Rapporter 2017/40

Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2016. Gebyrer 2017

Kommunale avløp 2016

55 prosent av dem som var tilknyttet store avløpsanlegg i fjor, var tilknyttet et anlegg som oppfylte rensekravene. 33 prosent var tilknyttet anlegg som ikke gjorde det. Resten er tilknyttet renseanlegg der det er usikkert om kravene oppfylles.

Avløpsrensing er en helt nødvendig tjeneste og funksjon i dagens moderne samfunn. Daglige gjøremål som oppvask, dusjing, vask av klær eller spyle ned etter oss på toalettet er alle aktiviteter som generer avløpsvann. Tilfredsstillende oppsamling og behandling av avløpsvannet bidrar til å forhindre utilsiktede konsekvenser som gjødsling av vannforekomster, spredning av biologiske smittestoffer og kjemiske forurensninger til miljøet.

2 prosent har urenset utslipp

I 2016 var det 2 685 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 86 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 62 prosent, mens 22 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 2 prosent hadde urenset utslipp.

De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 335 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering.

Totalt utslipp fra både store (≥ 50 pe) og små avløpsanlegg (< 50 pe), inklusivt en estimert lekkasje på ledningsnettet, lå i 2016 på cirka 1 530 tonn fosfor og 19 880 tonn nitrogen.

Oppfyllelse av rensekrav utgjør en viktig del med det å drifte et avløpsanlegg, og statistikken viser at av de 4,5 millioner innbyggere som i 2016 er tilknyttet et avløpsanlegg 50 pe eller mer, så hører 55 prosent av dem inn under et anlegg som oppfyller rensekravene. 33 prosent hører inn under anlegg som ikke oppfyller rensekravene, og 12 prosent der tilknytningen har ukjent oppfyllelse (skyldes manglende grunnlagsdata).

Forskjell på rensekrav

Tradisjonelt har det fra myndighetshold i Norge vært prioritert å begrense utslipp til ferskvann og til Nordsjøen fra Svenskegrensa til Lindesnes. Dette området er mer følsomt mot fosforutslipp og har derfor strengere rensekrav enn øvrige deler av landet (Vest-, Midt- og Nord-Norge).

Dette viser seg også i statistikken over de store avløpsanleggene (≥ 50 pe), med bl.a. lavere fosforutslipp per tilknyttet innbygger for Nordsjøfylkene (0,06 kilogram) enn for resten av landet (0,47 kilogram). Renseeffekten for fosfor er også høyere for Nordsjøfylkene (91 prosent) sammenlignet med resten av landet (38 prosent).

Det samme bildet gjelder for nitrogen selv om forskjellen ikke er like tydelig. Når det gjelder nitrogen, er det spesielt fylkene Oslo og Akershus som skiller seg ut med lavt utslipp per innbygger (2,09 kilogram) og høy renseeffekt (57 prosent). Dette skyldes utbygging av nitrogenfjerningstrinn ved flere store renseanlegg i regionen.

Prosjektet har fått tilskudd fra Miljødirektoratet.

Om publikasjonen

Tittel

Kommunale avløp 2016. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2016. Gebyrer 2017

Ansvarlig

Gisle Berge og Marit S. Sæther

Serie og -nummer

Rapporter 2017/40

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Miljødirektoratet

Emner

Forurensning og klima, Vann og avløp

ISBN (elektronisk)

978-82-537-9655-0

ISBN (trykt)

978-82-537-9654-3

ISSN

0806-2056

Antall sider

101

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt