Klimakvotemarkedet

Klimakvoter som julegave?

Publisert:

Slik klimakvotemarkedet er utformet i dag, er det dessverre usikkert om kvotekjøp i realiteten bidrar til reduserte utslipp. Usikkerheten skyldes først og fremst at det trolig er blitt delt ut for mange kvoter, både i Norge og EU.

Det nærmer seg jul og spørsmålet er om en kvote fra det norske klimakvotemarkedet bør stå øverst på ønskelisten? Bør vi la oss inspirere av Lavutslippsutvalget, som har kjøpt 41 klimakvoter fra det norske markedet for å dekke opp for de utslipp utvalgets flyreiser har gitt opphav til? Tanken er at slike kjøp trekker utslippstillatelser ut av markedet, presser opp kvoteprisen og dermed gir styrke til den usynlige hånd i arbeidet for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt. I utgangspunktet er dette et utmerket forslag. Men slik klimakvotemarkedet foreløpig er utformet, der den usynlige hånd i virkeligheten er påsatt tvangstrøye, er det dessverre usikkert om kvotekjøp i realiteten bidrar til utslippsreduksjoner.

Den usikre virkningen av kvotekjøp henger først og fremst sammen med at det trolig har blitt utdelt for mange kvoter, både i Norge og i EU. Tildelte utslippskvoter til bedriftene i det norske kvotesystemet var i 2005 fem prosent høyere enn deres utslipp. Dette skyldes neppe at bedriftene har iverksatt utslippsreduserende tiltak, men snarere at myndighetene i tildelingsprosessen langt på vei måtte basere seg på utslippsanslag fra de involverte bedriftene. For 2006 og 2007 har de samme bedriftene fått tildelt utslippskvoter som gir dem rett til å slippe ut henholdsvis 10 og 16 prosent mer enn i 2005. For høy tildeling av kvoter er trolig enda mer markert i EU-systemet, som er koplet opp mot det norske systemet.

Gratis kvoter

Men det er også andre forhold som gjør at klimakvoter fra markedet foreløpig ikke kan anbefales som julegave. Roten til problemene er at staten ikke ville selge kvotene til de kvotepliktige, men dele dem ut gratis. Men utslippkvoter er i praksis likvide verdipapirer. Og det er en kjent sak at regler for utdeling av likvider lett fører til at mottakere, for ikke å snakke om potensielle mottakere, endrer atferden i en retning som er ugunstig i en samfunnsøkonomisk perspektiv. Slik er det også med gratis utslippskvoter.

Reglene er nå slik at utslippskvoter blir inndratt når en bedrift endrer eller nedjusterer aktiviteten eller nedlegger. Ekstra uheldig er det at også nyetablerte bedrifter får gratiskvoter i forhold til anslag på fremtidige utslipp. Stikk i strid med hva som her hensikten med kvotehandel, har man altså utformet et innfløkt regelverk som sørger for at verken investorer eller bedriftsledere står overfor en pris på utslipp når de vurderer investeringer, aktivitetsnivå og nedleggelser. Systemet legger så omfattende begrensninger på den frie omsetningen av kvoter, at det i det hele tatt kan være villedende å omtale dette som et system for kvotehandel. I virkeligheten har man utformet et system som ligger nær opp til et gammeldags regime der forurensningsmyndighetene regulerer bedriftenes utslipp direkte.

Slutt på leken

I tillegg er det stadig mer som tyder på at tildelingsmekanismen, der bedriftenes historiske utslipp spiller en viktig rolle, har en destruktiv virkning på systemet. Akkurat som bedriftene i første runde fikk tildelt kvoter på grunnlag av utslipp i årene forut for oppstart av systemet, er det fare for at bedriftsledere tar høyde for at utslipp i første periode kan komme til å bli en viktig del av grunnlaget for tildelingen for neste periode. I så fall vil bedriftsledere være tilbakeholdne med å foreta utslippsreduksjoner, selv til lave kostnader, fordi de vil frykte at det gir dem færre gratiskvoter i neste runde.

Klimakvotemarkedet preges av at man leker klimapolitikk. Spørsmålet er om det nå er på tide å slutte å leke og heller la klimapolitiske virkemidler bli gjenstand for en seriøs, faglig begrunnet utforming. Fra 2008 skal et revidert kvotehandelssystem begynne å virke. Da har man sjansen til å gå over til et system der staten selger (auksjonerer) kvotene til de bedriftene som er pålagt kvoteplikt, ikke deler dem ut gratis. Det vil ikke bare gi staten inntekter og dermed grunnlag for å redusere andre skatter og avgifter. Hele regelverket for tildeling og inndragning av kvoter, som har en så ødeleggende virkning på systemet, kan dermed legges i en skuff for å bli der. Dermed slippes igjen den usynlige hånd løs i miljøets tjeneste. Hvis dette skjer, skal klimakvoter fra det norske markedet stå øverst på min ønskeliste julen 2008.

Kontakt