Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Støyeksponering og støyplage i Norge. 1999–2014

Flere nordmenn utsatt for støy

Publisert:

Antall nordmenn som er rammet av støy, fortsetter å øke og var i 2014 det høyeste på 15 år. Rundt 35 prosent er utsatt for støy fra veitrafikk, som er den største støykilden.

Støy anses som forurensning etter forurensningsloven. Den kan påvirke helsa og kan bidra til mindre velvære og mistrivsel. Stortinget har derfor vedtatt at støyplagen i Norge skal reduseres. 

For å måle støyplagen i Norge har SSB beregnet hvor mange mennesker som er utsatt for støy fra veitrafikk, jernbane, lufttrafikk, industri og annen næringsvirksomhet. 

Vi beregner støy ved et gjennomsnittlig nivå i dB(A) over døgnet. Et gjennomsnittlig støynivå som ligger over 55 dB(A), anses som for høyt. For å forklare denne verdien: På fortauet i en bygate kan støynivået variere f.eks. fra 50 dB(A), som tilsvarer bakgrunnsstøyen i området, til over 90 dB(A) når en tung lastebil akselerer forbi.

Hvis du vil vite mer om måleenhetene og grenseverdiene for støyplagen, se gjerne på dokumentasjonen om statistikken (Notat 2011/33).

Mest støy fra veitrafikk

Veitrafikk er den desidert største kilden til støyplager i Norge. Om lag 1,9 millioner bosatte var utsatt for støy over 55 dB(A) fra denne kilden i 2014. Tilsvarende tall for jernbane og luftfart var henholdsvis 62 500 og 43 500. Til sammen var rundt 53 000 utsatt for støy fra industri og annen næringsvirksomhet.

Bare jernbanestøy rammet færre mennesker i 2014 enn i 1999. Det er registrert en nedgang på omkring en tredjedel. Antall utsatt for støy fra veitrafikk økte derimot med 54 prosent. Antall støyutsatte fra luftfart økte med rundt en fjerdedel, mens støyutsatte fra industri og annen næringsvirksomhet økte med nesten 40 prosent.

Figur 1. Antall støyutsatte over 55 dB(A)

1999 2014
Vei 1215000 1871700
Jernbane 90315 62513
Luftfart 35031 43482
Industri 25800 27400
Annen næringsvirksomhet 15300 25300

Veitrafikkstøyen økte

Antall bosatte utsatt for støy over 55 dB(A) fra veitrafikk økte fra 1,2 millioner i 1999 til 1,9 millioner i 2014.med 660 000 fra 1999 til 2014. I 2014 var nesten 1,9 millioner nordmenn utsatt for betydelig veitrafikkstøy, mot i 1999 bare 1,2 millioner. 

Generelt vil trafikkvekst og befolkningsvekst i områder påvirket av støy føre til flere støyutsatte. På den andre siden vil ny motor- og bildekkteknologi kunne bidra til å dempe veksten i støyplage, som for eksempel utskifting til elbiler. Endringer i fartsgrenser, omlegging av veier (slik at de går utenom boligområder) og ulike støyskjermingstiltak kan også bidra til å redusere støy. Det er en sammensatt støyutvikling fra 1999 til 2014 med støyreduksjon knyttet til noen veier eller gater og støyøkning for andre veier eller områder. I statistikken framkommer nettoeffekten av alle disse forholdene.

Mindre støy fra togtrafikk

Antall personer som er utsatt for støy fra jernbane over 55 dB(A), gikk ned med 30 prosent mellom 1999 og 2014. I 1999 var det 90 000 personer, i 2014 kun 63 000. Antall støyutsatte personer i 2014 var også lavere enn i 2011, men ligger litt over nivået fra 2006. 

Denne utviklingen har forskjellige grunner. For det første var antallet støyutsatte i 2006 relativt lavt fordi både person- og godstogtrafikk minsket over det meste av landet i perioden mellom 1999 og 2006. Særlig på det befolkningsrike Østlandet førte nedgangen i persontogtrafikk til at færre mennesker ble utsatt for jernbanestøy. I tillegg begynte togselskapene å bruke togtyper som lager mindre støy. 

I perioden mellom 2006 og 2011 økte persontogtrafikken derimot igjen, spesielt på baner som går gjennom befolkningstette områder, som Gardermobanen og Drammensbanen. 

