Laveste gjenvinning siden 2005

Publisert:

Gjenvinningen av ordinært avfall falt til 74 prosent i 2016 – den minste andelen på 11 år. Samtidig øker avfallsmengden som går til deponi.

Avfallsmengdene i Norge i 2016 var på 11,4 millioner tonn, en økning på 3 prosent fra 2015, viser nye tall fra Avfallsregnskapet.

Det er et nasjonalt miljømål at veksten i totale avfallsmengder skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. BNP, som et mål på den økonomiske veksten, har økt med kun 1 prosent fra 2015, mens avfallsmengdene økte med 3. Vi har derfor ikke klart å stagge avfallsveksten tilstrekkelig for å oppnå dette nasjonale målet.

1 Forurensede masser er ikke inkludert

Figur 1. Utvikling i avfallsmengder og BNP (faste priser)

BNP Avfall¹
1995 1.00 1.00
1996 1.05 1.01
1997 1.11 1.04
1998 1.13 1.10
1999 1.16 1.12
2000 1.19 1.15
2001 1.22 1.17
2002 1.24 1.19
2003 1.25 1.23
2004 1.30 1.25
2005 1.33 1.32
2006 1.36 1.37
2007 1.40 1.43
2008 1.41 1.43
2009 1.39 1.30
2010 1.40 1.33
2011 1.41 1.39
2012 1.45 1.48
2013 1.46 1.48
2014 1.49 1.51
2015 1.52 1.557
2016 1.54 1.605

Gjenvinningen går ned

Et annet av de nasjonale miljømålene er at gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering skal være på minst 80 prosent. I 2016 var den på 74 prosent, en nedgang fra både 2015, der den var på 77 prosent og ikke minst fra 2013 der gjenvinningen var på hele 81 prosent.

Mens andelen til både materialgjenvinning og energigjenvinning er noenlunde lik som den har vært i årene etter 2012, har andelen avfall som blir brukt til fyllmasser og dekkmasser, blitt redusert i 2016. Det er da særlig bruken av slagg, støv, bunnaske og flygeaske og betong og tegl som fyllmasser og dekkmasser på deponier som er redusert i 2016, og som gir utslag på gjenvinningsgraden.

I 2016 ble 38 prosent av alt ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet (44 prosent dersom en også inkluderer biologisk behandling), mens 27 prosent ble energigjenvunnet. Totalt ble 35 prosent av alt ordinært avfall sendt til forbrenning. Det regnes her med en energiutnyttelsesgrad på 78 prosent.

Mengden avfall har økt jevnt og trutt de siste årene. Det er en svak økning i mengden avfall til materialgjenvinning sammenlignet med de siste årene. Prosentmessig er det imidlertid ganske likt som i årene fra 2012. Også andelen avfall til forbrenning er relativt lik som de siste årene.

I 2016 utgjorde mengden avfall til materialgjenvinning 4,0 millioner tonn, mens avfall til forbrenning lå på 3,8 millioner tonn. Asfalt, fulgt av metaller og papp og papir, utgjorde de største mengdene til materialgjenvinning. Når det gjelder forbrenning, så var det blanda avfall som utgjorde den klart største mengden avfall som ble brent, etterfulgt av treavfall. Denne fordelingen er slik den har vært de siste årene.

1 Eksportert avfall er ført under den behandlingsformen som avfallet går til i utlandet. Importert avfall er ikke med i statistikken. ² Forurensede masser som er deponert eller brukt som dekkmasse, er ikke inkludert.

Figur 2. Behandling av ordinært avfall¹

Materialgjenvinning inkludert biologisk behandling Forbrenning Brukt som fyllmasse eller dekkmasse² Deponering Annen
1995 39.04 22.26 5.33 33.37 0.0
1996 38.48 21.64 6.98 32.90 0.0
1997 38.22 20.97 8.22 32.59 0.0
1998 39.10 21.36 9.37 30.18 0.0
1999 40.55 23.51 7.68 28.27 0.0
2000 42.78 25.49 5.62 26.12 0.0
2001 43.94 27.01 3.81 25.24 0.0
2002 44.87 29.38 2.11 23.64 0.0
2003 45.21 29.20 3.27 22.31 0.0
2004 44.80 31.81 3.12 20.27 0.0
2005 45.67 32.05 6.18 16.10 0.0
2006 46.13 31.84 4.94 17.08 0.0
2007 46.67 32.69 4.18 16.46 0.0
2008 49.00 34.45 3.91 12.64 0.0
2009 48.17 37.61 3.26 10.96 0.0
2010 48.17 37.61 3.26 10.96 0.0
2011 50.61 41.37 2.58 5.45 0.0
2012 42.49 38.60 7.28 10.81 1.44
2013 43.43 37.37 8.05 9.85 1.32
2014 46.26 34.47 5.00 12.50 1.77
2015 42.00 35.36 7.60 12.25 2.78
2016 43.67 35.19 3.27 14.15 3.72

