0,6 prosent av spillvannsnettet fornyet

Publisert:

I 2017 ble cirka 240 av totalt 37 400 kilometer av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut, tilsvarende 0,63 prosent. 57 prosent av innbyggerne som er tilknyttet kommunalt avløp, hører inn under et anlegg hvor rensekravene ble oppfylt i 2017.

 

Samtidig som fornyelsen av de kommunale spillvannsnettet ligger på 0,63 prosent, så har det i samme periode blitt lagt 329 kilometer nytt spillvannsnett, tilsvarende 0,88 prosent, viser nye tall fra Kommunalt avløp. Nyleggingen skjer dermed i et raskere tempo enn fornyelsen, en situasjon som har vedvart siden KOSTRA-rapporteringen på avløp startet i 2002. Hvis ikke fornyelsen blir gjennomført med høyere tempo, vil dette nødvendigvis medføre aldring av spillvannsnettet ute i kommunene. Selv uten nylegging av spillvannsnett, vil det med dagens fornyelsestakt ta nærmere 160 år å fornye hele spillvannsnettet.

Alderen på spillvannsnettet er estimert til i overkant av 30 år på landsbasis (37 år dersom man korrigerer for spillvannsnett lagt i «ukjent periode» som utgjør 17 prosent av totalen). Omkring 2,1 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 55 prosent ble lagt i perioden etter 1980.

Mest fornyelsesarbeid i Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag

I perioden 2015–2017 var det Oslo som fornyet mest med 1,76 prosent i gjennomsnitt over de siste tre årene, såkalt tre års glidende gjennomsnitt. De har samtidig mye gammelt nett. Dernest var det kommunene i Akershus og Hedmark som skiftet ut mest med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,89 og 0,77 prosent. Kommunene som fornyet minst, ligger i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, der det ble skiftet ut henholdsvis 0,32 og 0,35 prosent.

Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er «flinkest i klassen», men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen.

Figur 1

Figur 1. Spillvannsnett fordelt på periode (2017) og andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt siste tre år (2015-2017). Hele landet og fylke

Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene, jevner imidlertid disse variasjonene seg noe mer ut. For hele landet ligger fornyelsen gjennom treårsperioden på 0,61 prosent i gjennomsnitt per år, altså omtrent likt med enkeltåret 2017 på 0,63 prosent.

For 2017 oppga 45 prosent av 413 rapporterte kommuner at de har fornyet deler av spillvannsnett, mens 8 prosent ikke har fornyet noe. De resterende kommunene rapporterte blankt. Tilsvarende tall for nylegging av spillvannsnett er henholdsvis 54 og 20 prosent. I tillegg kommer de 13 kommunene som ikke rapporterte avløpsskjema til KOSTRA.

Figur 2

Figur 2. Kommunenes rapportering av fornyelse av spillvannsnettet (prosent) . Landet 2012-17. Fylke 2017

Mest ledninger i Akershus og Rogaland

Totalt var det omtrent 37 400 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2017. Dette tilsvarer 93 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 000 kilometer, og det separate utgjør 30 400 kilometer.

I tillegg til spillvannsnettet kommer 18 300 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 55 700 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.

Figur 3. Lengde fellessystem (felles spill- og overvannsnett), separat spillvannsnett og separate overvannsnett. Fylke. 2017

Separat spillvann Fellessystem (spill- og overvann) Separat overvann
Finnmark Finnmárku 459 234 225
Troms Romsa 739 259 341
Nordland 913 934 652
Nord-Trøndelag 1319 263 717
Sør-Trøndelag 1436 430 1146
Møre og Romsdal 1805 498 1371
Sogn og Fjordane 676 130 269
Hordaland 1927 618 929
Rogaland 2798 600 2076
Vest-Agder 1427 115 621
Aust-Agder 1342 117 444
Telemark 1594 399 846
Vestfold 1723 351 1179
Buskerud 1790 324 1047
Oppland 2537 153 1143
Hedmark 1837 52 1080
Oslo 672 728 715
Akershus 3259 288 2187
Østfold 2146 506 1327

Kommunene i Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett, mens Oslo og Nordland har høyest andel fellessystem.

Kloakk på «ville veier»

Det er estimert at det i 2017 var omkring 2 030 kloakkstopper på spillvannsnettet. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 54 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt spillvannsnett. Dette er en økning på 3 prosent fra 2016. Kloakkstopper kan medføre at avløpsvann går i overløp og ut i resipienter eller forårsaker skader på bygninger eller annen infrastruktur.

På landsbasis i 2017 har kommunene erkjent erstatningsansvar for bortimot 300 saker med kjelleroversvømmelser.

57 prosent av «innbyggerne» oppfyller rensekravene

Nærmere 57 prosent av innbyggerne tilknyttet et kommunalt avløpsanlegg, med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer, er tilknyttet et anlegg hvor rensekravene faktisk er oppfylt i 2017. Dette utgjør en økning på cirka 2 prosentpoeng sammenlignet med 2016.

Videre er det fremdeles en relativt stor andel av innbyggerne – i overkant av 34 prosent – som hører inn under et renseanlegg hvor kravene ikke er oppfylt. Anleggene som ikke oppfyller rensekravene er både store og små i størrelse, og geografisk er de også spredt utover det ganske land. Der er samtidig en relativt stor resterende andel på 9 prosent som ikke kan vurderes grunnet ufullstendig rapportering av rensekrav og/eller tilhørende utslippsdata.

Figur 4

Figur 4. Levert drikkevann fordelt på samfunnssektor (1 000 m3/år) og spesifikt vannforbruk i husholdningen (liter/person*dag). Fylke. 2016

Hensikten med rensekrav er å forhindre utilsiktede effekter på naturmiljøet som mottar renset avløpsvann fra avløpsrenseanleggene. Rensekrav utstedes av myndighetene og er normalt tilpasset mottakende vannresipient og dens følsomhet for forurensning. Det er strengest krav i områder hvor forurensningspåvirkningen allerede er relativt stor.

Det er rapportert om avvik, og de fleste avvikene gjelder manglende oppfyllelse av fosforkravene. Det er en forklarlig sammenheng siden mange renseanlegg i Norge har krav til nettopp fosforfjerning. Mange anlegg har også krav til mekanisk rensing. Dette er normalt små anlegg. De registrerte avvikene fra de mekaniske rensekravene forekommer i et mindre omfang og har tilsvarende mindre betydning for andelen av befolkningen tilknyttet anlegg som oppfyller kravene.

Hva ligger i «oppfylte rensekrav» i statistikken?

Statistikken sier ikke noe om størrelsesordenen på overskridelse av rensekravene – store og små overskridelser behandles derfor likt og havner i kategorien «ikke oppfylt».

Beregningen inneholder også noen forenklede forutsetninger, og noe usikkerhet må derfor tilskrives tallene (se for øvrig «Om statistikken» for nærmere omtale).

Datagrunnlaget er for øvrig basert på «Årlig rapportering for avløpsanlegg (Mdir-010)» som rapporteres til Miljødirektoratet, samt supplert med rensekrav som ligger i deres database Forurensning.

Kontakt