Sterk nedgang i bil- og drivstoffavgiftene siden 2013

Publisert:

De innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner har siden toppåret 2013 blitt redusert med 11,5 prosent.

Avgifter på drivstoff og motorvogner er dels avhengige av bruk, og dels knyttet til det å eie eller kjøpe en bil. Avgiftssystemet har blitt lagt om de siste årene. Hensikten har vært å få privatpersoner og bedrifter til å velge mer miljøvennlige kjøretøy. I perioden 2013 til 2018 har de årlige innbetalingene fra bil- og drivstoffavgiftene blitt redusert med 6 milliarder kroner målt i løpende priser. I 2018 ble det innbetalt 46 milliarder kroner i avgifter på drivstoff og motorvogner.

Figur 1. Innbetalte avgifter på drivstoff og motorvogner

2013 2014 2015 2016 2017 2018
Årsavgift betalt av husholdninger 8007 8239 8400 8694 7934 7559
Årsavgift betalt av næringsvirksomhet 1687 1736 1770 1832 1672 1609
Vektårsavgift 328 359 352 344 339 337
Omregistreringsavgift 2103 1907 1370 1404 1474 1381
Veibruksavgift på autodiesel 10507 10615 10267 9563 9924 10432
Veibruksavgift på bensin 6417 6009 5711 5486 5593 5529
CO2-avgift bensin og autodiesel (estimert verdi) 2830 2726 3381 3918 3806 4639
Engangsavgift 20126 18650 17985 17041 15886 14535

Avgiftene på drivstoff har økt

De bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgiftene og CO2-avgiften på drivstoff og legges i hovedsak på bensin og autodiesel. Hensikten med avgiftene er å gi staten inntekter og å sette forbrukeren ovenfor de eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører. CO2-utslippene prises spesielt gjennom CO2- avgiften på mineralske produkter.

Innbetalingene fra de bruksavhengige avgiftene har økt med 4,3 prosent siden 2013, tilsvarende 846 millioner kroner. I årene mellom 2013 og 2018 har innbetalingene svingt litt opp og ned, og nivået var lavest i 2016. Oppgangen siden 2013 skyldes at avgiftssatsene har blitt satt opp. Summen av veibruksavgift og CO2-avgift som må betales per liter drivstoff har økt med 64 øre for bensin og 72 øre for autodiesel siden 2013. Bruken av fossilt drivstoff har flatet ut og var i 2017 og 2018 noe lavere enn de foregående årene.     

Bompenger regnes som gebyrer og ikke som avgifter, og innbetalte bompenger inngår dermed ikke i disse avgiftstallene. Innbetalte bompenger økte i perioden 2013-2018 med 3,3 milliarder kroner.

Nedgang i de ikke-bruksavhengige avgiftene

Mens avgiftene på drivstoff er bruksavhengige, er avgiftene som legges på motorvogner ikke avhengige av hvor mye kjøretøyet brukes. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. Innbetalingene fra disse avgiftene har siden 2013 blitt redusert med 21,2 prosent, tilsvarende 6,8 milliarder kroner. 

Engangsavgiften er den største av de ikke-bruksavhengige avgiftene, og det er også her reduksjonen i innbetalte avgifter, målt i kroner, har vært størst. Siden 2013 har innbetalt avgift blitt redusert med 28 prosent, tilsvarende 5,6 milliarder kroner.

Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av bilens egenskaper, hvor blant annet bilens utslipp av CO2 og NOx påvirker avgiftsberegningen. De kjøretøyene som har de høyeste utslippene må dermed betale mer i engangsavgift. CO2-komponenten har de siste årene fått en stadig større vekt i beregningen av total engangsavgift, og denne omleggingen er ment å stimulere til mer miljøvennlige kjøretøy.

Omlegging av engangsavgiften

Den sterke veksten i CO2-komponenten de siste årene skyldes en omlegging av avgiftsberegningene for engangsavgiften. Omleggingen gav økte avgifter på utslipp, men samtidig reduserte man avgiftene på vekt og fjernet avgiften på effekt. Omleggingen skulle være provenynøytral for total engangsavgift. (Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 10.4.2)

Figur 2. Innbetalt engangsavgift fordelt på komponenter

2013 2014 2015 2016 2017 2018
NOx-komponent 522 581 394 316 340 287
CO2-komponent 3582 3446 2817 3876 6614 6683
Engangsavgift for øvrig 16022 14623 14774 12849 8932 7565

Nedgangen i totalt innbetalt engangsavgift kan ses i sammenheng med stadig mer miljøvennlige kjøretøy som enten er fritatt for engangsavgift eller som har en lav CO2-komponent. De siste årene utgjør elbiler og lavutslippsbiler en stadig større del av nybilsalget. Det trekker ned de årlige innbetalingene av både de bruksavhengige og de ikke-bruksavhengige avgiftene.

Mer statistikk om miljøavgifter og miljøsubsidier

Statistikken over miljøøkonomiske virkemidler gir en oversikt over utviklingen i miljøavgifter, miljøsubsidier og relaterte overføringer. Statistikken omfatter virkemidler som er iverksatt for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter. Statistikken kom ut første gang i 2014 og oppdateres årlig.

Prop. 1 LS (2013-2014): Skatter, avgifter og toll 2014. Finansdepartementet

Prop. 1 LS (2016-2017): Skatter, avgifter og toll 2017. Finansdepartementet

Prop. 1 LS (2018-2019): Skatter, avgifter og toll 2019. Finansdepartementet

Kontakt