365484
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
365484
statistikk
2019-11-12T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,7 %

sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
20172018Mars 2019 - Mai 2019April 2019 - Juni 2019Mai 2019 - Juli 2019Juni 2019 - August 2019Juli 2019 - September 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige.
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
Bruttonasjonalprodukt2,31,30,20,20,40,10,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,02,20,60,70,80,70,7
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart4,6-3,7-2,5-2,5-2,2-3,5-4,2
Innenlandsk sluttanvendelse2,42,11,20,90,90,81,3
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,21,90,70,30,40,60,4
Konsum i offentlig forvaltning1,91,40,90,91,00,90,9
Bruttoinvestering i fast realkapital2,62,83,23,14,72,04,8
Eksport i alt1,7-0,20,4-0,3-0,3-2,2-2,2
Import i alt1,91,93,21,51,0-0,31,2
 
Sysselsatte personer1,21,60,40,3
Utførte timeverk0,21,80,60,5

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
Februar 2019Mars 2019April 2019Mai 2019Juni 2019Juli 2019August 2019September 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-0,11,0-0,60,00,8-0,20,2-0,2
¬ Konsum i husholdninger-0,11,0-0,60,00,8-0,20,3-0,1
¬¬ Varekonsum-0,52,3-1,4-0,21,5-1,40,60,2
¬¬ Tjenestekonsum0,10,60,00,20,40,4-0,1-0,2
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,4-1,90,4-0,3-1,13,1-1,0-0,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-0,53,0-0,1-0,5-1,61,4-3,32,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,40,80,00,00,60,8-0,2-2,0
Konsum i offentlig forvaltning0,00,30,30,30,40,40,10,4
¬ Konsum i statsforvaltningen0,00,30,40,30,60,6-0,30,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt-0,10,40,50,30,50,7-0,30,0
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,7-0,10,00,11,0-0,20,00,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,10,30,30,30,20,20,40,6
Bruttoinvestering i fast realkapital-2,23,10,35,0-5,46,6-0,31,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-5,14,17,30,7-5,88,1-0,4-2,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)......-48,4-66,2-8,7730,0-90,5
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-0,52,9-2,16,4-5,16,3-1,03,5
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,13,0-3,54,2-3,06,1-1,40,9
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)0,35,4-6,15,9-4,29,2-2,31,8
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-4,38,113,54,2-1,32,11,2-2,1
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)1,44,7-9,39,8-5,65,0-1,42,6
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-0,93,10,52,3-0,716,20,60,3
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-1,38,9-4,1-1,3-3,216,6-7,41,4
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-0,2-0,91,11,4-1,01,00,1-0,5
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-2,22,51,712,3-10,36,90,110,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-3,80,6-2,95,6-11,911,6-5,74,1
Lagerendring og statistiske avvik23,0-13,813,5-33,626,8-2,3-10,2-14,2
Bruttoinvestering i alt0,70,81,9-0,2-2,55,6-1,40,2
Innenlandsk sluttanvendelse0,20,80,40,0-0,31,6-0,30,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-0,21,2-0,71,5-0,71,4-0,10,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-0,40,70,62,6-1,81,60,12,3
Eksport i alt-2,70,00,90,5-1,7-0,7-1,81,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-0,6-3,10,02,2-2,1-2,03,40,4
¬ Råolje og naturgass (eksport)-2,91,4-3,73,6-4,41,3-7,60,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-87,0160,5273,0-70,973,4-70,3-75,21 702,7
¬ Tjenester (eksport)0,60,71,20,9-0,11,4-0,1-0,2
Samlet sluttanvendelse-0,60,60,50,1-0,71,0-0,70,5
Import i alt-1,21,71,20,1-1,71,7-0,83,3
¬ Tradisjonelle varer (import)-1,61,90,3-2,30,0-0,4-0,11,0
¬ Råolje og naturgass (import)20,0-3,17,4-47,2116,830,2-23,2-13,1
¬ Skip, plattformer og fly (import)-20,239,95,671,8-47,05,30,3112,0
¬ Tjenester (import)0,0-0,52,40,8-1,03,7-0,5-0,2
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-0,40,20,30,1-0,30,8-0,6-0,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2-0,20,30,40,10,00,8-0,2-0,1
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-1,7-0,6-0,80,2-2,80,7-3,3-3,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi-0,10,20,50,20,10,7-0,2-0,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-0,10,20,60,30,00,9-0,4-0,3
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,2-0,51,60,3-0,21,2-1,3-0,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-1,90,01,61,5-1,12,0-0,3-1,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,30,40,2-0,10,40,6-0,30,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-0,20,30,10,10,20,10,40,2
Produktavgifter og -subsidier-0,60,80,1-0,3-0,21,2-0,60,8

