Aktiviteten i norsk økonomi tok seg opp i takt med gjenåpningen av samfunnet på starten av året, og nådde en foreløpig topp i mars. BNP for Fastlands-Norge sank deretter 0,4 og 0,1 prosent i henholdsvis april og mai, men tok seg opp 0,3 prosent i juni. BNP for Fastlands-Norge var likevel 0,7 prosent høyere i 2. enn i 1. kvartal, noe som kommer av at aktiviteten var lav i januar og februar.

─ Den flate utviklingen fra mars til juni skyldes i hovedsak nedgang i varehandelen, som veier opp for at det var oppgang i flere andre tjenestenæringer, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Selv om BNP for Fastlands-Norge flatet ut, fortsatte den sterke veksten i sysselsettingen. Antallet sysselsatte økte 0,6 prosent i 2. kvartal. Samlet har sysselsettingen økt med 40 400 personer i første halvår.

Sterk prisvekst

─ Siden andre halvdel av 2021 har prisene økt kraftig, særlig knyttet til energi- og råvarer som importeres fra utlandet. I løpet av våren har dette spredt seg til prisene på andre varer og tjenester, sier Sletten.

Prisvekst på innsatsvarer øker isolert sett kostnadene for næringslivet. Oppgangen i prisene på de produktene næringslivet selger, har likevel vært tilstrekkelig til at driftsresultatene har vært gode gjennom vinteren og våren, også utenom energinæringene.

Husholdningene møtte stadig høyere priser i 2. kvartal. Prisene på elektrisitet og drivstoff, men også matvarer, steg kraftig.

─ Prisveksten reduserer husholdningenes kjøpekraft, og bidrar isolert sett til å dempe veksten i konsumet, sier Sletten.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Figur 3. Bruttonasjonalprodukt og bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Månedlig. Sesongjustert. Verdiindekser. 2019=100

Næringene

Tjenestenæringene, inkludert boligtjenestene, steg 1,3 prosent i 2. kvartal. Næringene som har vært hardt rammet av pandemien bidro mest til oppgangen i 2. kvartal, særlig overnattings- og serveringsvirksomhet. Varehandelen bidro på den andre siden til å dempe oppgangen.

Annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg- og anleggsvirksomhet, falt 0,6 prosent. Nedgangen var særlig drevet av akvakultur, mens fiske og fangst økte. Kvartalet var preget av store månedlige svingninger i de volatile fiske- og elektrisitetsnæringene.

Bruttoproduktet i kraftnæringene steg 0,5 prosent i 2. kvartal, men var 5,4 prosent lavere enn samme periode i fjor. Det må sees i sammenheng med lav fyllingsgrad i vannmagasinene. Samtidig fortsatte kraftprisene å stige, og bruttoproduktet i kraftnæringene vokste i underkant av 12 prosent fra 1. til 2. kvartal, målt i løpende priser.

Aktiviteten i industri og bergverk falt 0,9 prosent, og falt dermed for tredje kvartal på rad. Industrien har hatt utfordringer knyttet til råvaremangel og høye priser på innsatsvarer, som ble forverret av krigen i Ukraina. Trelast- og trevareindustrien bidro mest til nedgangen i 2. kvartal. Også oljeraffinering og produksjon av kjemiske råvarer trakk ned den samlede veksten.

Bruttoproduktet i offentlig forvaltning økte 1,0 prosent i 2. kvartal. I statsforvaltningen steg bruttoproduktet 1,8 prosent, som følge av økt aktivitet i helseforetakene. Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen økte 0,3 prosent. Omsorgstjenester, barnehager, SFO og undervisning utgjorde det største bidraget.

Aktiviteten i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart vokste 0,9 prosent. Samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart økte dermed 0,7 prosent i 2. kvartal. Målt i løpende priser var samlet BNP 30,7 prosent høyere i 2. kvartal 2022 sammenlignet med samme periode i fjor.

Konsum

Husholdningenes konsum steg 0,5 prosent i juni, og økte samlet 3,2 prosent fra 1. til 2. kvartal. Økte priser har redusert husholdningenes kjøpekraft, og i juni var konsumprisindeksen (KPI) hele 6,3 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Tjenestekonsumet vokste 3,3 prosent, trukket opp av hotell- og serveringstjenester samt fritidstjenester og passasjertransport. Varekonsumet falt 0,1 prosent, særlig drevet av nedgangen i matvarekonsumet som følge av økt restaurantkonsum samt handelslekkasje til utlandet.

