Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge vokste 0,7 prosent i november, målt i faste priser og justert for sesong- og kalendervariasjon, viser nye nasjonalregnskapstall. Veksten kan i stor grad tilskrives akvakultur, fiske og fangst. Næringene kraftproduksjon og fiske svinger ofte mye fra måned til måned. Ser vi bort ifra disse to, var veksten bare på 0,3 prosent. Oppgangen i fiske og fangst skyldes at det normalt er en større nedgang fra oktober til november.
− Veksten i økonomien fortsatte gjennom høsten. Mot slutten av oktober økte smitten igjen, men november var fortsatt en måned med få restriksjoner der flere virksomheter holdt aktiviteten oppe. Effekten av smittevernstiltakene kan bli mer synlige for de mer utsatte næringene i desember, sier Pål Sletten, seksjonssjef ved nasjonalregnskap i SSB.
Industri og bergverk hadde en nedgang på 1 prosent i november. Det var oljeraffinering samt produksjon av maskiner og elektrisk utstyr som trakk mest ned. Etter drifts- og vedlikeholdsstans i oktober, tok produksjon av metaller seg opp i november. Det dempet nedgangen i industrien.
Tjenestenæringene samlet sett hadde en vekst på 0,1 prosent i november. Overnattings- og serveringsvirksomhet hadde en tilbakegang i november, mens helse- og omsorgstjenester, forretningsmessig tjenesteyting samt kultur bidro positivt og motvirket nedgangen blant tjenestenæringene.
Samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, falt 0,3 prosent i november. Utvinning av olje og gass falt 5,9 prosent i november grunnet tekniske problemer. Målt i løpende priser var utvinning av olje og gass nesten tre ganger høyere i november 2021, målt mot samme periode i fjor.
Konsum
Husholdningenes konsum økte videre, og endte opp med en vekst på 1,3 prosent i november. Varekonsumet steg 2,7 prosent fra oktober til november, og ble trukket opp av kjøp av biler og elektrisitet. Sammenlignet med samme periode året før, har elektrisitetsprisene mer enn doblet seg. Tjenestekonsumet hadde en vekst på 0,3 prosent fra oktober til november. Fritidstjenester bidro til å trekke opp veksten, imens hotell- og restauranttjenester bidro i motsatt retning.
Utlendingers konsum i Norge steg 4,8 prosent, men ligger fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med før pandemien. Etter seks måneder med sammenhengende vekst, falt nordmenns konsum i utlandet med 2 prosent.
Konsum i offentlig forvaltning økte 0,1 prosent. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 4. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.
Eksport og import
I november falt eksporten 1,4 prosent målt i faste priser. Eksport av tradisjonelle varer falt 5,1 prosent og bidro mest til nedgangen. Målt i løpende priser, var eksporten nærmest dobbelt så høy i november sammenlignet med samme periode året før. Det var særlig gass som bidro til eksportveksten i løpende priser. Eksportverdien for naturgass er nær femdoblet i november 2021 sammenlignet med tilsvarende periode året før.
Importen steg 3,1 prosent målt i faste priser, og ble i hovedsak drevet av økt import av tradisjonelle varer som steg med 4,6 prosent. Import av biler bidro til veksten.
Investeringer
Bruttoinvesteringer i fast realkapital økte 1,1 prosent i november. Den rullerende tremånedersveksten fra juni-august til september-november var på 0,7 prosent. Boliginvesteringene falt 4,2 prosent i november, likevel var den rullerende tremånedersveksten på 2,2 prosent.
For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene, benyttet.
Revisjoner
I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikkunderlaget som benyttes til beregningene, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel revideres. Det skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.
På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.
Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.