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
Desember 2018 - Februar 2019Januar 2019 - Mars 2019Februar 2019 - April 2019Mars 2019 - Mai 2019April 2019 - Juni 2019Mai 2019 - Juli 2019Juni 2019 - August 2019Juli 2019 - September 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,10,50,60,70,30,40,60,4
¬ Konsum i husholdninger0,00,50,50,70,30,40,50,4
¬¬ Varekonsum-0,40,50,61,10,30,10,10,0
¬¬ Tjenestekonsum0,60,70,70,70,70,80,80,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet1,10,60,0-1,0-1,4-0,50,51,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge5,24,43,42,60,8-0,2-2,2-1,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,90,91,11,00,80,91,00,4
Konsum i offentlig forvaltning0,71,00,80,90,91,00,90,9
¬ Konsum i statsforvaltningen0,81,21,11,01,11,31,20,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,71,11,01,11,11,31,20,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,51,81,40,70,60,71,00,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,70,70,60,70,70,80,70,9
Bruttoinvestering i fast realkapital-2,1-2,1-0,93,23,14,72,04,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)0,1-2,6-0,25,66,75,51,93,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-19,7-20,5-52,611,469,717,919,3-5,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-2,6-2,0-0,92,62,14,52,05,3
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-1,4-1,2-0,31,80,22,72,04,7
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-2,4-1,9-0,52,6-0,23,52,77,2
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)11,85,49,918,220,515,77,42,7
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-3,7-2,9-1,71,5-1,82,2-0,14,1
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)6,37,05,55,63,58,812,217,2
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-5,8-6,1-2,41,7-0,91,92,48,5
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)0,40,2-0,10,51,01,41,00,7
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-5,6-4,1-2,34,97,29,11,96,8
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-0,78,96,35,6-4,3-1,0-4,51,7
Lagerendring og statistiske avvik8,39,512,1-4,7-8,3-19,8-5,6-12,4
Bruttoinvestering i alt-0,9-0,80,62,21,71,51,12,9
Innenlandsk sluttanvendelse-0,10,20,71,20,90,90,81,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-0,40,10,31,20,91,51,01,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-0,50,00,21,62,02,51,12,0
Eksport i alt1,12,00,50,4-0,3-0,3-2,2-2,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)5,22,2-0,8-1,8-1,5-0,9-0,9-0,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)-3,9-3,1-2,8-1,9-3,0-1,1-5,0-5,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17,5233,639,659,054,9-30,9-55,6-52,3
¬ Tjenester (eksport)2,55,85,03,92,42,31,81,5
Samlet sluttanvendelse0,30,70,61,00,60,60,00,3
Import i alt0,93,12,63,21,51,0-0,31,2
¬ Tradisjonelle varer (import)4,96,34,52,1-0,6-1,7-1,8-0,9
¬ Råolje og naturgass (import)-30,1-16,7-2,3-4,3-0,89,453,735,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)-46,6-23,7-19,465,646,836,7-22,79,1
¬ Tjenester (import)1,11,31,51,82,22,72,62,9
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi30,1-0,10,00,20,20,40,10,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,70,40,50,60,70,80,70,7
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4-3,8-3,4-3,1-2,5-2,5-2,2-3,5-4,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,70,40,40,60,80,90,80,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,80,40,50,70,91,10,90,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)1,90,20,30,51,51,50,90,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,2-1,4-1,10,61,62,51,61,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,80,90,90,80,60,60,70,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,50,30,20,30,40,40,50,6
Produktavgifter og -subsidier0,61,00,70,80,10,20,20,8

