Klimagassutslippene fra norsk territorium var på 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Det er en nedgang på 3,2 prosent fra året før, viser foreløpige tall fra statistikken Utslipp til luft.

Utslippene fra veitrafikk og annen transport ble redusert med henholdsvis 3,9 og 3,6 prosent fra 2019 til 2020, og var en stor bidragsyter til nedgangen.

– Nedgangen i utslipp fra veitrafikken henger nok sammen med at store deler av året var preget av hjemmekontor og reiserestriksjoner, som gjorde at vi flyttet mindre på oss, sier Trude Melby Bothner i SSB.

Samtidig falt mengden I henhold til FNs regler i klimakonvensjonen, føres bruk av biodrivstoff som null utslipp av CO2 i transportsektoren i det norske utslippsregnskapet. i veitrafikk grunnet utfasing av palmeolje.

– Når andelen fossilt drivstoff øker i drivstoffblandingen, demper det «koronaeffekten» med mindre bilkjøring noe, sier Trude Melby Bothner.

Figur 1. Endring i utslipp fra 2019 til 2020, 1 000 tonn CO2-ekvivalenter

Utslippene fra innenriks luftfart er inkludert i kilden «Annen transport og motorredskaper» og er redusert med 32 prosent fra 2019.

– Utenriks luftfart er ikke med i denne statistikken, så effekten av færre utenlandsflyvninger i 2020 vises ikke her. Miljødirektoratet, som beregner norske kvotepliktige utslipp fra luftfart, viser til en nedgang på 63 prosent i 2020, sier Trude Melby Bothner.

Et økt salg av marine gassoljer har ført til et høyere utslipp fra sjøfart og fiske i 2020. Disse utslippene er tilsammen 5 ganger høyere enn innenriks luftfart. Dette gjør at utslippene fra «annen transport og motorredskaper» kun reduseres med 3,6 prosent sammenlignet med 2019.

Olje- og gassutvinning hadde størst reduksjon

Olje- og gassutvinning hadde i 2020 den største reduksjonen av alle kildene på hovednivå, med litt over 4 prosent sammenlignet med 2019. Dette skyldes lengre opphold i produksjonen, vedlikehold og mindre brenning av gass på sokkelen.

– Nedgangen i utslipp kommer til tross for høyere oljeproduksjon i 2020 enn i 2019. Dette tyder på at den pågående elektrifiseringen av sokkelen har medført økt produksjon med lavere utslipp, sier Trude Melby Bothner.

Mindre aktivitet i de fleste sektorene for industri og bergverk gjorde at utslippene fra disse kildene ble redusert med 1,5 prosent fra 2019. Utslippene fra jern, stål og ferrolegeringer har imidlertid økt med nesten 5 prosent i 2020. Dette er ifølge Miljødirektoratet grunnet økt produksjon etter kapasitetsutvidelse i 2019, og dette bidro til å dempe utslippsnedgangen for industri og bergverk.

Varmt vær og forbud mot fossil fyringsolje ga utslippsnedgang

Året 2020 var det varmeste som noen gang er registrert i Norge, og ga dermed et mindre behov for oppvarming. I tillegg ble det forbud mot fossil fyringsolje til oppvarming av bygg. Dette ga spesielt utslag i utslippene fra «oppvarming i andre næringer og husholdninger», med en reduksjon på 19 prosent fra 2019.

En lavere og mer fornybar fjernvarmeproduksjon i 2020 forklarer reduksjonen på 2 prosent fra kilden «energiforsyning».

– Koronapandemien bidro til stengte skoler og kjøpesentre, samt tomme yrkesbygg, noe som også kan være med på å forklare denne produksjonsnedgangen, sier Trude Melby Bothner.

Svak nedgang i jordbruksutslipp
Til tross for stengte grenser og økt salg av norske jordbruksprodukter, har det vært en svak nedgang i klimagassutslipp fra 2019. Dette er på grunn av en liten nedgang i husdyrtallene, spesielt for svin, storfe og fjørfe. Økt etterspørsel etter norske varer har blant annet blitt dekket av kjøtt- og melkelagre, samt økt melkeproduksjon i 2020. Det kan likevel tyde på at denne effekten spesielt vil vise seg i 2021 med flere melke- og ammekuer.

Ved publisering av foreløpige tall er ikke hele datagrunnlaget for utslippsberegningene oppdatert. Justerte metoder og oppdatert datagrunnlag kan medføre endringer i både utslippsnivå og endringstall ved publisering av endelige tall. Endringene vil berøre hele tidsserien fra 1990.