Vann- og grunnforurensning fra samferdsel

Publisert:

Endret:

Samferdsel bidrar til forurensning på natur og miljø. Akutt forurensning på land og til sjøs, kjemikaliebruk ved flyplasser og langs jernbane og saltforbruk på vei er noe av det som kan gi skade på vann og grunn.

Akutt forurensning er «forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven» (Forskrift om varsling av akutt forurensning mv, 1992, §1). Det kan dreie seg om fast stoff, væske eller gass. Det var 239 hendelser med akutt forurensning knyttet til transport i 2018. 106 av hendelsene var det skipstrafikk som sto for, og 133 av dem var knyttet til landtransport, omtrent samme antall som året før, ifølge Kystverket (2019).

Figur 1. Antall hendelser med akutt forurensning

Skip Landtransport
2006 89
2007 93
2008 91
2009 84
2010 96
2011 79
2012 61
2013 77 127
2014 85 96
2015 72 122
2016 104 145
2017 114 126
2018 106 133

Større oljeutslipp til sjøs

Volummessig var utslippene fra skip og landtransport på henholdsvis 52 og 28 kubikkmeter i 2018 (Kystverket, 2019). Figuren viser at utslippsvolum ved akutte hendelser kan svinge voldsomt fra år til år, og ofte er det enkelthendelser som store skipsforlis som medfører store utslipp. Siden 2015 har det vært et relativt lavt nivå på utslippene fra skip. Det kan være tilfeldig, men kan også skyldes at Kystverket har avverget hendelser med potensielle utslipp (Kystverket, 2019).1

1 Figur 2 er fjernet pga. feil i tallene.

I 2018 førte kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS til betydelige utslipp av drivstoff, men det vises ikke i disse tallene, da undersøkelser fortsatt pågår. Det største enkeltutslippet fra landtransport i 2018 var på 3 kubikkmeter, og skjedde da en tankbil skled av veien i Møre og Romsdal. Stort utslippsvolum er ikke ensbetydende med miljøskader – her spiller værforhold, årstid, stofftype og geografi inn (Kystverket, 2019).

Klimaendringer fører til mer avising av fly

Det ble brukt betydelig mer avisingskjemikalier ved norske flyplasser i 2017 og 2018, sammenlignet med tidligere år, ifølge Avinor (2018). Bruken av flyavisingskjemikalier var det som økte mest, og det har vært nær en dobling siden 2016. Ved 11 av Avinors 43 flyplasser ble det brukt mer kjemikalier enn tillatt i 2018. Avinor forklarer den økte kjemikaliebruken hovedsakelig med mer utfordrende værforhold som følge av klimaendringer. Også økt trafikk og endrede ruter kan ha spilt inn.

Det er sikkerhetskrav knyttet til fjerning av snø og is på fly og rullebane. Kjemikaliene som brukes til avising kan være skadelig for vann og grunn, men dette avhenger av vann- og grunnforekomstens tålegrense og naturlige nedbrytingskapasitet (Avinor, 2018).   

Tabell 1. Forbruk av avisingskjemikalier ved norske lufthavner

Til tabellen

 

Uendret mengde glyfosat brukt langs jernbane

Siden 2015 har det blitt brukt om lag like mengder glyfosat til vegetasjonskontroll i sporet hvert år, viser tall innhentet fra Bane Nor. Sammenlignet med årene før 2015, har det vært nær en halvering av bruken. Bane Nor brukte 3 tonn glyfosat både i 2017 og 2018, mot 5,6 tonn i 2014. Flurokspyr, som brukes til forhindring av ettervekst i sporet, var det ingen bruk av i 2018. Årsaken til det relativt lave forbruket av glyfosat de siste fire årene er at Bane Nor har tatt i bruk et nytt og moderne tog for vegetasjonskontroll i sporet. Optisk lesing av vegetasjonen og forhåndsprogrammering av sårbare områder er noe av det som gir mer målrettet, og dermed mindre, sprøyting (Bane Nor, 2017).

Figur 3. Bruk av plantevernmidler langs jernbane. Tonn virksomt stoff

Glyfosat Fluroksypyr
2000 1.0 0
2001 0.6 0
2002 2.4 0
2003 5.5 0
2004 4.7 0
2005 5.4 0
2006 3.8 0
2007 4.0 0.03
2008 4.4 0.02
2009 4.8 0.16
2010 4.9 0
2011 3.6 0
2012 5.0 0
2013 5.1 0.28
2014 5.6 0.47
2015 3.0 1.21
2016 2.7 0.23
2017 3.0 0.28
2018 3.0 0.00

Også langs veger sprøytes det med plantevernmidler. Statens Vegvesen brukte 2656 liter glyfosat i 2018 på riks- og fylkesveger.

I Norge er bruken av plantevernmidler, og dermed glyfosat, regulert gjennom EØS- avtalen. Forskrift om plantevernmidler (2015) legger føringer for bruken, for eksempel skal det ikke sprøytes i nærheten av barns lekearealer. Glyfosat er et omdiskutert middel. Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte i 2015 en rapport hvor de konkluderer med at stoffet kan virke kreftfremkallende. EU har på den andre siden godkjent stoffet for bruk fram til 2022 (Europakommisjonen, 2015), og har ikke funnet belegg for å si at det er helseskadelig (EFSA, 2015).

