Transport står for 30 prosent av klimautslippene i Norge

Publisert:

Endret:

Nesten en tredel av totale norske klimagassutslipp kommer fra transport, der over halvparten kommer fra veitrafikk. Det er gjennomført en rekke politiske tiltak for å redusere dette utslippet – biodrivstoff i bensin og diesel gir merkbare resultater.

Korrigert datagrunnlag i utslippsstatistikken har medført endringer for hele tidsserien. Tall er oppdatert i nyere artikkel.

Norge har forpliktet seg til Parisavtalen, og skal være med å bidra til at jordas temperatur ikke øker med mer enn 1,5 - 2 grader innen det neste århundret. I 2018 tredde klimaloven i kraft i Norge. I følge loven har Norge som målsetting å redusere klimagassutslippet med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med referanseåret 1990. Innen 2050 skal utslippet reduseres med 80-95 prosent sammenlignet med referanseåret.  

Minst 35 prosent reduksjon innen transport

Transport står for nesten en tredjedel av det totale klimagassutslippet i Norge, ifølge statistikken Utslipp til luft. Ifølge klimameldingen i 2017 har regjeringen et arbeidsmål om at Norge skal klare 35-40 prosent nedgang i klimagassutslipp innenfor transport innen 2030 sammenlignet med 2005. Så lavt utslipp har ikke Norge hatt innenfor transport i perioden fra og med 1990. Foreløpige utslippstall for 2018 viser at transportutslippet er omtrent på samme nivå i 2018 som i 2005. Transportutslippene i Norge har økt med 27 prosent fra 1990-2018. Utslippet sank fra 2012-2017 hovedsakelig på grunn av reduksjon i utslipp fra sjøfart og fiskebåter, i tillegg til veitrafikk. Sistnevnte er skyld i utslippsøkningen i 2018.

1 Omfatter all mobil forbrenning, unntatt utenriks sjø- og luftfart. 2018 er foreløpige tall.

Figur 1. Utslipp av klimagasser fra transport¹. Norge. 1990-2018. CO2-ekvivalenter

Transport 2030-mål: Minst 35 % nedgang sammenlignet med 2005
1990 12966
1991 12692
1992 13054
1993 13393
1994 13463
1995 14287
1996 15137
1997 15425
1998 15950
1999 16434
2000 15272
2001 15824
2002 15890
2003 15884
2004 16278
2005 16448 10691
2006 17068 10691
2007 17518 10691
2008 17173 10691
2009 17032 10691
2010 17710 10691
2011 17929 10691
2012 18184 10691
2013 18022 10691
2014 17801 10691
2015 17526 10691
2016 17089 10691
2017 15804 10691
2018 16495 10691

For å nå målene i Parisavtalen har Norge inngått et samarbeid med EU. EU har et overordnet mål om å redusere klimagassutslippene fra transport (inkludert utenriks luftfart, ekskludert utenriks sjøfart) med 60 prosent sammenlignet med nivået i 1990 innen 2050. Utslippene skal reduseres med 20 prosent sammenlignet med nivået i 2008 innen 2030. For utenriks sjøfart har EU et mål om utslippsreduksjon på 40 prosent fra nivået i 2005 innen 2050.

Figur 2 viser at utslippet i EU sank etter 2007, men fra 2013-2017 økte utslippet igjen. Økningen skyldes hovedsakelig økt økonomisk aktivitet, samt økt etterspørsel etter passasjer- og godstransport.

Figur 2. Utslipp av gasser fra transport. EU28. CO2-ekvivalenter

2030-mål: 20 % reduksjon sammenlignet med 2008 2050-mål: 60 % reduksjon sammenlignet med 1990 2050-mål sjøfart: 40 % reduksjon sammenlignet med 2005 Transport inkl. internasjonal luftfart Internasjonal sjøfart
1990 335 856 111
1991 335 862 109
1992 335 892 111
1993 335 901 112
1994 335 911 111
1995 335 929 112
1996 335 960 119
1997 335 975 130
1998 335 1010 135
1999 335 1037 130
2000 335 1039 136
2001 335 1050 142
2002 335 1059 147
2003 335 1072 149
2004 335 1099 159
2005 335 98 1107 163
2006 335 98 1120 174
2007 335 98 1134 182
2008 922 335 98 1110 184
2009 922 335 98 1072 165
2010 922 335 98 1067 162
2011 922 335 98 1058 164
2012 922 335 98 1027 151
2013 922 335 98 1021 143
2014 922 335 98 1031 140
2015 922 335 98 1052 141
2016 922 335 98 1080 147
2017 922 335 98 1097

Utslipp fordelt på transportkilder

Innen transport er veitrafikken den klart største utslippskilden i Norge, fulgt av sjøfart og fiske.

