Over 40 prosent arbeider nær hovedsentra

Lenger unna hovedsentrum er en større andel av de ansatte lokalisert utenfor slike soner. Dette viser en nylig utført avgrensning av handels- og servicesoner for statistikkformål.

I et utviklingsprosjekt er handels- og servicesoner identifisert for å få oversikt over de viktigste områdene for besøks- og publikumsintensive virksomheter. Dette vil være et nyttig grunnlag for regional og kommunal areal- og transportplanlegging. I tillegg til lands- og kommunetallene er det utarbeidet rutenettbasert statistikk (250 meter).

Mest og tettest i de største tettstedene

Handels- og servicesoner utgjør om lag 150 km² eller 0,5 promille av landarealet i Norge. Dette tilsvarer snaut halve Mjøsas areal. Mest slike soner er det i de største tettstedene (figur 1), og i enda større grad er ansatte og bosatte i slike soner lokalisert til de største tettstedene. Over 50 prosent av de ansatte i slike soner er i tettsteder med minst 100 000 bosatte. Tilsvarende er om lag 30 prosent for Oslo tettsted alene. Tettheten av ansatte og bosatte i handels- og servicesoner er også størst i de største tettstedene.

Sammenfaller med sentrumssonene

Prosjektresultatene viser at handels- og servicesonene i stor grad sammenfaller med sentrumssonene. En stor andel av de ansatte i handels- og servicenæringene som definert her, er innen eller i nærheten av kommunenes hovedsentrumssone (figur 2). Lenger unna hovedsentrumssonene er nesten like mange ansatte utenfor handels- og servicesonene, som innenfor. I disse områdene lenger unna hovedsentrum, er det ikke overraskende mer vanlig med enkeltstående virksomheter (altså utenfor handels- og servicesoner) enn i de mer sentrale, tettere utbygde områdene. Handels- og servicesonene utgjør om lag 150 km²,noe som er over 3 ganger mer enn hva sentrumssonene utgjør.

Er nær holdeplasser

De fleste ansatte i handels- og sentrumssonene har under 500 m fra arbeidssted til holdeplass for kollektivtransport (figur 3). Dette er også tilfelle for holdeplasser med hyppigere avganger selv om andelen synker noe ved økende frekvens.

Handels- og servicesoner er områder som genererer transport ved at det er en konsentrasjon av ansatte på den ene siden og samtidig tiltrekker disse områdene tilreisende kunder/besøkende. Næringsgruppene som danner grunnlag for avgrensningene er i hovedsak av en slik art at de i liten grad gir behov for biltransport, men snarere gir mulighet for kollektivtransport for ansatte og besøkende. 

Av kommuner med flest ansatte innen disse næringsgruppene (figur 4) har nesten alle over 90 prosent av de ansatte i handels- og servicesoner under 500 m fra holdeplasser med minst 60 avganger i uka. Kommuner med færre bosatte og mer spredt bosetning har til dels lavere andel under 500 m til holdeplasser (tabell 2). Imidlertid er det delvis store forskjeller selv blant de sentrale østlandskommunene. I Drammen har opp mot 100 prosent av de ansatte under 500 meter til nærmeste holdeplass, mens i Asker er tallet 85 prosent. 

Rutenettstatistikk

Avgrensningen av handels- og servicesoner gir mulighet for statistikk for disse områdene slik dette er gitt her. Sonene i seg selv er resultat av en enten-eller-klassifisering og i mange tilfeller vil det være gradvise intensitetsgradienter særlig innenfor, men også utenfor, disse sonene. Derfor har vi etablert en statistikk for de samme næringene på et 250 meter rutenett. Rutenettstatistikken omfatter alle ruter med minst 10 ansatte i de valgte næringene (se kart nedenfor).

Videre har vi etablert en sammensatt rutenettstatistikk der det i tillegg, for hver rute, er tatt med statistikk for avstand til nærmeste holdeplass, antall bosatte 2013, 2015 og 2017, og avstand fra hovedsentrum. I et eget GIS-program kan man dermed få oversikt over sammenhengen mellom bosetningsstruktur, holdeplasser og handel- og service. Man kan få svar på spørsmål som: Hvor er det mange bosatte eller ansatte, men ingen høyfrekvente holdeplasser? Eller omvendt, eventuelt hvor er det holdeplasser men ingen bosatte/ handels-service? Hvilke områder er preget av blanding handel-, service og bosatte og hvilke områder er mer rene bolig eller handel- og serviceområder? Hvordan er befolkningsutviklingen nær hovedsentrum kontra mer perifere deler av kommunen?

Nedlasting av datasett for egne analyser

Figur 5 viser eksempel på statistikk man kan trekke ut av analysedatasettet (figuren er basert på adressebosatte og kan avvike litt fra en rutenettstatistikk). Det har vært netto økning av bosatte nær holdeplasser landet sett under ett.

Tabell 1. Areal, ansatte og bosatte innen handels- og servicesoner. Kommuner med handels- og servicesoner

Til tabellen

Tabell 2. Ansatte innen handels- og servicesoner etter avstand til holdeplass. Kommuner med handels- og servicesoner

Til tabellen