To tredjedeler av byggavfall fra riving og rehabilitering

Mesteparten av avfall fra byggevirksomhet består av materialer som er lite forurenset, og som kan deponeres eller brukes om igjen uten spesielle miljøhensyn, viser nye tall i statistikken avfall fra byggeaktivitet . En del bygningsmaterialer inneholder imidlertid både miljøgifter og andre farlige avfallstyper som det er viktig å håndtere på en forsvarlig måte.

Mindre materialgjenvinning

EUs avfallsdirektiv, som Norge er tilsluttet gjennom EØS-avtalen, har en målsetting om at 70 prosent av avfallet fra både bygge- og anleggsvirksomhet skal materialgjenvinnes innen 2020. Denne målsettingen inkluderer ikke materialgjenvinning av farlig avfall som oppstår i næringen. Det er beregnet at utsorterte mengder av metall, papir og plast, i det alt vesentligste sendes til materialgjenvinning, mens treavfallet benyttes til forbrenning med energiutnyttelse. Avfall som benyttes til for eksempel veiunderlag og dekkmasser, regnes også som materialgjenvinning i denne sammenheng.

Statistikken for behandling av avfall er basert på opplysninger fra et utvalg av avfallsinnsamlere i Norge. Beregningene viser at 42 prosent av avfallet fra byggeaktivitet ble levert til materialgjenvinning. Det er 7 prosent mindre enn i 2015. Henholdsvis 29 og 26 prosent av avfallet ble levert til energiutnyttelse og deponering. Deponering av byggeavfallet har økt med 7 prosent fra 2015. 

Statistikken viser en stor økning i byggeavfall lagt på deponi, i 2014, 2015 og 2016 sammenlignet med tidligere årganger. Økningen viser seg å skyldes større mengder lett forurenset tegl- og betong-avfall. Samtidig er mengdene betong og tegl uten forurensning, gått ned. Betong og tegl uten forurensninger kan materialgjenvinnes, ellers skal det legges på godkjent deponi.

En mulig forklaring kan være at en større andel betong er omdefinert fra ikke forurenset til lett forurenset.

Mengdene lett forurenset betong og tegl som er rapportert inn fra bransjen stemmer godt overens med tilsvarende tall som er rapportert fra deponiene.

34 prosent av avfallet fra nybygging

Av de totale avfallsmengdene fra byggevirksomhet i 2016 oppstod 38 prosent i forbindelse med riveaktivitet. Rehabilitering stod for 28 prosent av avfallet. Avfall fra rehabilitering viser nedgang på 3 prosent sammenlignet med 2015. De resterende 34 prosent kommer fra nybygging.

Betong og tegl utgjorde 45 prosent av avfallet. Dette inkluderer 172 000 tonn lett forurenset tegl og betong som er under grenseverdiene for farlig avfall. Omtrent 64 prosent av dette avfallet kommer fra riving.

Blandet avfall utgjorde nest størst avfallstype etter tegl og betong med 15 prosent etterfulgt av treavfall med omtrent 14 prosent av totale avfallsmengder.

Mest farlig avfall fra rehabilitering og riving

Mengdene farlig avfall har økt de siste årene, og utgjorde omtrent 37 000 tonn i 2016. Dette er en økning på cirka 12 000 tonn fra 2015. Impregnert trevirke og slagg, støv og flygeaske utgjorde den største delen av det farlige avfallet, og tilsvarer henholdsvis 21 og 16 prosent.

Farlig avfall utgjør kun 2 prosent av totale avfallsmengder fra byggeaktivitet. 71 prosent kommer fra riving- og rehabiliteringsprosjekter.

Av de totale mengdene farlig avfall fra byggeaktivitet ble kun 17 prosent materialgjenvunnet, 22 prosent energiutnyttet og 36 prosent ble levert til deponier. Omtrent 25 prosent av farlig avfall fra byggeaktiviteter får annen eller ukjent behandling. Det er 6 prosent lavere enn 2015.

Fra datagrunnlaget for statistikken for farlig avfall kan vi se at en del av det bygg-relaterte avfallet kommer fra andre næringer enn bygge- og anleggsnæringen. Dette gjelder særlig fra næringshovedområde E, vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet, og da særlig avfallstyper som impregnert trevirke, klorparafinholdige og PCB-holdige isolerglassruter og asbest.