Mer togtrafikk på Østlandet og rundt Oslo

Mellom 2011 og 2014 avtok togtrafikken igjen på landsnivå, men når man ser på lokalt nivå, fortsetter togtrafikken å øke på Østlandet og rundt Oslo. For Sørlandet og Vestlandet viser tallene imidlertid en nedgang i togtrafikk. Togtrafikken nordover viser ingen store endringer. Utskifting til mer stillegående togtyper hadde også stort utslag på antall støyutsatte. Oslo er som følge av dette det eneste fylke som viser en økning i antall bosatte påvirket av støy fra togtrafikk siden 2011.

Figur 2. Antall støyutsatte over 55 dB(A) fra jernbane og lufthavn

1999 2006 2011 2014
Jernbane 90315 60542 76331 62513
Luftfart 35031 27060 38407 43482

Støy fra flytrafikk øker fremdeles

I 2014 var det 25 prosent flere mennesker utsatt for støy fra luftfart (over 55 dB(A)) enn i 1999. Bortsett fra nedgangen mellom 1999 og 2006 viser tallene en konstant økning fram til 2014. 

Når man ser på de enkelte flyplasser, ble det imidlertid færre støyutsatte ved noen flyplasser og flere ved andre. Resultatene viser en økning i antall støyutsatte mennesker ved ca. en fjerdedel av flyplassene, for eksempel i Bodø, Tromsø, Stavanger, Bergen, Ørlandet og Trondheim. Ved en femtedel av flyplassene går antall støyutsatte derimot ned. Ved de øvrige flyplassene er det ikke noen bosatte utsatt for mer enn 55dB(A) støy. 

Mer stillegående fly, men også mer trafikk

Det er forskjellige grunner til at støyplager fra flytrafikk økte i Norge på landsnivå. Selv om flyselskapene byttet til mer stillegående fly, gikk ikke støyplagen i Norge ned fordi trafikktallene økte på mange flyplasser. Sterk økning i trafikktall ser vi for eksempel på flyplassene Gardermoen, Stavanger, Bergen og Tromsø. Det var også mer flytrafikk på Bodø flyplass fordi militær flytrafikk fra Rygge ble flyttet til Bodø. Derfor ser vi også en sterk nedgang i trafikktall og støy på Rygge flyplass. På de flyplassene uten stor økning i trafikktall er færre mennesker utsatt for veldig høye støyverdier. 

Forandringer i inn- og utflygingsmønster bidro i noen tilfeller til at flere hus nå er i støysonen over 55dB(A). I tillegg øker antall bosatte innenfor støysonen på grunn av nybygde hus, men det gjelder bare for områder med lavere støyverdier.

Industristøyen økte

Det var om lag 27 400 som ble utsatt for støy over 55 dB(A) fra industrien i 2014. Antallet økte med rundt 6 000 fra 1999. Støy fra annen næringsvirksomhet står for rundt 25 300 utsatte og hadde en økning på om lag 8 500 i perioden. Disse beregningene er imidlertid usikre. 

Støyplage skal reduseres

Stortinget har vedtatt som nasjonalt mål at støyplagen skal reduseres j.fr. St.meld. nr. 26 (2006–2007). Innen 2020 skal støyplagen reduseres med 10 prosent i forhold til 1999. Dessuten skal antall personer utsatt for over 38 dB(A) innendørs reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005. SSB har beregnet tall for å måle om målene blir nådd.

Det var om lag 115 300 bosatte som ble utsatt for innendørs støy over 38 dB(A) i 2014. Av disse var 89 prosent utsatt for støy fra veitrafikk. Det er en økning på en femtedel i utsatte for de tre beregnede kildene siden 2005. 

Det er blitt flere utsatte for støy fra veitrafikk og jernbanetrafikk fra 2005 til 2014, mens færre fra luftfart. For jernbanetrafikk tredobles antall utsatte. Om lag 75 prosent av dem som var utsatt for slik støy fra jernbane, bodde i Oslo og omtrent 20 prosent i Akershus. Det er trafikkøkningen på toglinjer rundt Oslo, spesielt på Gardermobanen til Eidsvoll og Østfoldbanen til Ski som førte til økningen. 

For veitrafikk fulgte økningen den generelle oppgangen i trafikk og flere bosatte i de mest støyutsatte områdene. Dette var også tilfelle for jernbanetrafikk, mens nedgangen for luftfart er knyttet til endringer i innflygningsmønster og flytyper, særlig ved Bodø lufthavn. 