Mer ordinært avfall deponeres

Mengden ordinært avfall til deponi har gradvis økt de siste årene, fra 1,0 millioner tonn i 2012 til 1,4 millioner tonn i 2016. Dette er den største andelen til deponi siden 2007 etter en nedgang etter at deponiforbudet ble innført i 2009.

Økningen skyldtes blant annet økt deponering av betong og tegl. Betong og tegl tok i 2016 for første gang over som den avfallskategorien som det deponeres mest av – selv når en inkluderer farlig avfall – etter at farlig avfall lenge har vært den største. I 2016 ble det deponert mer enn 500 000 tonn betong og tegl.

Farlig avfall følger som en god nummer to etterfulgt av slagg, støv, bunnaske og flygeaske. I 2016 ble 14 prosent av alt ordinært avfall lagt på deponi. Det er en økning på 2 prosentpoeng siden 2015. Det kan se ut som om det er en forskyvning fra å bruke blant annet betong og tegl som fyllmasser og dekkmasser på deponier til å deponere disse mengdene. Det gir et betydelig negativt utslag på den nasjonale gjenvinningsprosenten.

Mest blandet avfall

I 2016 utgjorde blandet avfall om lag en fjerdedel av alt oppstått avfall, etterfulgt av andre materialer (hovedsakelig asfalt) og farlig avfall, begge med 13 prosent. Dette er de samme kategoriene som har vært blant de tre største alle årene siden 2012.

I tidligere år har treavfall vært en av de største avfallstypene, men etter en omdefinering av store mengder produksjonsavfall til biprodukter gikk andelen treavfall ned og er i 2016 på 7 prosent.

Figur 3. Avfall fordelt på type. 2016

Prosent
Våtorganisk avfall 4% 4
Plast 2% 2
Treavfall 7% 7
Slam 2% 2
Papir, papp og kartong 7% 7
Metall 7% 7
Betong og tegl 9% 9
Slagg, støv, bunnaske, flygeaske 5% 5
Kasserte kjøretøy 2% 2
Farlig avfall 13% 13
Blandet avfall 26% 26
Andre materialer 18% 18

Bygge- og anleggsnæringen genererer mest avfall

Bygge- og anleggsnæringen har siden 2014 seilt opp som den næringen som produserer mest avfall. Også i 2016 hadde de de største avfallsmengdene, etterfulgt av private husholdninger og de tjenesteytende næringene med henholdsvis 25, 21 og 20 prosent av avfallsmengdene.

1 Forurensede masser er ikke inkludert.

Figur 4. Avfallsmengder etter kilde¹

Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer Private husholdninger Øvrige eller uspesifiserte næringer
1995 3047 897 824 1250 1082
1996 2985 924 881 1386 995
1997 3083 949 936 1316 1095
1998 3172 1086 999 1448 1100
1999 3241 1098 1042 1493 1096
2000 3249 1162 1105 1546 1113
2001 3174 1279 1155 1602 1087
2002 3101 1361 1182 1715 1098
2003 3190 1395 1215 1770 1167
2004 3195 1429 1310 1852 1117
2005 3066 1694 1383 1944 1296
2006 3062 1592 1486 2042 1514
2007 3127 1905 1517 2132 1482
2008 2919 1927 1618 2184 1505
2009 2579 1705 1329 2135 1458
2010 2657 1544 1366 2187 1699
2011 2674 1608 1439 2293 1875
2012 1404 2452 2069 2315 2243
2013 1441 2285 2151 2441 2177
2014 1528 2496 2161 2443 2098
2015 1434 2581 2318 2457 2261
2016 1499 2840 2270 2444 2338

Også økning av lett forurensede masser

Også mengden lett forurensede masser til deponi øker i 2016. I 2016 ble det deponert 2,2 millioner tonn lett forurensede masser og 21 000 tonn ble brukt som fyllmasser og dekkmasser. Dette er totalt en økning på nesten 400 000 tonn fra 2015. Totalt sett har altså deponiene mottatt økte mengder masser og tunge bygningsmaterialer i 2016.

 

Kontakt