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201720183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 471 6571 533 570375 018405 715384 235396 529388 415
¬ Konsum i husholdninger1 392 6351 449 071356 534382 520361 511373 732368 416
¬¬ Varekonsum635 541658 422161 225179 146157 547167 942163 846
¬¬ Tjenestekonsum685 682714 718178 047180 807186 813187 015188 072
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet117 386123 44637 47329 12525 71232 47038 237
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-45 974-47 515-20 212-6 558-8 561-13 695-21 739
¬ Konsum i ideelle organisasjoner79 02284 49818 48423 19522 72422 79719 999
Konsum i offentlig forvaltning791 090826 777204 889206 433210 754222 775217 482
¬ Konsum i statsforvaltningen389 412405 017100 400102 524102 916108 800106 746
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt343 637356 69288 73189 62490 87795 70694 295
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar45 77548 32411 66912 90012 03913 09412 451
¬ Konsum i kommuneforvaltningen401 678421 761104 489103 909107 838113 975110 736
 
Bruttoinvestering i fast realkapital809 386851 475213 867231 162213 325228 268239 197
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)149 830153 42139 85343 35537 95344 58046 868
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)944848-203454424743689
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)658 612697 207174 217187 352174 948182 945191 640
¬¬Næringer (bruttoinvestering)284 509310 98276 21886 79777 50882 03785 459
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 2416 1041 1691 9521 9932 4302 248
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)176 857187 63845 50351 13348 17848 26548 384
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 88245 25110 45014 33912 21213 33315 068
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)65 52971 99019 09619 37215 12418 01019 760
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)200 258193 52347 73849 35649 00249 91850 022
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)173 845192 70150 26151 20048 43850 98956 158
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander38842890120120117101
Lagerendring og statistiske avvik107 471113 49911 39032 63049 53412 82515 719
Bruttoinvestering i alt917 245965 402225 347263 911262 980241 210255 017
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 179 9923 325 749805 253876 059857 969860 514860 914
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 921 3593 057 554754 123799 500769 937802 249797 537
Etterspørsel fra offentlig forvaltning964 9351 019 478255 149257 633259 192273 764273 640
 
Eksport i alt1 197 3111 357 321349 056354 354338 694322 131308 260
¬ Tradisjonelle varer (eksport)380 711410 98198 660109 807108 611107 620103 121
¬ Råolje og naturgass (eksport)459 695569 384146 729153 446139 118108 95390 541
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 78311 0942 8958862 8604 4642 279
¬ Tjenester (eksport)339 122365 862100 77290 21588 105101 095112 319
 
Samlet sluttanvendelse4 377 3034 683 0701 154 3091 230 4131 196 6631 182 6451 169 175
 
Import i alt1 081 9211 152 209291 863300 186290 723312 418320 350
¬ Tradisjonelle varer (import)632 105681 757166 894180 674182 600185 944181 118
¬ Råolje og naturgass (import)13 74224 5796 4235 7894 4625 5787 335
¬ Skip, plattformer og fly (import)44 30437 5698 4629 4957 26611 14312 046
¬ Tjenester (import)391 770408 304110 084104 22896 395109 753119 851
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 295 3823 530 860862 446930 228905 940870 227848 825
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 792 0342 906 871702 905761 957755 312748 831745 471
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3503 348623 989159 542168 271150 628121 396103 354
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 416 4662 514 436604 007658 767659 767649 232644 228
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 805 7681 871 320445 064496 761497 429475 397476 173
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)216 101213 69649 61556 96056 03056 93757 217
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)323 683356 37786 69499 64396 14480 36888 137
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 265 9841 301 247308 755340 159345 255338 091330 818
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)610 698643 116158 943162 005162 337173 835168 056
Produktavgifter og -subsidier375 568392 43598 898103 19095 54699 599101 243

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2017-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2017-priser. Millioner kroner1
201720183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 471 6571 500 206369 954393 717366 112379 646376 875
¬ Konsum i husholdninger1 392 6351 417 981351 431371 932343 980358 552357 533
¬¬ Varekonsum635 541640 205156 419171 401149 996161 532158 151
¬¬ Tjenestekonsum685 682701 524177 300178 191176 635177 771182 377
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet117 386122 36437 17528 65625 59532 26437 538
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-45 974-46 112-19 464-6 317-8 247-13 015-20 533
¬ Konsum i ideelle organisasjoner79 02282 22418 52321 78522 13221 09419 342
Konsum i offentlig forvaltning791 090801 937200 122200 046202 176205 955205 921
¬ Konsum i statsforvaltningen389 412392 67398 35597 88498 976100 537101 239
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt343 637346 28986 74686 29187 18988 65789 295
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar45 77546 38511 60911 59311 78711 88011 943
¬ Konsum i kommuneforvaltningen401 678409 264101 767102 162103 200105 418104 682
 
