Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge gikk ned fra juni til juli. Fall i varehandelen og moms- og avgiftsinngangen bidro til den svake utviklingen. Vekst i deler av industrien, bygg og anlegg, og i enkelte tjenestenæringer dempet nedgangen. På grunn av den høye prisstigningen på naturgass, viser de foreløpige tallene et månedlig handelsoverskudd på 143,4 milliarder kroner.
Husholdningenes konsum gikk ned i juli. Det var særlig konsumet av varer som falt, men også deler av tjenestekonsumet. Sesongjustert var det en beskjeden vekst i utenlandskonsumet. Konsumprisindeksen har økt kraftig de siste månedene, også utenom energivarer.
– Varekonsumet i Norge falt i juli, uten en tilsvarende vekst i tjenestekonsumet, eller konsumet i utlandet. Det kan bety at den høye prisstigningen og renteøkningene den siste tiden har begynt å dempe husholdningenes etterspørsel, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Nedgangen i de innenlandske varekjøpene slår ut i lavere momsinngang, som isolert sett trekker ned BNP Fastlands-Norge. Målt i basisverdi heller enn i markedsverdi, altså fratrukket netto produktavgifter, var utviklingen i Fastlands-Norge flat i juli.
– Juli er en feriemåned og for noen næringer innebærer det lavere aktivitet, mens det er høysesong for andre. Dermed er det større usikkerhet rundt den underliggende veksten enn det er ellers i året, sier Pål Sletten.
Næringene
Samlet sett gikk bruttoproduktet ned 0,4 prosent i de markedsrettede tjenestenæringene. Fallet skyldes særlig en nedgang på 1,7 prosent i varehandelen, som trakk ned BNP Fastlands-Norge i overkant av 0,1 prosentpoeng. Vekst innen eiendomsdriften og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting dempet nedgangen noe.
Industrien, som har utviklet seg svakt det siste året, hadde en samlet oppgang på 3,6 prosent i juli, som trakk opp BNP Fastlands-Norge 0,2 prosentpoeng. Kraftig vekst i produksjonen av farmasøytiske råvarer og preparater, kjemiske produkter, og datamaskiner og elektroniske produkter utgjorde størstedelen av veksten.
Volumet i annen vareproduksjon vokste samlet sett 0,3 prosent i juli. Aktiviteten innen fiske og akvakultur gikk beskjedent ned samlet sett, mens volumet i elektrisitetsnæringene falt 1,4 prosent. Prisstigningen på elektrisk kraft fortsatte i juli, slik at verdien av bruttoproduktet i elektrisitetsnæringene økte 2,3 prosent, målt i løpende priser. Volumet i bygge- og anleggsvirksomheten vokste 1,0 prosent.
Bruttoproduktet i offentlig forvaltning er anslått til en nedgang på 0,6 prosent. Aktiviteten i statsforvaltningen vokste 0,3 prosent, mens kommuneforvaltningen gikk ned 1,4 prosent. Kommunale undervisnings- og omsorgstjenester, barnehager og SFO trakk ned aktiviteten i offentlig forvaltning samlet sett. Det er imidlertid større usikkerhet enn vanlig om månedsutviklingen i disse områdene i sommermånedene.
Prisen på naturgass vokste kraftig i juli, fra et allerede historisk høyt nivå. Dermed vokste den månedlige verdien innen utvinning av naturgass og råolje om lag 20 prosent, som trakk opp samlet BNP nær 7 prosentpoeng, målt i løpende priser. Volumet i utvinningsnæringen vokste 4,9 prosent.
Konsum
Husholdningenes konsum gikk ned 1,6 prosent i juli. Fallet skyldes en bred nedgang i deler av både vare- og tjenestekonsumet. Nordmenns konsum i utlandet økte 2,1 prosent, sesongjustert.
Den svake utviklingen i innenlandske varekjøp siden gjenåpningen av samfunnet fortsatte i juli. Husholdningenes varekonsum falt 2,7 prosent. Lavere konsum av mat- og drikkevarer, klær, hvitevarer og transportmidler bidro til nedgangen. Tjenestekonsumet gikk ned 0,6 prosent, i hovedsak på grunn av lavere konsum av fritidstjenester, hotell- og restauranttjenester, og reparasjon av transportmidler.
