Ny utgave av økonomiske analyser

Et klimavennlig Norge

Publisert:

Det er nødvendig, gjennomførbart og ikke umulig dyrt å redusere klimagassutslipp med to tredeler innen 2050, rapporterte Lavutslippsutvalget i høst. I årets femte økonomiske analyser kan du lese mer om bakgrunnen for, innspillene til og resultatene av utvalgets arbeid.

Lavutslippsutvalgets oppgave var å angi hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp med 50-80 prosent under dagens nivå innen 2050. Utvalget understrekte at to tiltak kan ha spesielt stor effekt på norske klimagassutslipp: CO 2 -fangst og -lagring fra gasskraftverk og andre store industrikilder og tiltak rettet mot transportsektoren.

Fordeling av dagens' utslipp mellom land. Data er hentet fra perioden 1994-2003

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren de siste 450 000 år

Hvorfor er dette viktig? Professor ved Handelshøyskolen BI, Jørgen Randers, og forskningssjef i SSB, Knut H. Alfsen, var henholdsvis leder og sekretariatsleder for Lavutslippsutvalget. I deres artikkel i økonomiske analyser understreker de at klimaproblemet har sammensatte årsaker. De anser likevel kjernen i klimaproblemet å være at konsentrasjonen av menneskeskapte klimagasser i atmosfæren, først og fremst CO 2 , i dag er høyere enn de siste 450 000 årene.

Mer CO 2 i atmosfæren øker temperaturen, som igjen har alvorlige konsekvenser. økt oppvarming gir større sannsynlighet for ekstreme hetebølger, hevet vannstand og økt fare for flom, ras og tørke. Klimaendringer kan føre til at flere områder blir ubeboelige og at naturkreftene tvinger millioner av mennesker på flukt.

Til nå har de industrialiserte landene stått for de største utslippene av klimagasser. I all hovedsak er det de rike landene som har forårsaket de neste tiårs klimaendringer. Samtidig er det sannsynlig at klimaendringene vil ramme lavtliggende og fattige land hardest.

Hvorfor skal lille Norge bidra?

I 2005 var norske klimagassutslipp om lag 54 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Det utgjør mindre enn 2 promille av de globale utslippene. Når Norges andel av de globale utslippene er så liten, hvorfor er norsk reduksjon viktig?

Selv om de fem største utslippslandene alene står for omlag halvparten av de globale utslippene, må også landene med små utslipp bidra om man skal klare å få klimasituasjonen under kontroll. FNs klimakonvensjon slår fast at rike land bør gå foran og begrense sine utslipp av klimagasser før land med sosiale og økonomiske utviklingsbehov.

Målet for utvalget var å foreslå tiltak for hvordan Norge kan redusere sine utslipp til rundt 10-25 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2050. Lavutslippsutvalget la opp til at tiltakene skulle være få og store, kostnadseffektive, basert på relativt kjent teknologi, politisk realiserbare og bidra til internasjonal teknologiutvikling. Tabellen viser hvilke tiltak utvalget kom frem til.

Utvalgets helhetsløsning
Kilde til utslipp Tiltak
Grunnleggende tiltak 1: Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon - en vedvarende Klimavettkampanje. Spredning av god og saklig faktainformasjon om klimaproblemet og hva som kan gjøres.
2: Satsning på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO 2 -fangst og -lagring, vindkraft (spesielt offshore), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogen teknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy.
Transport 3: Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy - som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler.
4: Innfasing av CO 2 -nøytralt drivstoff - som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen.
5: Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging.
6: Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy.
Oppvarming 7: Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger.
8: CO 2 -nøytral oppvarming - som økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper, o.l.
Jordbruk og avfallsdeponier       9: Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av gassen til energiformål.
Prosessindustri 10: CO 2 -fangst og -lagring fra industri med store punktutslipp.
11: Prosessforbedringer i kraftkrevende industri.
Petroleumsvirksomhet 12: Elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land.
Elektrisitetsproduksjon 13: Mer "ny fornybar" kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft.
14: CO 2 -fangst og -lagring fra gass- og kullkraftverk.
15: Opprusting og effektivisering av el-nettet for å redusere tap i nettet og gi mindre kraftverk lettere tilgang.

To tiltak kan i følge utvalget potensielt gi svært store resultater: CO 2 -fangst og -lagring fra gasskraftverk og andre store industrikilder, samt tiltakene rettet mot utslipp fra transportsektoren.

Hva blir effekten?

