliktige sektorer i 2030 er beskjedne. Imidlertid vil CO2-utslippene kunne reduseres med omtrent 9 prosent i ikke-kvotepliktige sektorer sammenlignet med et referansescenario med dagens nivå på CO2-avgift i 2022. Effekten vil være mer moderat dersom veitransport sektorene fritas eller delvis ekskluderes fra økningen i CO2-avgiften.

Hvorvidt vi overfører de ekstra skatteinntektene fra CO2-avgiften gjennom et engangsbeløp til husholdningene eller som redusert skattesats på arbeidsinntekt, har stor betydning for de makroøkonomiske effektene. Sistnevnte alternativ reflekterer en effektivitetsforbedring for økonomien på grunn av den eksisterende skatten på arbeidsinntekt.