Det totale antallet utsatte for støy over 38 dB(A) innendørs kan være overestimert, og tallene må betraktes som foreløpige. Etter hvert som det kommer på plass mer nøyaktige kartlegginger av fasadedempingsverdier, vil tallene bli mer nøyaktige.

Figur 3. Endring i antall støyutsatte over 38 dB(A) innendørs. 2005-2014. Prosent

Endring
I alt 20
Vei 16
Jernbane 199
Luftfart -12

Flere støyutsatte – mye på grunn av befolkningsvekst

En del av forklaringen på at vi har økning i antall støyutsatte er at antall mennesker i Norge har økt. I tillegg flytter flere mennesker til urbane områder der man bor nær toglinjer og veier. Vi kan se på bare støyutviklingen uten påvirkning av befolkningsveksten. Det er også slik Stortinget ser på utviklingen. 

Stortinget har vedtatt at støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999. Målsettingen er relatert til den støyutsatte delen av befolkningen i 1999, altså de boligene og antall bosatte slik det var i 1999 som var utsatt for støy over nedre grense i 1999. 

For å måle om det nasjonale målet for å redusere støyplage blir nådd, har SSB laget beregninger for støyutviklingen med utgangspunkt i de støyutsatte boligene og antall bosatte i 1999. Det betyr at endring i støyutsatte på grunn av befolkningsvekst og nye boliger ikke er med.

Mindre støyplager for de som var støyutsatte i 1999

Støyplage (SPI) for de boligene som var utsatt for støy i 1999, har gått ned med 9 prosent mellom 1999 og 2014. Det vil si at den støyutsatte delen av befolkningen i 1999 nå er noe mindre støyplaget. Det er en nedgang i støyplagen for alle de kartlagte kildene, men den er størst for jernbanestøy med nesten 50 prosent, etterfulgt av luftfart med nesten 30 prosent nedgang i støyplage. Også veitrafikk viser en liten nedgang i støyplage.

Støyplageindeks (SPI)

SPI ble utviklet for å kunne sammenligne støyplage på tvers av kilder og beregnes for hver kilde separat. SPI beregnes fra oversikter over antall personer eksponert for ulike støynivåer utendørs. Indeksen beregnes ved å multiplisere antall eksponerte personer innen hvert støynivå med en såkalt gjennomsnittlig plagegrad (GP) for dette lydnivået. 

Gjennom spørreundersøkelser er det etablert sammenhenger mellom lydnivå og plagegrad. Flere personer føler seg plaget av støy ved høye lydnivåer enn ved lave. Gjennomsnittlig plagegrad viser hvor mye plage en gjennomsnittsperson opplever ved ulike lydnivåer fra ulike kilder på en plagegradsskala fra 0 til 1.

Denne måten å beregne utviklingen av støyplagen har imidlertid flere svakheter som det er viktig å være klar over. Siden beregningene tar utgangspunkt i de støyutsatte i 1999, blir det ikke tatt hensyn til befolkningsvekst eller tilflytting til områder som er plaget av støy. 

Ved endringer som for eksempel nye veier i områder som ikke tidligere har vært støyutsatt, eller ved omlegging av innflygningsruter rundt flyplasser, vil de nye støyutsatte områdene heller ikke inkluderes i beregningene. Hvis trafikken øker på en vei, og flere husrekker dermed blir støyutsatt, vil dette ikke regnes med i det nasjonale målet. 

Alle disse forholdene bidrar til å forklare de til dels store avvikene mellom endringene i støyplage beregnet etter det nasjonale målet sammenlignet med beregningen der alle støyutsatte over gitte grenser telles med, som i første delen av denne artikkelen.

Figur 4

Figur 4. Endring i støyplage fra 1999 til 2014 for de støyutsatte i 1999. SPI over 50dB

Usikkerheter i beregningene

Usikkerheten i tallene varierer mellom kildene. Usikkerheten er minst i belastede områder der modellen hovedsakelig er basert på eksisterende kartlegginger (for eksempel områdene rundt lufthavner eller områder kartlagt gjennom veistøymodellene Norstøy og VSTØY). Tall for støyplage fra industri og næringsvirksomhet regnes som usikre. Her er modellen skjematisk og vi har ikke eksisterende kartlegginger i bunnen, slik som for vei, jernbane og luftfart.

Se mer om usikkerhet i beregningene og om modellen i egen artikkel.

Kontakt