198132_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
198132
Moderat vekst i norsk økonomi
statistikk
2015-02-11T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false
Kvartalsvis nasjonalregnskap gir tall for norsk realøkonomi. BNP Fastlands-Norge økte med 0,5 prosent i 4. kvartal 2014, mens veksten for året var 2,3 prosent.

Nasjonalregnskapdesember 2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Moderat vekst i norsk økonomi

Bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge økte med 0,5 prosent i 4. kvartal 2014, mens veksten for året som helhet var 2,3 prosent. Klar konsumvekst i husholdningene og offentlig forvaltning, samt økt eksport trakk aktivitetsutviklingen opp i 4. kvartal.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert volumendring fra foregående periode1
20141. kvartal 20142. kvartal 20143. kvartal 20144. kvartal 2014
1Tall for de to siste årene er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt2,20,51,10,50,9
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,30,41,20,10,5
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart1,91,10,81,82,5
Innenlandsk sluttanvendelse2,2-0,41,80,8-1,7
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,11,00,70,11,0
Konsum i offentlig forvaltning2,50,20,80,60,9
Bruttoinvestering i fast realkapital1,20,71,2-1,5-2,7
Eksport i alt1,72,1-0,51,43,4
Import i alt1,6-0,31,02,8-3,7
 
Sysselsatte personer1,10,20,30,30,2
Utførte timeverk1,60,20,30,20,3

Etter moderat vekst i BNP Fastlands-Norge i 1. kvartal, fulgte en kraftig oppgang i 2. kvartal som ble etterfulgt av en svak utvikling i 3. kvartal. En del av denne utviklingen kan tilbakeføres til spesielle naturgitte forhold knyttet til kraftforsyning og fiske, slik at den underliggende utviklingen gjennom fjoråret var relativt stabil.

Bruttoproduktet i industri og bergverk økte i 4. kvartal med 0,3 prosent, som var en klar avdemping fra de foregående kvartalene. Dette forløpet har blant annet sammenheng med utviklingen i næringsmiddelindustrien, som hadde sterk vekst i sommerhalvåret. Produksjonen gikk noe ned i 4. kvartal, spesielt i fiskeindustrien, som sammen med lavere aktivitet i råvarebasert industri bidro til å dempe veksten i industrien. Det var imidlertid god vekst i produksjon av maskiner og utstyr samt reparasjon- og installasjonsvirksomhet i 4. kvartal. Aktiviteten i verftsindustrien falt, etter vekst gjennom de tre første kvartalene.

Bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomhet falt med 0,6 prosent i 4. kvartal etter høy vekst to kvartaler på rad. Det var også nedgang i fiske og akvakultur for andre kvartal på rad. Kraftproduksjonen økte imidlertid noe, og bidro til at bruttoproduktet i annen vareproduksjon så vidt kom i pluss. For året samlet, var annen vareproduksjon 4,3 prosent høyere enn i 2013.

Aktivitetsnivået for tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning viste moderat vekst gjennom 2014, og økte med 0,5 prosent i 4. kvartal. Bruttoproduktet i offentlig forvaltning økte med 0,6 prosent i 4. kvartal, etter 0,3 prosent i 3. kvartal. I 3. kvartal ble veksten i forvaltningen dempet av lærerstreiken i kommunene.

Bruttoproduktet i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart har hatt en sesongjustert vekst gjennom hele 2014 og gikk opp med 2,5 prosent i 4. kvartal. Dette bidro til at BNP totalt økte med 0,9 prosent dette kvartalet. For året 2014 var økningen i BNP totalt på 2,2 prosent.

Oppgang i konsumet

Konsumet i husholdningene økte med 1,0 prosent i 4. kvartal, etter en meget lav vekst kvartalet før. Det var god vekst i konsumet av varige varer som biler og møbler, etter to kvartaler på rad med nedgang. Tjenestekonsumet økte også, blant annet var det klar vekst i konsumet av fritidstjenester og hotell- og restauranttjenester.

Nordmenns konsum i utlandet økte med 0,3 prosent i 4. kvartal. Veksten fra 2013 til 2014 var på 4,4 prosent, som er en del svakere enn den har vært de siste årene.

For året under ett økte husholdningenes konsum med 2,2 prosent, om lag som i 2013.

Nedgang i investeringene

I 4. kvartal var petroleumsinvesteringene 1,3 prosent lavere enn i kvartalet før. Investeringene hadde en topp i 3. kvartal 2013 og har deretter avtatt gradvis. For året som helhet var petroleumsinvesteringene i 2014 imidlertid på samme nivå som i 2013.

Bruttoinvesteringene på fastlandet falt med 2,9 prosent i 4. kvartal. I industri og bergverk økte investeringene derimot i 4. kvartal og var 5 prosent høyere i 2014 enn året før. Også investeringene i offentlig forvaltning var høye i 2014 sammenlignet med 2013, men de avtok gjennom andre halvår. I 4. kvartal gikk de ned 3,7 prosent.

Husholdningenes boliginvesteringer har hatt svak utvikling gjennom hele 2014, og nedgangen i 4. kvartal var på over 3 prosent. På årsbasis var boliginvesteringene 1,6 prosent lavere enn året før.

Økt eksport og redusert import av tradisjonelle varer

Eksporten av tradisjonelle varer økte med 1,5 prosent i 4. kvartal. Det var en økning gjennom hele fjoråret. I 4. kvartal var det særlig eksporten av verkstedsprodukter og kjemiske og mineralske produkter som trakk opp. Foreløpige tall viser også vekst for tjenester i 4. kvartal.

Importen av tradisjonelle varer falt for tredje kvartal på rad, og hadde en nedgang på 0,6 prosent i 4. kvartal.

Sysselsettingsvekst

Sysselsettingen økte jevnt gjennom året og i 4. kvartal var det nærmere 6 000 flere sysselsatte enn kvartalet før, en økning på 0,2 prosent. I samme periode økte utførte timeverk med 0,3 prosent. Som årsgjennomsnitt var økningen i sysselsettingen 1,1 prosent, mens antall timeverk økte med 1,6 prosent.

Årslønnsveksten i 2014 er beregnet til 3,1 prosent, mot 3,9 prosent året før.

1.-3. kvartal 2014 er revidert

I forbindelse med frigiving av tall for 4. kvartal 2014, har de ujusterte tallene for de tre første kvartalene samme år vært gjenstand for mindre revisjoner som følge av innarbeiding av ny informasjon. Det er en liten nedjustering i BNP for all tre kvartaler. Den sesongjusterte veksten i BNP Fastlands-Norge, som også blir påvirket av at man får tall for en ny periode, er nedjustert i 1. og 3. kvartal, med henholdsvis 0,2 og 0,3 prosentpoeng. En oversikt over revisjoner i makroøkonomiske hovedstørrelser fremgår i egen tabell.

Ellers er konsumet i offentlig forvaltning noe nedjustert i 1.-3. kvartal. Nedjusteringen skyldes at man har fått ny informasjon om grupperingen av statlige utgifter, som i hovedsak medfører omgruppering av utgifter fra kjøp av varer og tjenester til overføringer.

I forbindelse med frigivningen av tall for 4. kvartal, publiserer nasjonalregnskapet også nye tidsserier for perioden mellom 1978 og 1995. Dette kommer i sammenheng med en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. Hovedrevisjonen har ikke endret det makroøkonomiske bildet av betydning i forhold til tidligere tall for denne perioden.

For en oversikt over utviklingen i bruttonasjonalprodukt for noen av våre handelspartnere, se statistikk fra OECD.

Gjennomført hovedrevisjon av nasjonalregnskapetÅpne og lesLukk

Statistisk sentralbyrå har gjennomført en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet og tilhørende statistikker. De første resultatene ble publisert 20. november 2014. Revisjonen har sin bakgrunn blant annet i nye internasjonale retningslinjer som Norge er forpliktet til å følge. Også nye beregningsmetoder og nye kilder er tatt i bruk.

Begreper og klassifisering i nasjonalregnskapetÅpne og lesLukk

Utfyllende informasjon om definisjoner av begreper, variabler og klassifisering i nasjonalregnskapet finner du i Om statistikken under definisjoner.

Slik beregnes talleneÅpne og lesLukk

Foreløpige årstall beregnes ved å summere fire kvartaler i kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Tallene er foreløpige frem til endelig årlig nasjonalregnskap (NR) publiseres i november to år senere. Disse tallene innarbeides deretter som nytt basisår (modellgrunnlag) i KNR. Det vil si at endelige årstall for 2012 er basisår i KNR til og med publiseringen i august 2015.

I tidsseriene er tall fra basisår og bakover kjedede volumtall, mens fra basisåret er volumtallene beregnet i faste priser, det vil si i basisårpriser. Dette betyr at additivitet i komponentene i volum bare forekommer fra basisår (fastprisår) og fremover. I de kjedede volumtallene forekommer kjedingsavvik fordi volumtallene er beregnet med skiftende fastprisår (t-1 i alle årgangene).