Gjenåpning ga oppgang i fastlandsøkonomien i 2. kvartal

I 2. kvartal 2021 var norsk økonomi forbi bunnpunktet. Lavere smittespredning, vaksiner og lettelser i smitteverntiltak gjorde at den økonomiske aktiviteten gradvis tok seg opp. I hver av kvartalets måneder var det vekst, og i juni 2021 var BNP for Fastlands-Norge tilbake på om lag samme nivå som februar 2020, før pandemien for fullt kom til Norge.

- Det er en milepæl i den helt uvanlige perioden norsk økonomi har vært inne i siden mars 2020, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten.

Presset fra pandemien avtok gjennom kvartalet, og det la til rette for økningen i aktivitet. Samtidig preget pandemien fortsatt norsk økonomi.

Siden mars 2020 har tjenestenæringer som overnatting og servering, transport og kulturtjenester vært hardt rammet. På tross av en sterk oppgang i 2. kvartal, var aktiviteten i disse næringene fortsatt lav i juni.

Samtidig som konsumet av tjenester falt, har varekonsumet økt under pandemien. Det har ført til at varehandelen har holdt seg oppe, og denne økte ytterligere i mai da butikkene åpnet igjen. Også konsumrettet industri har klart seg godt, mens leverandørindustrien har hatt en svakere utvikling, blant annet på grunn av problemer knyttet til tilgang til utenlandsk arbeidskraft i april.

Sysselsettingen økte i 2. kvartal, men var likevel lavere enn før pandemien. Det var fortsatt en betydelig nedgang i antall utenlandske arbeidstakere i Norge.

Normalt vokser fastlandsøkonomien med om lag 1 ¾ prosent i året. Når BNP for Fastlands-Norge etter i juni 2021 er tilbake på samme nivå som i februar 2020, innebærer det at nivået er mellom 2 og 2 ½ prosent lavere av det vi kunne forventet før pandemien.

- Norsk økonomi var ikke i en normalsituasjon ved utgangen av 2. kvartal, men ubalansene var i ferd med å reduseres. Noen av endringene vi har sett er sannsynligvis varige skift i adferden til personer og bedrifter. Andre forhold må vi tro blir reversert etter hvert som pandemien bringes under kontroll, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten.

Tjenestenæringene tilbake til vekst etter gjenåpning

Ettersom den øvrige økonomien nærmer seg en normalsituasjon er det ikke uventet at det er tjenestenæringene som er kilden til mye av gjeninnhentingen i fastlandsaktviteten. Sammenlagt vokste tjenestenæringene 1,7 prosent i 2. kvartal. Det månedlige bruttoproduktet var i juni på sitt høyeste siden pandemien inntraff, kun om lag 2 prosent lavere enn i februar 2020.

Industrien har hatt kontinuerlig kvartalsvekst siden det brå fallet i 2. kvartal i fjor. Oppgangen fortsatte i april, mens i mai og juni var det nedgang. Sammenlagt falt aktivitetsnivået 0,4 prosent i 2. kvartal 2021. Nivået i juni var 0,7 prosent lavere enn i februar 2020. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike industrigrenene. Konsum- og eksportrettet industri vokste ytterligere i 2. kvartal. Leverandørindustrien, som allerede lå på et lavt nivå, hadde derimot videre nedgang i kvartalet og trakk ned industrien samlet sett.

Næringsaggregatet annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjonen og bygg og anlegg, falt 0,7 prosent i 2. kvartal. Til tross for særlige utfordringer tilknyttet mangel på sesongarbeidere gikk det godt med jordbruksnæringen. Det tradisjonelle fisket vokste i kvartalet, mens akvakultur hadde nedgang til tross for vekst på over 30 prosent i juni. Kraftnæringene hadde på sin side 2,9 prosent vekst fra foregående kvartal, med særlig høyt nivå i april. Bruttoproduktet i offentlig forvaltning steg 1,2 prosent i 2. kvartal 2021, målt i faste priser. Statsforvaltningen vokste 1,7 prosent. Etter å ha trukket ned bruttoproduktet i 1. kvartal, dro sykehusene opp i 2. kvartal i takt med at virksomheten ble mer normalisert. Aktiviteten i kommuneforvaltningen vokste 0,7 prosent i 2. kvartal.