Bruttoinvestering i fast realkapital809 386832 088209 019223 461206 093217 341227 738
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)149 830152 68840 21242 27537 91642 96144 982
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)944763-208466360660613
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)658 612678 637169 014180 720167 817173 719182 143
¬¬Næringer (bruttoinvestering)284 509303 88874 39884 20274 61678 36281 933
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 2415 9661 1511 8831 9232 3062 140
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)176 857183 40944 40449 64846 40046 11546 460
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 88244 19410 21513 89511 73312 72414 417
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)65 52970 31818 62818 77614 55917 21718 916
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)200 258187 92946 05547 42446 96647 32047 289
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)173 845186 82048 56149 09446 23648 03752 921
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3884168811511311094
Lagerendring og statistiske avvik107 471110 95210 86232 80448 28212 56714 394
Bruttoinvestering i alt917 245943 456219 968256 380254 489230 017242 226
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 179 9923 245 599790 044850 143822 777815 618825 022
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 921 3592 980 780739 090774 484736 105759 320764 939
Etterspørsel fra offentlig forvaltning964 935988 758248 683249 141248 412253 992258 842
 
Eksport i alt1 197 3111 194 483304 250301 294299 168299 991300 355
¬ Tradisjonelle varer (eksport)380 711388 24293 492103 970102 98899 48098 404
¬ Råolje og naturgass (eksport)459 695437 789107 678110 632110 10798 57893 816
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 78310 9912 8328632 8794 4602 129
¬ Tjenester (eksport)339 122357 461100 24885 82983 19497 474106 006
 
Samlet sluttanvendelse4 377 3034 440 0821 094 2941 151 4381 121 9451 115 6091 125 377
 
Import i alt1 081 9211 102 205279 314282 620275 624294 348300 118
¬ Tradisjonelle varer (import)632 105652 116159 428170 013173 354174 708169 701
¬ Råolje og naturgass (import)13 74219 1014 7504 5163 6524 3675 866
¬ Skip, plattformer og fly (import)44 30435 7398 0678 7906 7049 84210 740
¬ Tjenester (import)391 770395 250107 06999 30091 915105 431113 811
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 295 3823 337 877814 979868 817846 321821 261825 259
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 792 0342 853 368696 307745 734727 068712 419721 855
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart503 348484 509118 673123 083119 253108 842103 404
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 416 4662 473 955602 088647 263634 010616 967624 764
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 805 7681 847 520445 001488 902476 460457 453464 808
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)216 101217 91551 85957 34556 72655 89954 002
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)323 683330 30779 29591 11186 06374 51284 460
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 265 9841 299 299313 847340 446333 671327 042326 346
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)610 698626 435157 087158 362157 550159 514159 956
Produktavgifter og -subsidier375 568379 41394 21998 47193 05895 45297 091

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201720183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,21,91,81,42,60,01,9
¬ Konsum i husholdninger2,31,81,81,22,40,01,7
¬¬ Varekonsum2,30,7-0,3-0,70,3-0,81,1
¬¬ Tjenestekonsum2,32,32,62,43,90,92,9
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,14,24,04,93,91,21,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,40,3-2,60,02,26,15,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,74,13,54,96,8-0,54,4
Konsum i offentlig forvaltning1,91,41,30,01,12,02,9
¬ Konsum i statsforvaltningen1,90,80,8-0,80,92,22,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,90,80,7-0,90,82,22,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,61,31,40,02,02,22,9
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,91,91,80,81,31,92,9
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,62,84,45,67,14,99,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-5,41,912,07,020,510,911,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-92,5-19,1..54,1-23,31 703,5..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,83,03,95,24,63,17,8
¬¬Næringer (bruttoinvestering)9,26,84,99,89,31,710,1
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)101,840,74,619,251,538,785,9
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)10,53,72,47,86,60,64,6
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-0,516,723,314,530,115,041,1
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)8,47,32,411,00,9-6,91,5
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)7,3-6,2-8,4-3,0-2,42,12,7
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,67,517,46,44,96,69,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander..7,2-6,5-8,29,90,17,9
Lagerendring og statistiske avvik2,03,2-30,9-6,416,6-51,432,5
Bruttoinvestering i alt3,12,91,93,98,8-1,410,1
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,42,11,71,84,10,14,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,12,02,21,92,61,23,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,02,54,11,21,82,84,1
 
