Det ble protestert mer på behandlingen av planer og mindre på behandling av byggesøknader i 2020 enn tidligere år.

Det kan se ut til at både Reguleringsplan er en plan som er bindende for framtidig arealbruk og bebyggelse innenfor en nærmere avgrenset område.] og Byggesøknad er en søknad til kommunen om tillatelse til å oppføre bygg og anlegg og andre typer tiltak. Ofte, men ikke alltid, vil det foreligge en reguleringsplan før en byggesøknad utarbeides. i hovedsak, men ikke uten unntak, blir mer komplekse, tar lenger tid å behandle, og medfører mer innsigelser og klager. Innsigelser fremmes fra offentlige organer før planvedtak, klager framsettes av både søkere og andre etter vedtak både i plansaker og byggesaker.

Statistikken bygger på rapportering fra den enkelte kommune og er ikke korrigert for frafall i rapporteringen for enkelte år.

Færre reguleringsplaner og mer motstand

Antallet rapporterte reguleringsplaner, både planer til høring og vedtatte planer, har falt jevnt og trutt siden 2015. Derimot, økte andelen planer som fikk innsigelser i høringsperioden til en topp på 30 prosent i 2020. Snittet for perioden 2015-2017 var på 22 prosent, mens for perioden 2018-2020 er tallene høyere, med et snitt på 28 prosent.

Antallet vedtatte planer er lavere enn antall planer sendt på høring for alle årene 2015-2018, noe som kan tyde på at en del foreslåtte reguleringsplaner ikke blir vedtatt. De planene som blir vedtatt, har blitt møtt med et gradvis økende antall klager. Dette toppet seg i 2020, med 770 klager på 1 400 reguleringsplaner. Dette tilsvarer en klageandel på 60 prosent dersom det hadde kommet inn kun en klage per vedtatt plan. Realiteten kan være annerledes; at det kommer inn flere klager på én plan.

Figur 1. Reguleringsplaner til høring og vedtatt. Innsigelser og klager

Flere byggesaker, færre klager

Antall behandlede byggesøknader gikk opp igjen i 2020 med ca. 3 000 søknader, etter en jevn nedgang i perioden 2015-2019. For klager på byggesaker var forholdet omvendt; antallet klager gikk ned etter langvarig oppgang.

Figur 2. Behandlede byggesøknader og klager på byggesøknadsbehandling.

I gjennomsnitt for perioden 2016-2020 ble det klaget på behandlingen av snaut 6 prosent av alle byggesøknadene. I de 4 storbyene (Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim) var det i gjennomsnitt 2,5 ganger så mange klager per byggesøknad som i resten av landet.

De aller fleste byggesøknader blir innvilget

96 prosent av alle byggesøknader ble innvilget i 2020. Andel innvilgede søknader har ligget over 95 prosent siden 2015.

For søknader i områder med restriksjoner av miljøhensyn, f.eks. i strandsonen eller i bevaringsområder for kulturminner, ble 94 prosent av alle søknader innvilget i sum. Andelen innvilgede søknader i disse områdene har ligget mellom 93 og 94 prosent siden 2015.

Ting tar tid

Private forslag til detaljreguleringsforslag har en krevende saksbehandling med flere involverte parter. Kommunene er involvert i flere etapper. Statistikken viser at saksbehandlingstida under kommunalt ansvar økte alle åra fra 120 dager i 2017, til 138 dager i 2020.

For byggesøknader er det to regimer:

  • Saksbehandlingstida for enkle søknader med 3 ukers frist gikk ned fra 20 dager i 2018 til 17 dager i 2020.
  • Mer kompliserte søknader derimot med 12 ukers frist hadde om lag dobbelt så lang saksbehandlingstid, og den viste ikke tegn til nedgang i samme periode.
Figur 3. Saksbehandlingstid for private detaljreguleringer og byggesøknader med 3 og 12 ukers frist.