Aktivitetsnivået i utvinningsnæringen var tilnærmet lik i 2. kvartal 2021 sammenlignet med 1. kvartal 2021. I juni var oljeproduksjonen lavere enn forventet på grunn av tekniske problemer og vedlikeholdsstans på noen felt. Olje- og gassprisen vokste om lag 10 prosent i kvartalet, som trakk opp BNP i løpende priser fra 1,8 til 3,3 prosent. Tjenester tilknyttet utvinning vokste kun 0,8 prosent i 2. kvartal.

Samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, økte 0,8 prosent i juni og 1,1 prosent 2. kvartal.

Vekst i konsum

Samlet konsum i husholdningene økte 3,2 prosent fra 1. til 2. kvartal, med en særlig sterk vekst i mai. Til tross for den sterke veksten, var konsumet fortsatt 3,8 prosent lavere i juni 2021 enn februar 2020.

Gjenåpningen av kjøpesentre og butikker i en rekke kommuner førte til en sterk vekst i varekonsumet. Lavere konsum av elektrisitet dempet derimot den samlede veksten i varekonsumet, slik at den endte på 3,6 prosent i 2. kvartal. Varekonsumet ligger over 13 prosent høyere i juni enn før pandemien inntraff.

I løpet av kvartalet ble det nasjonale skjenkeforbudet opphevet og serveringssteder i Oslo og Viken fikk åpne igjen. Etter to kvartaler på rad med sterk nedgang, vokste konsumet av overnattings- og serveringstjenester om lag 9 prosent i 2. kvartal. Tjenestekonsumet hadde tiltakende vekst gjennom hver måned i 2. kvartal, og vokste samlet sett 2,4 prosent i kvartalet. Likevel lå tjenestekonsumet om lag 10 prosent lavere i juni enn før koronautbruddet.

Lettelser for utenlandsreiser i juni førte til en dobling av husholdningenes konsum i utlandet sammenlignet med foregående måned. Likevel var nordmenns konsum i utlandet over 90 prosent lavere i juni 2021 enn i februar 2020.

Konsum i statsforvaltningen steg 1,3 prosent i 2. kvartal; sykehusene bidro til dette, sammen med økt aktivitet ved universitetene og høyskolene. Konsum i kommuneforvaltningen vokste 2,5 prosent i 2. kvartal etter å ha falt i 1. kvartal. Det største bidraget til veksten kom fra økt aktivitet i de kommunale helsetjenestene i forbindelse med koronavaksinering, samt testing og smittesporing. Samlet konsum i offentlig forvaltning steg 1,9 prosent i 2. kvartal.

Vekst i investeringer drevet av offentlig sektor

Investeringene i Fastlands-Norge vokste 3,3 prosent i 2. kvartal og tok dermed igjen nedgangen i foregående kvartal. Det var investeringsvekst i hele økonomien bortsett fra utenriks sjøfart og annen vareproduksjon. Offentlig forvaltning bidro mest til investeringsveksten i Fastlands-Norge.

Investeringer i tjenestenæringene vokste 3,0 prosent i 2. kvartal og sto for brorparten av veksten i fastlandsnæringene, Det skyldes blant annet at investeringer i detaljhandelen økte med over 10 prosent. Investeringene i industri og bergverk vokste 2,2 prosent i 2. kvartal, takket være blant annet mye opprydding av gruver på Svalbard, men også bidrag fra næringsmiddelindustrien og produksjon av gummi- og plastprodukter. Investeringene i aggregatet annen vareproduksjon falt derimot 4,5 prosent i 2. kvartal 2021, etter å ha vokst i foregående kvartal. Et stort fall for det tradisjonelle fisket, hvor investeringene er volatile, sto for mye av denne nedgangen.

Målt i faste priser vokste investeringene i offentlig forvaltning 6,2 prosent i 2. kvartal 2021, etter å ha falt hvert kvartal siden 2. kvartal i fjor. Investeringene i statsforvaltningen steg 2,3 prosent mellom 1. og 2. kvartal. Bygging av nye sykehus trakk opp investeringene i helseforetakene. Investeringene var derimot lavere enn ventet i forsvaret grunnet forsinkelser i kampflyleveransene.

Bruttoinvesteringene i kommuneforvaltningen steg 11,6 prosent i 2. kvartal. Offentlig administrasjon, som inneholder blant annet veier, boliger og kollektivtrafikk, trakk opp investeringene. Disse investeringene varierer normalt en del fra kvartal til kvartal.