Eksport i alt1,7-0,20,80,32,41,1-1,3
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,72,0-0,93,08,93,45,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)5,1-4,8-4,7-2,6-4,7-5,2-12,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)5,0-38,258,2-59,9-21,623,1-24,8
¬ Tjenester (eksport)-2,15,47,92,46,14,95,7
 
Samlet sluttanvendelse2,21,41,41,43,60,42,8
 
Import i alt1,91,92,80,87,83,47,4
¬ Tradisjonelle varer (import)3,83,23,71,112,04,06,4
¬ Råolje og naturgass (import)28,039,032,732,3-21,1-16,123,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)-12,0-19,3-11,80,0-20,0-6,333,1
¬ Tjenester (import)0,20,91,8-0,74,74,36,3
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,31,31,01,62,3-0,71,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,02,21,82,53,70,33,7
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart34,6-3,7-3,6-3,6-5,4-6,7-12,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,92,42,02,74,00,33,8
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,92,31,72,84,7-0,24,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,00,81,72,75,91,34,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,92,0-1,12,91,3-0,56,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,02,62,42,85,4-0,44,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,62,62,92,62,01,91,8
Produktavgifter og -subsidier2,91,00,50,81,60,33,0

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201720183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,02,22,22,72,62,21,7
¬ Konsum i husholdninger1,92,22,22,62,62,11,6
¬¬ Varekonsum1,02,83,23,93,51,80,5
¬¬ Tjenestekonsum2,41,91,92,02,32,82,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet4,30,90,4-0,7-0,50,41,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,73,03,43,72,92,42,0
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,42,82,22,92,93,43,6
Konsum i offentlig forvaltning2,93,12,83,62,92,53,2
¬ Konsum i statsforvaltningen2,33,12,84,03,52,83,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,43,02,73,43,52,63,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,44,23,98,33,53,73,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,43,12,73,32,42,33,0
 
Bruttoinvestering i fast realkapital1,02,33,03,22,22,92,7
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-4,30,51,43,6-0,54,25,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2,111,0117,2..3,4-33,315,4
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,22,72,92,72,82,62,1
¬¬Næringer (bruttoinvestering)1,62,32,42,02,52,31,8
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)0,02,30,91,72,13,43,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)1,32,32,91,92,62,21,6
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)1,82,42,13,32,72,42,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,32,41,41,32,42,41,9
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,93,03,32,82,92,62,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,63,13,13,73,03,12,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-92,33,016,821,13,73,93,8
Lagerendring og statistiske avvik17,82,3-1,0-5,30,7-3,34,1
Bruttoinvestering i alt2,22,32,62,01,92,42,8
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,32,52,52,72,52,32,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,32,62,52,92,82,42,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,83,12,83,62,92,63,0
 
Eksport i alt7,213,620,111,92,4-3,7-10,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)5,25,96,86,00,80,5-0,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)17,030,151,123,15,0-11,8-29,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-1,70,94,71,7-0,4-0,74,7
¬ Tjenester (eksport)-1,52,42,03,51,93,25,4
 
Samlet sluttanvendelse3,65,57,35,22,40,6-1,5
 
Import i alt2,44,55,63,91,82,32,2
¬ Tradisjonelle varer (import)3,54,55,64,12,02,52,0
¬ Råolje og naturgass (import)23,628,741,213,42,8-3,1-7,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)-0,75,16,35,12,011,16,9
¬ Tjenester (import)0,43,34,02,71,71,72,4
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi24,05,87,85,62,60,1-2,8
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,71,91,62,82,32,22,3
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart318,428,847,220,85,4-10,3-25,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,71,61,12,72,42,42,8
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,31,30,92,52,32,52,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)3,7-1,9-5,00,5-0,64,310,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,27,99,611,05,60,9-4,6
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,60,1-0,30,62,02,53,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,02,71,83,42,52,23,8
Produktavgifter og -subsidier1,93,44,33,62,11,1-0,7

