Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge (BNP) falt 0,2 prosent i mai. Veksten i fastlandsaktiviteten ble særlig trukket ned av industrien og varehandelen. På den andre siden bidro fiske, fangst og akvakultur til å dempe nedgangen.
– Nedgangen i varehandelen må sees i sammenheng med at husholdningene nå vrir konsumet tilbake fra varer til tjenester, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Siden pandemien brøt ut har varekonsumet ligget på et høyere nivå enn tjenestekonsumet. I forbindelse med gjenåpningen har husholdningene vridd konsumet tilbake til tjenester, og siden februar har tjenestekonsumet vært høyere enn varekonsumet. Handelslekkasje som følge av økt grensehandel bidrar også til å trekke ned varekonsumet.
Konsumprisene har økt betydelig de siste månedene, også utenom energivarer. Konsumet i husholdningene falt 0,1 prosent i mai målt i løpende priser, og 0,5 prosent målt i faste priser.
Industri og bergverk hadde en nedgang i bruttoproduktet på 3,4 prosent i mai. Nedgangen i industrien var bredt basert. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri var den største negative bidragsyteren, som skyldes at flere virksomheter utførte vedlikeholdsstans. Aktiviteten i industrinæringene er fortsatt preget av høye priser og mangel på innsatsfaktorer som følge av logistikkutfordringer på verdensmarkedet.
Tjenestenæringene samlet sett hadde en vekst på 0,1 prosent i mai, om lag i samme takt som måneden i forveien. Utflatingen i aktivitetsutviklingen henger sammen med den markerte veksten i februar og mars. Passasjertransport var den største positive bidragsyteren, mens varehandelen falt for andre måned på rad og bidro til å dempe oppgangen. Nedgangen i varehandelen må sees i sammenheng med det endrede konsummønstret i husholdningene.
Annen vareproduksjon steg 0,5 prosent fra april til mai. Etter en nedgang i måneden i forveien, vokste bruttoproduktet i fiske- og akvakulturnæringene. Det var fiske av sild som bidro mest til oppgangen. Bygge- og anleggsvirksomheten bidro på den andre siden til å dempe oppgangen, som preges av høye råvarepriser og et stramt arbeidsmarked.
Samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, steg 0,4 prosent i mai. Bruttoproduktet i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart steg 3,7 prosent målt i faste priser. Målt i løpende priser var samlet BNP 34,9 prosent høyere i mai 2022 enn i samme måned året før.
Konsum
Husholdningenes konsum falt 0,5 prosent fra april til mai. Konsumprisindeksen har økt kraftig de siste månedene, og det reduserer husholdningenes kjøpekraft. Varekonsumet hadde en nedgang på 1,3 prosent, og ble drevet av et fall i konsumet av klær og sko, møbler, matvarer og alkoholholdige drikkevarer. Til tross for nedgangen de to siste månedene, ligger varekonsumet fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med før pandemien. Tjenestekonsumet steg 0,2 prosent og ble trukket opp av passasjertransport og fritidstjenester.
Nordmenns konsum i utlandet har hatt en sterk oppgang de siste månedene. I mai falt utenlandskonsumet med 0,5 prosent. Utlendingers konsum i Norge falt 3,8 prosent.
Konsum i offentlig forvaltning steg 0,1 prosent. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 2. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige . Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.
Investeringer
Bruttoinvesteringer i fast realkapital økte 2,1 prosent i mai. Den rullerende tremånedersveksten for mars-mai viser en nedgang på 0,3 prosent. Boliginvesteringer steg 1,9 prosent i mai, og den rullerende tremånedersveksten falt 0,7 prosent.
For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene, benyttet.
Eksport og import
I mai steg eksporten 4 prosent, målt i faste priser. Eksport av råolje og naturgass, skip, plattformer og fly bidro mest til oppgangen. Målt i løpende priser, var eksporten 80 prosent høyere i mai 2022 sammenlignet med fjoråret. Den kraftige oppgangen ble i stor grad drevet av høye priser på råolje og naturgass.
Samlet import økte 3,4 prosent i faste priser. Økt import av skip, plattformer og fly samt tradisjonelle varer var de største bidragsyterne. I løpende priser steg importen 35,9 prosent sammenlignet med fjoråret.
Norges handelsbalanse er betydelig styrket som følge av de økte prisene på viktige eksportvarer. I mai var handelsbalansen tredoblet sammenlignet med fjoråret.
Revisjoner
I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikkunderlaget som benyttes til beregningene, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel revideres. Det skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.
På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Varekonsumet er nedjustert med 0,2 prosentpoeng i mai sammenlignet med forrige publisering av varekonsumindeksen. Nytt informasjonsgrunnlag medførte revisjoner i eksport og import.
Ulike mindre endringer i beregninger av bruttoprodukt fører til at BNP for Fastlands-Norge i april er revidert opp med 0,1 prosentprosentpoeng. Avrundinger gjør at BNP-veksten fra mars til april revideres opp med 0,2 prosentpoeng.
I forbindelse med publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal publiserer SSB 18. november 2022 endelig nasjonalregnskap for 2020. I tillegg til å gi et mer fullstendig bilde av det første året med pandemi, innarbeides også enkelte revisjoner bakover i tid. Det endelige nasjonalregnskapet for 2020 erstatter det foreløpige nasjonalregnskapet for 2020 som tidligere har blitt publisert. Mens sistnevnte er en framskrivning basert på indikatorer av siste publiserte endelige årsregnskap (2019), bygger det endelige nasjonalregnskapet på et mye rikere og mer detaljert kildegrunnlag. Særlig viktig er næringsoppgaven fra foretak, som gir grunnlag for mer presise beregninger av bruttoproduktet i de ulike næringene. Vi vil dermed lære mer om hvordan det gikk med norsk økonomi i det første året med pandemi. I forbindelse med publisering av endelige tall for 2020 gjennomføres også enkelte kvalitetsforbedringer. Disse inngår i en mellomrevisjon (en «ekstra» revisjonsrunde mellom to hovedrevisjoner) og innarbeides også for tidligere år for å unngå brudd i tidsseriene. De viktigste tilbakegående revisjonene er: Revisjonene ventes ikke å ha stor påvirkning på norsk BNP totalt sett, men vil kunne påvirke enkeltnæringers bruttoprodukt, sammensettingen av tilgangen og anvendelsen av norske varer og tjenester, og driftsresultat og lønnskostnadsandeler i enkeltnæringer.
Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen ble gjort på en slik måte at tall fra krisen inntraff til tiltakene ble opphevet ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, ble dette gjort ved å spesifisere mars 2020 og alle måneder til og med mars 2022 som ekstremverdier. Dette betyr at nye månedstall fra og med april 2022 inngår i sesongmønsteret som normalt. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.