Den kraftige prisstigningen på flere konsumvarer og -tjenester fortsatte i juli. Siden samme periode i 2021 har konsumprisindeksen vokst 6,8 prosent, som isolert sett reduserer husholdningenes kjøpekraft. Mellom juni og juli var det særlig prisstigning på mat- og drikkevarer som trakk opp den samlede prisen på husholdningenes konsum.
De foreløpige tallene viser en nedgang på 0,7 prosent i samlet konsum i offentlig forvaltning i juli. Konsumet i statsforvaltningen gikk ned 0,1 prosent, mens konsumet i kommuneforvaltningen falt 1,3 prosent.
Eksport og import
Målt i løpende priser vokste samlet eksport nær 16 prosent i juli, mens importen gikk ned i underkant av 1 prosent. Dermed viser foreløpige nasjonalregnskapstall et historisk månedlig handelsoverskudd på hele 143,4 milliarder kroner i juli. Månedsveksten i samlet eksport skyldes i hovedsak at den allerede rekordhøye gassprisen steg kraftig.
Målt i faste 2019-priser gikk samlet eksport opp 1,1 prosent i juli. Volumveksten kom både fra økt eksport av petroleumsprodukter, og av tradisjonelle varer, deriblant autodiesel. Volumet i tjenesteeksporten gikk på sin side ned 2,2 prosent. Det var særlig lavere eksport innen utenriks sjøfart og revisjon, juridiske og tekniske tjenester som trakk ned.
Importvolumet gikk ned 0,7 prosent i juli. Lavere import av varer, særlig metaller, trakk mest ned. Tjenesteimporten vokste på sin side 0,5 prosent, trukket opp av blant annet økt reisetrafikk.
Investeringer
Bruttoinvesteringer i fast realkapital falt 1,6 prosent i juli. Det var en nedgang over tremånedersperioden mai-juli, sammenlignet med perioden februar-april, på 1,6 prosent. Etter en nedgang på 1,2 prosent i juni gikk boliginvesteringene videre ned 1,5 prosent i juli. Den rullerende tremånedersnedgangen var på 3,1 prosent.
For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Gjennom koronapandemien, fra mars 2020 til mars 2022, ble nye tall behandlet som ekstremverdier, og inngikk ikke i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. De mange endringene i nasjonalregnskapsstørrelser siden februar 2020 gjør at nye perioder som nå tilføyes i sesongjusteringen, fra og med april 2022, kan gi større revisjoner enn normalt i sesongmønsteret.
På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.
I forbindelse med publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal publiserer SSB 18. november 2022 endelig nasjonalregnskap for 2020. I tillegg til å gi et mer fullstendig bilde av det første året med pandemi, innarbeides også enkelte revisjoner bakover i tid. Det endelige nasjonalregnskapet for 2020 erstatter det foreløpige nasjonalregnskapet for 2020 som tidligere har blitt publisert. Mens sistnevnte er en framskrivning basert på indikatorer av siste publiserte endelige årsregnskap (2019), bygger det endelige nasjonalregnskapet på et mye rikere og mer detaljert kildegrunnlag. Særlig viktig er næringsoppgaven fra foretak, som gir grunnlag for mer presise beregninger av bruttoproduktet i de ulike næringene. Vi vil dermed lære mer om hvordan det gikk med norsk økonomi i det første året med pandemi. I forbindelse med publisering av endelige tall for 2020 gjennomføres også enkelte kvalitetsforbedringer. Disse inngår i en mellomrevisjon (en «ekstra» revisjonsrunde mellom to hovedrevisjoner) og innarbeides også for tidligere år for å unngå brudd i tidsseriene. De viktigste tilbakegående revisjonene er: Forbedring av beregningene av vederlagsfrie banktjenester, såkalt FISIM (Financial Intermediation Services Indirectly Measured). Endret datagrunnlag og føringer for produksjonsprosesser som går på tvers av landegrensene, der varene sendes over landegrensene uten skifte av eierskap (prosessering) og inntekter knyttet til kjøp og salg av varer i utlandet (mellomhandel). Dette vil gi oss et riktigere bilde av norsk industriaktivitet og vil ha følger for handelstallene der varehandel erstattes med tjenestehandel. Endret beregningsopplegg for sentralbankens aktivitet. Revisjonene ventes ikke å ha stor påvirkning på norsk BNP totalt sett, men vil kunne påvirke enkeltnæringers bruttoprodukt, sammensettingen av tilgangen og anvendelsen av norske varer og tjenester, og driftsresultat og lønnskostnadsandeler i enkeltnæringer.