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201720183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 471 6571 533 570386 570390 811394 654396 845398 917
¬ Konsum i husholdninger1 392 6351 449 071365 310368 863372 516374 330376 174
¬¬ Varekonsum635 541658 422167 179167 827168 203168 873168 612
¬¬ Tjenestekonsum685 682714 718179 134181 926185 638187 259188 447
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet117 386123 44630 86031 29531 29231 03331 855
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-45 974-47 515-11 863-12 184-12 617-12 835-12 741
¬ Konsum i ideelle organisasjoner79 02284 49821 26021 94722 13822 51522 743
Konsum i offentlig forvaltning791 090826 777206 957209 485212 844215 377219 647
¬ Konsum i statsforvaltningen389 412405 017101 680102 317104 634105 907108 084
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt343 637356 69289 58489 80692 17593 31195 173
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar45 77548 32412 09612 51112 45912 59612 910
¬ Konsum i kommuneforvaltningen401 678421 761105 277107 167108 209109 470111 564
 
Bruttoinvestering i fast realkapital809 386851 475215 638223 588219 173228 476240 797
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)149 830153 42139 23942 18940 06444 28246 253
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)944848-206462442721686
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)658 612697 207176 606180 937178 667183 473193 858
¬¬Næringer (bruttoinvestering)284 509310 98278 26282 14480 90881 32987 459
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 2416 1041 3621 8501 9452 3852 444
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)176 857187 63847 19749 55948 45347 90550 074
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 88245 25111 40112 25513 07913 61816 009
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)65 52971 99018 30118 48017 43117 42118 932
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)200 258193 52348 10948 71949 32349 89650 355
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)173 845192 70150 23550 07348 43652 24856 043
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander388428106111116114117
Lagerendring og statistiske avvik107 471113 49923 26630 64332 77724 19621 620
Bruttoinvestering i alt917 245965 402239 011254 342252 066252 786262 534
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 179 9923 325 749832 538854 637859 563865 008881 098
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 921 3593 057 554770 133781 232786 165795 695812 422
Etterspørsel fra offentlig forvaltning964 9351 019 478257 192259 558261 279267 625275 691
 
Eksport i alt1 197 3111 357 321355 976347 246338 957329 304312 585
¬ Tradisjonelle varer (eksport)380 711410 981103 829107 895108 303108 204107 024
¬ Råolje og naturgass (eksport)459 695569 384155 907146 813131 750116 99299 094
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 78311 0942 8958862 8604 4642 279
¬ Tjenester (eksport)339 122365 86293 34691 65296 04499 644104 188
 
Samlet sluttanvendelse4 377 3034 683 0701 188 5141 201 8841 198 5201 194 3111 193 683
 
Import i alt1 081 9211 152 209291 162295 204302 736310 541318 318
¬ Tradisjonelle varer (import)632 105681 757173 605175 711185 288186 402186 371
¬ Råolje og naturgass (import)13 74224 5796 1385 9784 8545 1436 951
¬ Skip, plattformer og fly (import)44 30437 5698 4629 4957 26611 14312 046
¬ Tjenester (import)391 770408 304102 957104 020105 328107 853112 950
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 295 3823 530 860897 352906 680895 784883 770875 365
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 792 0342 906 871728 611745 981751 661757 387766 653
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2503 348623 989168 741160 699144 123126 383108 712
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 416 4662 514 436629 468646 380651 949657 443665 887
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 805 7681 871 320468 641481 981486 678490 978495 831
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)216 101213 69652 77556 55155 59358 12060 367
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)323 683356 37790 11792 86391 18890 99990 560
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 265 9841 301 247325 750332 567339 897341 859344 903
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)610 698643 116160 827164 399165 271166 465170 056
Produktavgifter og -subsidier375 568392 43599 14399 60199 71299 944100 766

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2017-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2017-priser. Millioner kroner1
201720183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 471 6571 500 206377 604378 602380 579381 911383 592
¬ Konsum i husholdninger1 392 6351 417 981356 978357 644359 429360 584362 186
¬¬ Varekonsum635 541640 205161 231160 862161 730162 207162 163
¬¬ Tjenestekonsum685 682701 524176 678177 385178 615179 823180 938
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet117 386122 36430 52231 00131 19930 77231 156
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-45 974-46 112-11 453-11 604-12 116-12 218-12 072
¬ Konsum i ideelle organisasjoner79 02282 22420 62620 95821 15121 32621 407
Konsum i offentlig forvaltning791 090801 937200 466200 730202 667204 429206 207
¬ Konsum i statsforvaltningen389 412392 67398 22798 03399 215100 267101 115
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt343 637346 28986 62086 44587 41488 39689 173
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar45 77546 38511 60811 58811 80111 87111 942
¬ Konsum i kommuneforvaltningen401 678409 264102 239102 696103 452104 162105 091
 
