Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge var uendret fra september til oktober, målt i faste priser og justert for sesong- og kalendervariasjon, viser nye nasjonalregnskapstall. Tallene ble påvirket av at makrellfisket kom tidligere enn normalt i år, og i hovedsak allerede var over i oktober. Dermed falt den sesongjusterte aktiviteten i næringen kraftig denne måneden. Sett bort fra det tradisjonelle fisket og produksjonen av elektrisk kraft vokste BNP for Fastlands-Norge om lag 0,3 prosent.

Utenom tradisjonelt fiske og kraftproduksjon var oppgangen forholdsvis bredt basert på næringer som har vært rammet av pandemien. Det gjaldt særlig tjenestenæringene, men også deler av industrien og annen vareproduksjon.

– Siden gjenåpningen som begynte i april har BNP for Fastlands-Norge vokst kraftig hver måned. Ser vi bort fra næringer som svinger mye, som fisk og kraftproduksjon, ser det ut til at takten i gjeninnhentingen avtok i oktober, sier Pål Sletten, seksjonssjef ved nasjonalregnskap i SSB.

Aktiviteten i tjenestenæringene vokste 1,5 prosent i oktober. Gjennom pandemien har smittevernrestriksjonene rammet tjenestenæringer med mye én-til-én kontakt, samt næringer tilknyttet reiselivet i særlig stor grad. Siden gjenåpningen begynte for fullt i vår har gjeninnhentingen i disse næringene drevet utviklingen i BNP for Fastlands-Norge. Oppgangen i tjenestenæringene i oktober var på linje med den månedlige veksttakten man har sett siden april 2020.

− Mot slutten av oktober økte antallet smittede i Norge, og nå i desember er smitteverntiltakene igjen trappet opp. Oktober var imidlertid fortsatt preget av gjenåpningen, og det var alt for tidlig å se noen effekt av økningen i smitte, sier Sletten.

Forretningsmessig tjenesteyting, som hadde lav aktivitet gjennom sommeren, hadde særlig kraftig vekst i oktober. Overnattings- og serveringsvirksomheten fortsatte også innhentingen. Disse to næringsområdene bidro i overkant av 0,3 prosentpoeng til den samlede veksten i BNP for Fastlands-Norge. Fra september til oktober vokste både overnattings- og serveringsvirksomheten, og kultur, underholdning og annen tjenesteyting til nivåer på høyde med før pandemien. Dermed var forretningsmessig tjenesteyting og transport utenom utenriks sjøfart de eneste tjenestenæringene som fortsatt lå noe under nivåene før pandemien, tross videre vekst i oktober.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Annen vareproduksjon falt i oktober. Nedgangen skyldes i hovedsak at majoriteten av makrellkvoten, som vanligvis blir fisket i oktober, ble landet tidligere enn vanlig i 2021. Dermed var fangstvolumet uvanlig høyt i 3. kvartal, men uvanlig lavt i oktober. Årets makrellfiske omtales nærmere i publiseringen av Kvartalsvis nasjonalregnskap 3. kvartal 2021 (pdf). Elektrisitetsproduksjonen trakk også ned aktiviteten i annen vareproduksjon i oktober. Tekstboks 3.2 i publiseringen av 3. kvartal beskriver nærmere hvordan det tradisjonelle fisket og elektrisitetsproduksjonen, som er volatile, ikke-konjunkturelle næringer, til tider gir store utslag i månedsregnskapet. Bygge- og anleggsvirksomheten, som har hatt en svak utvikling tidligere i 2021, vokste i oktober.

Bruttoproduktet i industri og bergverk steg 0,5 prosent i oktober. Det var i all hovedsak deler av leverandørindustrien, deriblant produksjonen av maskiner og elektrisk utstyr, samt møbelindustrien, som vokste. Leverandørindustrien har hatt kraftig redusert aktivitet gjennom pandemien, og oktober var den første måneden med vekst siden juni. Produksjonen av kjemiske råvarer vokste også kraftig, og utgjorde det største enkeltbidraget til den samlede industriveksten. Bearbeiding og konservering av fisk hadde på sin side nedgang, og dempet industriveksten, som kan sees i sammenheng med det uvanlig tidlige fisket, og høye slaktenivåer i 3. kvartal.

Oljeproduksjonen har hatt en positiv utvikling gjennom pandemien. Nivået var høyt også i oktober. Petroleumsvirksomheten preges vanligvis av produksjonsstans og vedlikeholdsarbeid i september måned, men i september 2021 var bruttoproduktet uvanlig høyt. Dermed ble det en sesongjustert nedgang på 10,8 prosent for petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart i oktober. Ujustert steg volumet fra september til oktober, og det ujusterte bruttoproduktet i næringen var om lag 13 prosent høyere i begge månedene sammenlignet med samme perioder i 2020. Den sesongjusterte nedgangen i olje og gass ga også en nedgang på 1,8 prosent i totalt BNP, medregent petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart.

I oktober fortsatte samtidig prisstigningen for olje og gass, noe som slo ut i kraftig vekst i oljeeksporten, målt i løpende priser. Verdien i oljeeksporten ble dermed rekordhøy i oktober, og Norges handelsbalansen og bytteforholdet mot utlandet ble betydelig styrket.

Figur 3. Utvalgte næringer. Faste 2019-priser. Prosentvis volumendring

Konsum

Husholdningenes konsum steg for syvende måned på rad, og vokste 1,1 prosent i oktober. Konsumet ligger dermed noe høyere enn før pandemien inntraff.

Tjenestekonsumet, som falt kraftig da viruset kom til landet, har etter hvert hentet seg inn. Veksten fortsatte i oktober og tjenestekonsumet passerte dermed for første gang nivået fra før pandemien. Det var spesielt hotell- og restauranttjenester sammen med fritidstjenester som bidro til å løfte tjenestekonsumet.

Varekonsumet falt 2,2 prosent i oktober, men lå fortsatt godt over nivåene i februar 2020. Det var særlig lavt konsum av transportmidler som sto for nedgangen. Også elektrisitetskonsumet og konsum av matvarer falt. Sistnevnte kan sees i sammenheng med fallet i omsetningsvolum hos dagligvarebutikkene, som omtalt i publiseringen av varehandelsindeksen. Her knyttes nedgangen i omsetningsvolum i dagligvare til økt omfang av grensehandel.

Nordmenns konsum i utlandet vokste videre i oktober, men lå fortsatt i underkant av 60 prosent lavere enn før pandemien. Utlendingers konsum i Norge vokste også, men noe svakere enn i de foregående månedene.

Konsum i offentlig forvaltning falt 0,2 prosent. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 4. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.

Eksport og import

I oktober falt eksporten 3,4 prosent målt i faste priser. Eksporten av råolje og naturgass har vokst kraftig de siste månedene, men var sesongjustert 8,4 prosent lavere i oktober enn i september, målt i faste priser. Sett bort fra den svake utviklingen olje- og gassvolumet, var samlet eksport i faste priser om lag uendret mellom september og oktober. Eksporten av tradisjonelle varer fortsatte derimot å vokse, og var 2,3 prosent høyere enn i september. Blant de tradisjonelle varene var det eksport av metaller og petroleumsprodukter som bidro mest til veksten.

Tjenesteeksporten har ligget lavt gjennom pandemien, særlig på grunn av restriksjonene som har rammet reisetrafikken. I 2021 har tjenesteeksporten etter hvert hatt en positiv utvikling, som fortsatte i oktober, mye på grunn av kraftig innhenting i eksporten av reisetrafikken. Likevel var tjenesteeksporten fortsatt lavere enn før pandemien.

Den kraftige prisveksten på råolje og naturgass man har sett den siste tiden fortsatte i oktober. I løpende priser steg dermed eksporten av olje og gass hele 17 prosent. Tall fra utenrikshandel med varer viste en olje- og gasseksport på rekordhøye 105 milliarder i oktober. På grunn av prisveksten vokste samlet eksport i løpende priser 10 prosent fra september til oktober.

Importen i faste priser falt 1,2 prosent i oktober. Vareimporten hadde nedgang, i hovedsak på grunn av lav import av sivile skip og båter, sammenlignet med september. Det var på sin side vekst i tjenesteimporten, særlig drevet av reisetrafikken.

Importen har ikke hatt samme kraftige prisvekst som eksporten. Selv om prisen har steget på noen importvarer, som elektrisk kraft, falt importen i oktober sammenlagt 1,4 prosent løpende priser. Dermed har Norges bytteforhold og handelsbalanse mot utlandet styrket seg betydelig i oktober.

Investeringer

Bruttoinvesteringer i fast realkapital forble uendret fra september til oktober. Den rullerende tremånedersveksten fra mai-juli til august-oktober var 1,3 prosent. Boliginvesteringene vokste for andre måned på rad, men en del svakere enn i september. I tremånedersperioden august-oktober var boliginvesteringene 1,8 prosent lavere enn i perioden mai-juli.

For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikkunderlaget som benyttes til beregningene, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel revideres. Det skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har utgitt en rapport om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

Under koronapandemien er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene. Veksten i BNP fastlands-Norge er i september revidert opp fra 0,6 til 0,8 prosent.

På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.