Høyt saltforbruk på veg

I sesongen 2017/ 2018 ble det brukt 325 000 tonn salt, 40 prosent mer enn sesongen før. Saltforbruket kan variere en del fra sesong til sesong, som figuren viser, men trenden er at saltforbruket har økt over tid. Statens Vegvesen (2019) forklarer økningen med flere forhold:

  • Utvidelse av vegnettet som saltes
  • Flere veger som vanligvis ikke saltes, saltes i en overgangsperiode
  • Økt vegnettverk i form av flerfeltsveg
  • Temperaturer rundt null grader

Figur 4. Saltforbruk på norske riks- og fylkesveger

Tonn saltforbruk
2003/04 129000
2004/05 140000
2005/06 167000
2006/07 137000
2007/08 160000
2008/09 200000
2009/10 201000
2010/11 238000
2011/12 205000
2012/13 214000
2013/14 189000
2014/15 240000
2015/16 266000
2016/17 231000
2017/18 325000

Vegsalting er et viktig tiltak for å sikre fremkommelighet og sikkerhet på vegene om vinteren. Samtidig er det kjent at vegsalt fører med seg en belastning på miljøet, og det er derfor et mål om minst mulig saltforbruk per km veg (Statens Vegvesen, 2018a). Avrenning av salt til innsjøer kan føre til en opphopning av salt på bunnen, under ferskvannet, og på sikt kan det være skadelig for dyre- og plantelivet i innsjøen.  I en undersøkelse av vegnære innsjøer fra 2017 ble 12 av 43 undersøkte innsjøer vurdert som sterkt påvirket av vegsalting. Det ble påvist en svak økning i kloridkonsentrasjonen i de tilfellene det fantes data fra tidligere år (Statens Vegvesen, 2018b).

1 I Danmark gjelder saltforbruket fram til vinteren 2007/08 for Statsveger og Amtsveger, etter dette kun Statsveger.

Figur 5. Saltforbruk i nordiske land. Vintersesongene 1996/1997-2016/2017

Sverige Norge Danmark¹ Finland Island
1996/97 223 69 140 99 5
1997/98 235 65 100 116 3
1998/99 336 75 137 110 3
1999/00 279 83 110 102 5
2000/01 216 70 109 73 5
2001/02 250 93 129 92 6
2002/03 243 115 105 75 6
2003/04 281 129 94 87 8
2004/05 293 140 142 101 14
2005/06 311 167 189 79 14
2006/07 183 137 74 70 14
2007/08 184 160 36 93 14
2008/09 226 200 50 87 16
2009/10 238 201 101 63 14
2010/11 254 238 104 78 16
2011/12 196 205 46 97 28
2012/13 250 206 90 80 17
2013/14 157 188 34 81 11
2014/15 172 220 52 108 24
2015/16 163 265 46 88 14
2016/17 179 231 41 94 12

Mengden vegsalt brukt i de nordiske landene fremgår av figur 5. I Sverige ble det brukt 179 000 tonn, i Danmark 41 000 tonn, i Finland 94 000 tonn og på Island 12 000 tonn. Tallene er ikke direkte sammenlignbare landene imellom på grunn av ulike forutsetninger (Nordisk gruppe for vintertjeneste, 2018).

Avinor (2019). Års- og samfunnsansvarsrapport 2018. Hentet fra https://avinor.no/globalassets/_konsern/om-oss/rapporter/avinors-ars--og-samfunnsansvarsrapport-2018.pdf

Bane Nor (2017, 4. april). Bruk av plantevernmiddel. Hentet fra https://www.banenor.no/Om-oss/arkiv-jernbaneverket/Arsmeldinger-og-rapportar-fra-Jernbaneverket/Miljorapportering/miljorapport-2016/naturmangfold/

EFSA (European Food Safety Authority) (2015). Conclusion on the peer review of the pesticide risk assessment of the active substance glyphosate. Hentet fra https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2015.4302

Europakommisjonen (2015). Glyphosate. Hentet 22.08.2019 fra https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/glyphosate_en

Forskrift om plantevernmidler (2015). Forskrift om plantevernmidler (FOR-2015-05-06-455). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-05-06-455

Forskrift om varsling av akutt forurensning mv (1992). Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning (FOR-1992-07-09-1269). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1992-07-09-1269

Kystverket (2019). Hendelser håndtert i 2018.

Nordisk gruppe for vintertjeneste (2018). Vinterväghållning i de nordiska länderna. Statusrapport 2018 (1/2018).

Statens Vegvesen (2018, 29. august). Hvorfor salter vi?

Statens vegvesen (2018). Undersøkelse av vegnære innsjøer i Norge. Vannkjemiske og biologiske undersøkelser – 2017 (Rapport nr. 564).

Statens Vegvesen (2019, 7. januar). Hvor mye salt brukes i Norge?

Kontakt