Lavutslippsutvalget ba Statistisk sentralbyrå beregne hvilke effekter utvalgets konkrete tiltakspakke vil ha på norsk økonomi og norske utslipp. Utvalgets tiltakspakke inneholder påbud om ny og mindre forurensende teknologi, med spesifiserte kostnader, effektiviseringer og utslippsreduksjoner. Lavutslippsutvalget har antatt at tiltakene fases inn over en lang tidsperiode. Det gjør at tiltakspakken får mindre konsekvenser for norsk økonomi og utslipp enn hvis tiltakene skulle bli innført på kort tid.

Forsker og artikkelforfatter Turid åvitsland understreker i sin artikkel at det er mange forbehold knyttet til SSBs beregninger. Lavutslippsutvalgets tiltakspakke har forholdsvis små effekter på BNP, husholdningenes konsum og investeringer. En viktig forutsetning gjort av Lavutslippsutvalget er at energibruken blir vesentlig mer effektiv, og dette trekker BNP opp. Effektene på næringsnivå er noe større, for eksempel reduseres bruttoproduksjonen klart i prosessindustrien.

Hvem er ansvarlige?

Et annet spørsmål knyttet til klimagassproblematikk som artikkelforfatter og forsker Annegrete Bruvoll belyser i økonomiske analyser, er hvem som er ansvarlige for utslippene - produsentene eller de som forbruker varene?

I Kyoto-protokollen tar man utgangspunkt i den tradisjonelle målemetoden hvor et lands utslipp er knyttet til produksjons- og forbruksaktiviteter innenfor landets grenser. Men mye av det vi produserer går til eksport, og mye av forbruket er importert.

I følge den tradisjonelle måten å beregne utslipp, var de norske utslippene av klimagasser om lag 55 millioner tonn i 2004. Men siden norsk eksport domineres av olje- og kraftkrevende industri, forårsaker norsk eksport mer utslipp enn norsk import.

Trekker vi fra utslippene knyttet til eksport og legger til utslipp i utlandet knyttet til varene vi importerer, får vi et utslippsmål knyttet til norsk forbruk. Bruvoll viser at dersom man regner klimagassutslipp på denne måten, har Norge et mye lavere utslippsnivå enn dersom utslippene måles på den tradisjonelle måten.

Imidlertid vokser utslippene knyttet til forbruk raskere og vil overstige de tradisjonelle utslippene i 2050. Dersom man hadde tatt utgangspunkt i de forbruksrelaterte utslippene, ville det blitt vanskeligere å oppnå reduksjonene Lavutslippsutvalget anbefaler.

Fram mot 2050 vil handelen bli mer utslippsnøytral, blant annet fordi omfanget av petroleumsaktivitet og kraftkrevende industri blir mindre. Målet på utslipp knyttet til forbruk vil ligne mer de totale innenlandske utslippene.

Tiltakene som Lavutslippsutvalget foreslår innebærer at de tradisjonelle utslippene går ned med nesten 70 prosent i forhold til 1999, mens utslippene knyttet til forbruk går ned med bare 46 prosent. Hvis det var mer internasjonal samordning i klimapolitikken enn det Lavutslippsutvalget forutsetter, ville man kunne redusert utslippene knyttet til forbruk mer siden utlandets produksjon, og dermed importen vår, ville blitt renere.

Les artiklene i økonomiske analyser:

Hvordan kan Norge bli et klimavennlig samfunn?

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge - beregninger for Lavutslippsutvalget

Framtidige CO 2 -utslepp: Stor vekst i utslepp frå forbruk

Kilder:

NOU 2006: 18 Et klimavennlig Norge

Petit, J.R., J. Jouzel, D. Raynaud, N.I. Barkov, J.-M. Barnola, I. Basile, M. Bender, J. Chappellaz, M. Davis, G. Delayque, M. Delmotte, V.M. Kotlyakov, M. Legrand, V.Y. Lipenkov, C. Lorius, L. Pépin, C. Ritz, E. Saltzman, and M. Stievenard, 1999: Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica, Nature. Data hos: http://cdiac.ornl.gov/trends/temp/vostok/jouz_tem.htm

Barnola, J.M., D. Raynaud, C. Lorius and N.I. Barkov, 1999: Historical CO2 record from the Vostok ice core, In Trends: A Compendium of Data on Global Change. Carbon Dioxide Information Analysis Center, Oak Ridge National Laboratory, U.S. Department of Energy, Oak Ridge, Tenn., U.S.A.

Kontakt