I starten av kvartalet steg boliginvesteringene, men falt deretter i mai. I juni var det igjen vekst. Samlet steg boliginvesteringene 3,7 prosent i 2. kvartal.

Utvinningsnæringene hadde en solid vekst på 4,3 prosent, drevet av investeringer i plattformer og rigger. De samlede investeringene, inklusive utenriks sjøfart og petroleumsvirksomhet, vokste 2,8 prosent.

Vekst i eksport og import

Samlet eksport i faste priser for 2. kvartal 2021 ligger fremdeles litt under nivået fra begynnelsen av fjoråret, men vokste 3,9 prosent fra foregående kvartal. Det er særlig eksport av råolje og naturgass som hadde en solid vekst i 2. kvartal, på 8,9 prosent. Eksport av tradisjonelle varer gikk ned i april og mai, men vokste kraftig i juni. 2. kvartal endte dermed samlet sett med en vekst på 0,5 prosent for eksporten av tradisjonelle varer. Bensin, sivile båter og elektrisk utstyr trakk opp veksten.

Mens eksport av varer har hentet seg inn og ligger noe høyere enn nivået før pandemien, er det motsatte tilfelle for tjenestene. Etter et kraftig fall da pandemien kom til Norge, har tjenesteeksporten hatt en jevn vekst fram til 1. kvartal 2021. Den har likevel langt fra hentet seg inn. Det er særlig reiserestriksjonene - men også andre restriksjoner som rammer tjenestenæringene hardt. I 2. kvartal var det igjen nedgang i tjenesteeksporten på 1,5 prosent.

Import av varer og tjenester viser samlet en oppgang på 3,9 prosent i de foreløpige tallene for 2. kvartal 2021. Det er hovedsakelig import av drivstoff samt biler og maskiner i mai måned som driver utviklingen i kvartalet. Det er primært import av tradisjonelle varer bidro til å dra veksten opp.

For oljelandet Norge vil endringer i løpende priser ofte vise et annet bilde enn endringer i volum. Det har vært en sterk prisvekst på olje- og gasseksporten i første halvår. Sesongjusterte eksporttall viser en prisvekst på 48,5 prosent i 1. kvartal, og ytterligere 7 prosent i 2. kvartal. Samlet vokser den sesongjusterte eksporten i løpende priser med 9,1 prosent i 2. kvartal.

Tall for første halvår 2021 viser en positiv netto på vare- og tjenestebalansen overfor utlandet med 134 milliarder kroner. Dette er den høyeste vare- og tjenestebalansen for en halvtårssyklus siden 2014. I tillegg til de allerede nevnte høye olje- og gassprisene har særlig reiserestriksjonene siden begynnelsen av 2020 hatt en positiv effekt da vi normalt konsumerer mer reisetrafikk fra utlandet enn tilsvarende konsumert av utlendinger i Norge. Eksport av generell tjenestehandel har gått mindre ned enn motsvarende tjenesteimport.

Økt sysselsetting

I tråd med den generelle oppgangen i økonomien, viser sesongjusterte tall en oppgang i sysselsatte personer og utførte timeverk på henholdsvis 0,4 og 0,6 prosent i 2. kvartal 2021, mot en nedgang for begge i 1. kvartal.

Sysselsettingen i 2. kvartal ble trukket opp av helse- og omsorgstjenester og varehandelen, som begge vokste om lag 1 prosent. Utviklingen i varehandelen henger sammen med den kraftige oppgangen som kom da butikker og kjøpesentre åpnet igjen. Næringen hadde også en stor økning i antall utførte timeverk, på 4,0 prosent. I industrien vokste antall sysselsatte personer i 2. kvartal 0,7 prosent, etter å ha falt i 1. kvartal.

Permitteringstall fra NAV viste at gjennomsnittlig antall permitterte i 2. kvartal var om lag 64 000, hvilket svarer til en nedgang fra 1. kvartal på over 12 prosent. Drøyt 43 prosent av disse var heltidspermitterte.

Revisjoner

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.

De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2020 og 2021 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.

Siden forrige publisering 8. juli er månedsforløpet for BNP Fastlands-Norge lite revidert.

For nærmere omtale av revisjonene, se link til pdf øverst i artikkelen.