Nordmenns konsum i utlandet steg 42,2 prosent i 2. kvartal, men ligger fortsatt på et lavere nivå enn før pandemien. Utlendingers kjøp i Norge steg 9,6 prosent.

Samlet konsum i offentlig forvaltning økte 0,2 prosent i 2. kvartal. Konsumet i statsforvaltningen steg 1,1 prosent, og i kommuneforvaltningen falt konsumet 0,6 prosent.

Investeringer

Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge falt 2,9 prosent i 2. kvartal. Andre tjenester falt 5,1 prosent og bidro mest til nedgangen. Investeringer i annen vareproduksjon og boliginvesteringene bidro også til å trekke ned de samlede bruttoinvesteringene. På den andre siden bidro investeringer i industri og bergverk til å dempe nedgangen. Husholdningenes boliginvesteringer falt 3,8 prosent fra 1. til 2. kvartal, mye på grunn av lave igangsettingstall i april.

Eksport og import

Samlet eksport steg 0,9 prosent i 2. kvartal, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon. Eksporten av tjenester, skip, plattformer og fly økte, mens det var nedgang innen tradisjonelle varer samt råolje og naturgass. Målt i løpende priser var eksporten nesten 78 prosent høyere i 2. kvartal 2022 sammenlignet med samme periode i fjor.

Sesongjusterte volumtall viste en oppgang i importen på 4,3 prosent fra 1. til 2. kvartal. Det var særlig import av tjenester og tradisjonelle varer som trakk opp. Import av skip, plattformer og fly falt, og dempet oppgangen.

Sysselsetting

Samlet sysselsetting økte 0,6 prosent i 2. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. Det var en bred oppgang i sysselsettingen i de fleste næringsområder. Overnattings- og serveringsvirksomhet var den største bidragsyteren. Det var en nedgang i antall sysselsatte i varehandelen, som dempet oppgangen. Økningen i sysselsettingen skjer samtidig som arbeidsledigheten faller sterkt og nye grupper trekkes inn i arbeidsmarkedet. Antall utførte timeverk steg 1,3 prosent fra 1. til 2. kvartal. I 2. kvartal vokste summen av lønnsutbetalinger 2,3 prosent sammenlignet med foregående kvartal.

Revisjoner

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.

De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2020, 2021 og 2022 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.

I forbindelse med publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal publiserer SSB 18. november 2022 endelig nasjonalregnskap for 2020. I tillegg til å gi et mer fullstendig bilde av det første året med pandemi, innarbeides også enkelte revisjoner bakover i tid.

Det endelige nasjonalregnskapet for 2020 erstatter det foreløpige nasjonalregnskapet for 2020 som tidligere har blitt publisert. Mens sistnevnte er en framskrivning basert på indikatorer av siste publiserte endelige årsregnskap (2019), bygger det endelige nasjonalregnskapet på et mye rikere og mer detaljert kildegrunnlag. Særlig viktig er næringsoppgaven fra foretak, som gir grunnlag for mer presise beregninger av bruttoproduktet i de ulike næringene. Vi vil dermed lære mer om hvordan det gikk med norsk økonomi i det første året med pandemi.

I forbindelse med publisering av endelige tall for 2020 gjennomføres også enkelte kvalitetsforbedringer. Disse inngår i en mellomrevisjon (en «ekstra» revisjonsrunde mellom to hovedrevisjoner) og innarbeides også for tidligere år for å unngå brudd i tidsseriene.

De viktigste tilbakegående revisjonene er:

  • Forbedring av beregningene av vederlagsfrie banktjenester, såkalt FISIM (Financial Intermediation Services Indirectly Measured).
  • Endret datagrunnlag og føringer for produksjonsprosesser som går på tvers av landegrensene, der varene sendes over landegrensene uten skifte av eierskap (prosessering) og inntekter knyttet til kjøp og salg av varer i utlandet (mellomhandel). Dette vil gi oss et riktigere bilde av norsk industriaktivitet og vil ha følger for handelstallene der varehandel erstattes med tjenestehandel.
  • Endret beregningsopplegg for sentralbankens aktivitet.

Revisjonene ventes ikke å ha stor påvirkning på norsk BNP totalt sett, men vil kunne påvirke enkeltnæringers bruttoprodukt, sammensettingen av tilgangen og anvendelsen av norske varer og tjenester, og driftsresultat og lønnskostnadsandeler i enkeltnæringer.

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.