I dette arbeidet ser vi nærmere på hva som finnes av tilgjengelig plandata for sjøområdet ut til 1 nautisk mil (NM) utenfor grunnlinja, som er plan- og bygningslovens virkeområde. Hensikten er å finne fram til data som kan danne grunnlaget for framtidige analyse- eller statistikkprodukter.
Alle kommuner har etter Kart- og planforskriften forpliktelse til årlige leveranser av sine digitale plandata til Kartverket som legger disse inn i felles databasen Norge digitalt (ND). Det er imidlertid ikke alle kystkommuner som har digitale kommuneplaner eller -delplaner med arealformål for sjøområder.
I alt 225 av kommunene i Norge har sjøareal, og 185 av disse har arealformål for kommuneplan i sjø tilgjengelig gjennom ND. Sjøområdet ut til 1 NM utenfor grunnlinja utgjør til sammen 93 931 km2. Av dette er 57 234 km2, eller om lag 61 prosent, dekket av arealformål. For områdene med arealformål, har om lag 85 prosent arealformål etter plan- og bygningsloven fra 2008 (pbl 2008).
Områdene som er dekket av arealformål kan deles inn i flerbruks- og enbruksområder. I flerbruksområdene åpnes det for ulike kombinasjoner av underformål, mens det i enbruksområdene kun er en type arealbruk som er tillatt. Flerbruksområdene utgjør om lag 69 prosent av disse områdene. Arealformålet «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» er mest brukt, og utgjør alene nesten halvparten av det totale arealet. «Fiske» og «Fiskeområde» er eksempler på enbruksformål, og utgjør til sammen om lag 16 prosent av det totale arealet.
Etter nåværende metoder kan det kjøres årlige beregninger av et utvalg statistikker fra kommune- og kommunedelplaner. Resultatene kan gis på nasjonalt, fylke- og kommunenivå.
Informasjon om dispensasjonspraksis i sjø og dispensasjonssaker er per i dag ikke tilgjengelig gjennom ND. Dette gjelder også regionale og interkommunale kystsoneplaner, og det er ingen krav til rapportering av slike planer.
Tilrettelagt plandata muliggjør overlay mot andre kilder med digitale kartdata som viser faktisk arealbruk i sjøområder. En slik sammenstilling er gjort for case-området Nordland på temaene naturområder i sjø, akvakultur-lokaliteter og farleder. I analysen av faktisk bruk versus planlagt bruk, finner vi at kommuner praktiserer ulike arealformål og arealavgrensninger til samme type formål.
Totalt sett i Nordland, er det i tilknytning til akvakultur mest utbredt bruk av arealformål til enbruk som «Akvakultur». For farled og vernet areal sjø er det flerbruksområde «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» som dominerer. Tett fulgt av enbruksområde «Fiske» i farled, og «Naturområde/ Båndlegging etter lov om naturvern» i naturvernområder i sjø. Praktisering og bruk av hensynssoner og restriksjonsområder i tilknytning til faktisk arealbruk varierer likeledes mellom kommuner.
Sammenstillingen som er gjort for caseområdet Nordland viser at det kan utarbeides statistikk fra et utvalg digitale kartdata over faktisk arealbruk, enten uavhengig av plandata eller i kombinasjon med plan og arealformål. Eksempler på slik statistikk foreligger på akvakultur, farled og naturvernområder i sjø. På lengre sikt vil det også kunne gis arealbruksstatistikk i sjø på andre tema og datasett.