Bruttoinvestering i fast realkapital809 386832 088210 110216 246211 635218 159228 695
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)149 830152 68839 29541 17340 10542 80344 093
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)944763-213474377640608
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)658 612678 637171 028174 599171 153174 716183 995
¬¬Næringer (bruttoinvestering)284 509303 88876 01279 64278 10077 91483 503
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 2415 9661 3341 7841 8802 2652 326
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)176 857183 40945 73948 16046 78745 92247 791
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 88244 19411 11711 79212 61513 06215 309
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)65 52970 31817 82217 90516 81816 66518 078
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)200 258187 92946 53446 89246 96447 41047 731
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)173 845186 82048 48248 06546 08949 39252 761
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander388416103103113108110
Lagerendring og statistiske avvik107 471110 95224 24727 68130 29727 78924 330
Bruttoinvestering i alt917 245943 456234 459244 030242 045246 056253 135
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 179 9923 245 599812 529823 362825 291832 396842 934
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 921 3592 980 780749 099753 930754 399761 056773 794
Etterspørsel fra offentlig forvaltning964 935988 758248 948248 795248 756253 820258 967
 
Eksport i alt1 197 3111 194 483303 073298 701304 699303 818297 102
¬ Tradisjonelle varer (eksport)380 711388 24297 688101 098103 319101 738101 429
¬ Råolje og naturgass (eksport)459 695437 789111 203108 994105 623102 47796 960
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 78310 9912 8328632 8794 4602 129
¬ Tjenester (eksport)339 122357 46191 34987 74692 87895 14396 583
 
Samlet sluttanvendelse4 377 3034 440 0821 115 6021 122 0631 129 9901 136 2131 140 036
 
Import i alt1 081 9211 102 205276 442279 440288 187292 474296 092
¬ Tradisjonelle varer (import)632 105652 116164 818165 980176 362175 337173 684
¬ Råolje og naturgass (import)13 74219 1014 3594 8194 0133 9835 408
¬ Skip, plattformer og fly (import)44 30435 7398 0678 7906 7049 84210 740
¬ Tjenester (import)391 770395 25099 19899 851101 108103 311106 260
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 295 3823 337 877839 161842 623841 803843 740843 944
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 792 0342 853 368715 451723 417726 664731 534736 482
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3503 348484 509123 710119 206115 140112 206107 462
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 416 4662 473 955620 511628 315630 585635 368639 520
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 805 7681 847 520463 403470 309472 178476 377479 537
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)216 101217 91555 41656 24056 36557 21057 283
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)323 683330 30781 15484 52483 35784 66685 616
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 265 9841 299 299326 833329 544332 457334 501336 638
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)610 698626 435157 108158 007158 406158 992159 983
Produktavgifter og -subsidier375 568379 41394 93995 10296 07996 16696 962

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201720183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,21,90,00,30,50,30,4
¬ Konsum i husholdninger2,31,80,00,20,50,30,4
¬¬ Varekonsum2,30,7-0,8-0,20,50,30,0
¬¬ Tjenestekonsum2,32,30,80,40,70,70,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,14,2-0,41,60,6-1,41,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,40,3-0,41,34,40,8-1,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,74,10,01,60,90,80,4
Konsum i offentlig forvaltning1,91,40,00,11,00,90,9
¬ Konsum i statsforvaltningen1,90,80,1-0,21,21,10,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,90,80,1-0,21,11,10,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,61,3-0,1-0,21,80,60,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,91,90,00,40,70,70,9
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,62,81,22,9-2,13,14,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-5,41,91,94,8-2,66,73,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-92,5-19,1....-20,569,7-5,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,83,01,12,1-2,02,15,3
¬¬Næringer (bruttoinvestering)9,26,8-0,64,8-1,9-0,27,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)101,840,7-17,833,75,420,52,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)10,53,70,45,3-2,9-1,84,1
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-0,516,7-2,46,17,03,517,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)8,47,3-0,50,5-6,1-0,98,5
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)7,3-6,20,40,80,21,00,7
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,67,54,8-0,9-4,17,26,8
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander..7,2-4,80,88,9-4,31,7
Lagerendring og statistiske avvik2,03,2-11,214,29,5-8,3-12,4
Bruttoinvestering i alt3,12,9-0,34,1-0,81,72,9
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,42,1-0,11,30,20,91,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,12,00,20,60,10,91,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,02,50,9-0,10,02,02,0
 
