10179_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/arkiv
10179
Svakeste BNP-vekst på 1990-tallet
statistikk
2000-02-10T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Nasjonalregnskapdesember 1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svakeste BNP-vekst på 1990-tallet

De første nasjonalregnskapsanslagene for året 1999 viser en positiv utvikling i bruttonasjonalproduktet (BNP) ved inngangen til 2000. Sesongjusterte tall viser en vekst i BNP på 0,9 prosent fra 3. til 4. kvartal, men årsveksten på 0,8 prosent i faste priser er langt svakere enn for foregående år.

Foreløpige nasjonalregnskapstall for 1999 viser en avtakende vekst i konsumet og økt eksportoverskudd i forhold til året før. Fra 1998 til 1999 økte konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner med 2,1 prosent, mens offentlig konsum steg med 2,5 prosent. En nedgang i samlede bruttoinvesteringer på 8,5 prosent i 1999 i forhold til 1998, ga imidlertid et negativt bidrag til utviklingen i BNP. Bruttoinvesteringene i fast kapital for Fastlands-Norge ble redusert med 3,5 prosent fra 1998 til 1999. Sesongjusterte tall viser en oppgang i samlet bruttoinvestering i fast kapital fra 2. til 3. kvartal, men for de andre kvartalene i 1999 var det en nedgang i investeringene i forhold til kvartalet før.

Prisindeksen for BNP i 1999 økte sterkere enn på mange år. De foreløpige nasjonalregnskapstallene antyder en prisvekst for året 1999 på 6,6 prosent. Denne veksten var i stor grad influert av økningen i oljeprisen. Samlet prisutvikling for konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner var på 2,1 prosent. Målt i løpende priser, økte BNP med 7,4 prosent fra 1998 til 1999. Tilsvarende verdiutvikling for BNP Fastlands-Norge var på 3,5 prosent. Til sammenligning økte verdien av BNP og BNP Fastlands-Norge i 1998 med henholdsvis 1,7 og 7,6 prosent.

Fortsatt konsumvekst

Med en årsvekst på 1,4 prosent i volum økte husholdningenes varekonsum mer moderat i 1999 enn tilfellet har vært for de foregående år i siste halvdel av 1990-tallet. En vekst i tjenestekonsumet utenom boligtjenester på 3,9 prosent bidro til en samlet vekst i husholdningenes konsum på 2,2 prosent fra 1998 til 1999. Sesongjusterte tall viser at den kvartalsvise veksten i husholdningenes konsum i forhold til kvartalet før var sterkest i 3. kvartal, og svakest i 2. kvartal.

Konsumet i statsforvaltningen økte med 1,6 prosent i volum fra 1998 til 1999, noe som er klart svakere enn for året før. Kommuneforvaltningen kan ikke skilte med en tilsvarende avtrapping av konsumveksten. De foreløpige nasjonalregnskapstallene antyder en årsvekst på 3,1 prosent i 1999.

Foreløpige nasjonalregnskapstall for 1999. Prosentvis volum-
endring fra tilsvarende periode året før og fra forrige kvartal
(sesongjustert vekst)
  1999 4. kvartal 1999 4. kvartal 1999,
sesongjustert
Bruttonasjonalprodukt (BNP) 0,8 2,2 0,9
Fastlands-Norge 0,8 1,6 0,7
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 0,5 5,3 1,5
Innenlandsk sluttanvendelse -0,8 -2,6 -2,3
Konsum i husholdninger mv. 2,1 2,9 0,7
Konsum i offentlig forvaltning 2,5 3,1 1,5
Bruttoinvestering i fast kapital -7,0 -14,2 -9,1
Eksport 0,6 5,9 6,0
Import -3,6 -6,4 -2,0
       
Driftsbalansen overfor utlandet (milliarder kroner) 43,8 26,6  
Sysselsatte personer, lønnstakere og selvstendige 0,5 0,4  

Reduserte investeringer

For en rekke av hovednæringene var det en merkbar nedgang i bruttoinvesteringene i fast kapital fra 1998 til 1999. Oljenæringene, inkludert tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning, samt rørtransport, reduserte sine bruttoinvesteringer med 14,0 prosent i volum fra 1998 til 1999. Sesongjusterte tall viser at nedgangen i forhold til foregående kvartal var mest markant i 4. kvartal. For industrinæringene gikk investeringene i fast kapital i 1999 ned med nær 25 prosent, hvorav den største reduksjonen i forhold til foregående kvartal var i 1. kvartal.

Også innen bygge- og anleggsvirksomhet og transport var det merkbare reduksjoner i investeringene i 1999. Nedgangen i boliginvesteringer var på 2,8 prosent. Bildet er imidlertid ikke entydig negativt. For noen av tjenestenæringene antyder de foreløpige nasjonalregnskapstallene en fortsatt vekst i investeringene.

Overskudd på driftsbalansen med utlandet

Eksporten av råolje og naturgass målt i faste priser tok seg sterkt opp i 4. kvartal, men for året 1999 sett under ett var det en nedgang på 0,3 prosent. Også eksporten av skip og plattformer og av tjenester gikk ned fra 1998 til 1999, men dette ble mer enn oppveid av en økt eksport av tradisjonelle varer. Redusert import av varer bidro til en reduksjon i samlet import på 3,6 prosent i volum, og til ytterligere styrking av eksportoverskuddet.

I løpende verdi resulterte handelen med varer og tjenester overfor utlandet i et overskudd på 69,4 milliarder kroner i 1999, en økning på 66,9 milliarder fra 1998. Underskuddet på rente- og stønadsbalansen økte imidlertid til 25,6 milliarder kroner, slik at driftsbalansen endte med et overskudd på 43,8 milliarder i 1999.

Nedgang i industrien, men vekst i tjenesteproduksjonen

Samlet produksjon, målt i faste priser, gikk opp med 1,2 prosent fra 1998 til 1999, etter en produksjonsvekst på 2,5 prosent året før. Vekstratene varierte imidlertid mye fra næring til næring. Enkelte av tjenestenæringene kunne vise til en fortsatt betydelig oppgang i produksjonen, mens det var en nedgang i aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomhet, samt for de langt fleste av enkeltnæringene innenfor industri og bergverk. Utvinningen av råolje og naturgass økte med 0,5 i forhold til 1998, mens produksjonen i offentlig forvaltning økte med 2,6 prosent.

Svak vekst i sysselsettingen

De foreløpige nasjonalregnskapstallene viser en svak vekst i sysselsettingen fra 1998 til 1999. Veksten i antall sysselsatte lønnstakere og selvstendige var på 0,5 prosent, mens foreløpige beregninger gir en litt svakere vekst i totalt utførte timeverk. Dette skyldes i hovedsak økt fravær. Slik tilfellet er for utviklingen i produksjonen, er det store forskjeller i sysselsettingsutviklingen mellom ulike næringer. Innenfor industrien og enkelte andre vareproduserende næringer ble sysselsettingen redusert fra 1998 til 1999, mens det fortsatt var sysselsettingsvekst innenfor mange av de tjenesteytende næringene.