1 Omfatter all mobil forbrenning, unntatt utenriks sjø- og luftfart.

Figur 3. Klimagassutslipp etter transportkilder¹. 2017. 1 000 tonn CO2-ekvivalenter

2017
Veitrafikk 8786
Traktorer, anleggsmaskiner og andre motorredskaper, diesel 2170
Sjøfart og fiskebåter 2950
Luftfart 1255
Fritidsbåter 531
Jernbane 49
Motorredskaper, bensin 39
Snøscooter 23

Figur 3 viser at veitrafikk sto for 56 prosent av klimagassutslippene fra transport i 2017. Den utgjør 17 prosent av totale klimagassutslipp, og er den største kilden til utslipp i Norge etter olje- og gassutvinning og industri. For å redusere utslippet fra transport, har det derfor vært mye fokus på ulike politiske tiltak innen veitrafikk.

Regjeringen har bestemt at fra 1. januar 2020 skal minst 20 prosent av omsetningen fra drivstoffsalget til veitransport komme fra biodrivstoff. I tillegg er et flertall på Stortinget enige i at palmeolje som biodrivstoff skal fases ut innen 2020. Sal av petroleumsprodukt viser at andelen biodrivstoff utgjorde rundt 12 prosent av drivstofforbruket i 2018, noe som er en nedgang fra 16 prosent i 2017. Andelen i 2018 tilsvarer 17 prosent av omsetningen i følge omsetningskravet, og det oppfyller kravet som tilsa minst 12 prosent omsetning fra biodrivstoff innen 2019. Nedgangen i 2018 er en konsekvens av stor reduksjon i import og bruk av palmeolje, og dermed et skritt i riktig retning for utfasing av palmeolje.

Fra 1990-2018 økte utslippet fra veitrafikk med 26 prosent. Utviklingen i bruk av biodrivstoff i bensin og diesel har merkbar virkning på klimagassutslippet. Etter utslippsnedgang på grunn av finanskrisen, øker utslipp fra veitrafikk igjen fra 2010-2017. Nedgangen i biodrivstoffsalget i 2018 var hovedårsaken til at utslippet fra veitrafikk økte igjen med 3 prosent fra 2017. Totalt klimagassutslipp økte så vidt med 0,4 prosent ifølge foreløpige utslippstall for 2018. Foreløpige salgstall for petroleum for 1. halvår i 2019 viser 5 prosent nedgang i salg av bensin og autodiesel sammenlignet med samme periode året før. Biodrivstoff utgjorde 17 prosent av drivstofforbruket. Det kan gi en indikasjon på at utslipp fra veitrafikk vil reduseres igjen dette året.

Regjeringen har som målsetning at alle nyregistrerte personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy innen 2025. Diverse avgiftsfritak og andre fordeler, som bompengefritak for elbilkjøpere har gitt resultater. Bilparken viser at antall elbiler økte med 41 prosent fra 2017 til 195 300 biler i 2018, men utgjør ikke mer enn 7 prosent av bilparken. Omtrent 7 prosent av personbilenes kjøring i 2018 ble kjørt av elbiler, viser Kjørelengder.

1 Omfatter all mobil forbrenning, unntatt utenriks sjø- og luftfart. Andre mobile kilder inkluderer anleggsmaskiner, fritidsbåter, snøscooter og andre mottorredskaper. 2018 er foreløpige tall.

Figur 4. Utslipp av klimagasser fra transport fordelt på transportkilder¹. Norge. CO2-ekvivalenter

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Veitrafikk 7180 7062 7093 7266 7163 7284 7660 7650 7882 8312 8141 8644 8722 8862 9159 9298 9580 9813 9674 9524 9769 9720 9760 9772 9920 9957 9709 8787 9031
Jernbane 104 110 114 144 139 112 75 81 77 76 69 64 57 74 55 55 53 55 56 52 66 66 67 59 48 45 45 49
Luftfart 972 959 998 917 1168 1194 1226 1259 1223 1422 1137 1180 1280 1012 1186 1185 1204 1167 1179 1194 1227 1236 1288 1166 1259 1252 1239 1255
Sjøfart og fiskebåter 2808 2653 2846 2939 2917 3472 3772 4048 4279 4460 3926 3815 3753 3834 3720 3678 3876 3915 3786 3914 4031 4262 4364 4173 3887 3532 3263 2951
Andre mobile kilder 1902 1908 2003 2127 2076 2225 2404 2387 2489 2164 1999 2121 2078 2102 2158 2232 2355 2568 2478 2348 2617 2645 2705 2852 2687 2740 2833 2763

Figur 4 viser at sjøfart og fiskebåter samlet sto for 19 prosent av transportutslippene i Norge i 2017, derav 90 prosent fra sjøfart. Siden 1990 har utslipp fra skip og fiskebåter økt med 5 prosent. Trenden viser at utslippene økte fram mot en topp i 2012 med påfølgende nedgang i utslippene med 32 prosent fram mot 2017.

«Andre mobile kilder» består av traktorer, anleggsmaskiner, motorredskaper, fritidsbåter og snøscooter, og utgjorde 17 prosent av transportutslippene i 2017. I perioden 1990 til 2017 økte utslippene fra andre mobile kilder med 45 prosent, men fra 2016 til 2017 sank utslippene med nesten 3 prosent. Innen denne gruppen er det særlig kilden traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper, som bruker anleggsdiesel, som har størst utslipp og størst utslippsvekst fra 1990-2017. I 2017 slapp disse ut over 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og utgjorde 79 prosent av andre mobile kilder.

Klimagassutslippene fra innenriks luftfart utgjorde 8 prosent av transportutslippene og 2 prosent av totalutslippet i Norge i 2017. I perioden 1990-2017 økte utslippene fra luftfart med 29 prosent. Ett konkret tiltak til utslippsreduksjon fra luftfart er krav om at bioandelen i drivstoffblandingen på fly skal være 0,5 prosent innen 1. januar 2020. 

Jernbanen er til sammenligning nesten utslippsfri og står for 0,3 prosent av transportutslippene. Klimagassutslippene fra jernbanen kommer i all hovedsak fra den tredjedelen av jernbanestrekningene som ifølge Bane Nor fremdeles er dieseldrevet. I perioden 1990 til 2017 sank utslippene fra jernbanen med 53 prosent.1

1Setningen ble rettet 28.09.2019.

Endringer i datagrunnlaget

I 2018 ble revidert energibalanse tatt inn i utslippsregnskapet, og førte til endringer i forbrenningsutslippene for hele tidsserien. Noe forbruk av bensin og diesel ble flyttet fra veitrafikk til traktorer og anleggsmaskiner, fritidsbåter og motorredskaper. Det var forflytning av marine gassoljer fra fiske til kysttrafikk, og fra utenriks sjøfart til innenriks kysttrafikk. Nyutviklet luftfartsmodell ga små endringer i totale utslipp fra luftfart. Den internasjonale veimodellen Handbook of Emission Factors (HBEFA) er videreutviklet, og ny versjon kan påvirke tidsserien ved beregning til endelige utslippstall for 2018.

Klimagasser. Kilder og skadevirkninger

De tre viktigste klimagassene som bidrar til den menneskeskapte oppvarmingen av atmosfæren, er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Menneskeskapte utslipp av CO2 er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fossilt brensel, men blir også dannet ved ulike kjemiske prosesser i industrien. Metan dannes særlig ved nedbryting av biologisk avfall på fyllinger og ved husdyr¬produksjon i landbruket. Husdyrgjødsel og bruk og produksjon av kunstgjødsel forårsaker det meste av N2O-utslippet her i landet.

Komponent Viktigste kilder1 Skadevirkninger
Karbondioksid (CO2) Forbrenning av fossilt brensel, endringer i arealbruk og avskoging Øker drivhuseffekten 
Metan (CH4) Jordbruk, avfallsfyllinger, produksjon, transport og bruk av fossilt brensel Øker drivhuseffekten og bidrar til dannelse av bakkenær ozon
Lystgass (N2O) Jordbruk, gjødselproduksjon  Øker drivhuseffekten
Hydrofluorkarboner (HFK) Kuldemedium Øker drivhuseffekten
Perfluorkarboner (PFK; CF4 og C2F6) Produksjon av aluminium Øker drivhuseffekten
Svovelheksafluorid (SF6) Produksjon av magnesium  Øker drivhuseffekten
Hydroklorfluorkarboner (HKFK)2 Kuldemedium Bryter ned ozonlaget
Klorfluorkarboner (KFK)2 Kuldemedium Øker drivhuseffekten og bryter ned ozonlaget

1 Oversikten angir viktige menneskeskapte kilder. For flere av komponentene finnes det i tillegg store naturlige kilder.

2 Inngår ikke i beregningene over nasjonale utslipp eller i Kyoto-protokollen. 

Faktaside

Kontakt