Eksport i alt1,7-0,21,2-1,42,0-0,3-2,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,72,01,03,52,2-1,5-0,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)5,1-4,82,4-2,0-3,1-3,0-5,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)5,0-38,2-21,8-69,5233,654,9-52,3
¬ Tjenester (eksport)-2,15,40,7-3,95,82,41,5
 
Samlet sluttanvendelse2,21,40,30,60,70,60,3
 
Import i alt1,91,9-0,91,13,11,51,2
¬ Tradisjonelle varer (import)3,83,20,40,76,3-0,6-0,9
¬ Råolje og naturgass (import)28,039,0-12,410,6-16,7-0,835,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)-12,0-19,3-23,29,0-23,746,89,1
¬ Tjenester (import)0,20,9-0,10,71,32,22,9
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,31,30,60,4-0,10,20,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,02,20,31,10,40,70,7
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart34,6-3,72,6-3,6-3,4-2,5-4,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,92,40,31,30,40,80,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,92,30,21,50,40,90,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,00,81,01,50,21,50,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,92,0-1,14,2-1,41,61,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,02,60,40,80,90,60,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,62,60,70,60,30,40,6
Produktavgifter og -subsidier2,91,00,20,21,00,10,8

Tabell 10 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
 3. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 2019
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)0,60,51,01,00,40,41,61,6-0,10,02,32,30,20,3-0,7-0,7
BNP Fastlands-Norge0,30,41,81,81,11,02,52,50,40,53,73,70,70,70,30,3
Husholdningenes konsum0,0-0,11,81,80,20,31,21,20,50,52,42,30,30,30,00,0
Offentlig konsum0,00,11,31,30,10,20,00,01,01,01,11,20,91,02,02,2
Bruttoinvestering i fast kapital1,22,24,44,42,92,55,65,6-2,1-2,37,17,23,12,84,95,1
Eksport1,20,30,80,8-1,4-1,20,30,32,02,02,42,2-0,3-0,31,10,6
Import-0,9-1,02,82,81,11,40,80,83,13,37,88,61,50,43,42,7

Detaljerte tabeller:

Produktivitetsberegninger for næringer

Kvartalsvis nasjonalregnskap fra 1978 (xlsx-filer)

Årlig nasjonalregnskap fra 1970 (xlsx-filer)

CSV tabellene er erstattet av xlsx tabeller. Innholdet i noen av tabellene vil være litt endret i forhold til tidligere. De nye Excel tabellene bygger Lagret spørring mot statistikkbanken.

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

·        Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.

·        Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

 

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  •  Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

 

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

 

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  •  Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

 

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Analyser, artikler og publikasjoner

Veksttakten avtok litt gjennom 3. kvartal

Veksttakten avtok litt gjennom 3. kvartal

Publisert 12. november 2019

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge steg med 0,7 prosent fra 2. til 3. kvartal, samme veksttakt som foregående kvartal. Oppgangen var særlig sterk i juli, og avtok i både august og september.

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Publisert 29. august 2019

Det publiseres nå en revisjon av nasjonalregnskapets tallserier. Formålet er å innarbeide ny informasjon, mens det ikke er noen definisjonsmessige endringer. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som BNP er tilnærmet upåvirket av justeringen.

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Publisert 5. juni 2019

Statistisk sentralbyrå vil 29. august i år publisere reviderte tall bakover i tid for enkelte størrelser i nasjonalregnskapet. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) er i liten grad påvirket.

Les artikkelen
Begreper i nasjonalregnskapet

Begreper i nasjonalregnskapet

Publisert 16. april 2012

Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen
Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Publisert 15. mai 2013

Oversikt over næringsgrupperingene i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen

Supply and Use and Input-Output tables

Publisert 6. november 2019

The supply and use tables give a statistical picture of total supply and total uses for all goods and services in the economy. The input-output tables are derived from the supply and use tables based on the assumption of a fixed product sales structure, and they show flows from each industry to other industries and to final uses.

Les artikkelen
Produktivitetsberegninger for næringer

Produktivitetsberegninger for næringer

Publisert 24. august 2017

Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

Les artikkelen
En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

Publisert 17. juni 2019

Dette notatet utleder og demonstrerer bruken av en formel som kan benyttes til å analysere tallene i månedsregnskapet.

Les publikasjonen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB