Etter gjenåpningen av samfunnet i slutten av januar og begynnelsen av februar i år tok aktiviteten i norsk økonomi seg kraftig opp i mars. Siden har oppgangen fortsatt i et mer moderat tempo, og i september var BNP Fastlands-Norge 4,4 prosent høyere enn i februar 2020.

SSBs nye prognoser anslår betydelig lavere vekst i tiden framover sammenlignet med utviklingen så langt i år.

– Aktiviteten i økonomien ligger på et nivå vi anser som normalt, men det er ikke en normal situasjon i norsk økonomi, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

– Staten mottar rekordhøye inntekter fra olje- og gassvirksomheten, inflasjonen er langt over inflasjonsmålet og det er høyt press i arbeidsmarkedet. Det siste pleier å sammenfalle med oppgangstider i økonomien, men slik er det ikke nå, sier von Brasch.

Han peker på at selv om arbeidsledigheten er rekordlav, er produktiviteten også lav. Det trekker i hver sin retning. I tillegg virker den høye inflasjonen og økende renter dempende på økonomien.

– Det er et sammensatt bilde. Vi venter en moderat nedgang i økonomien på kort sikt. Nivået på aktiviteten er likevel konjunkturnøytralt, og skal fortsette å være det, sier Thomas von Brasch.

Ifølge prognosene når styringsrenta en topp på 3 prosent i begynnelsen av neste år. Det betyr at den skal opp med til sammen 0,50 prosentpoeng fra dagens nivå på 2,5 prosent. Deretter viser beregningene at renta skal senkes igjen allerede mot slutten av 2023.

– Når vi nærmer oss 2024 anslår vi at arbeidsledigheten vil ha økt noe, inflasjonen vil ha kommet ned og produktiviteten vil ha tatt seg opp. I en slik situasjon vil Norges Bank mest sannsynlig redusere renta noe, trolig ned mot 2 prosent i 2024.

– Aktivitetsnivået vil likevel fremdeles være konjunkturnøytralt i 2024-2025, men flere økonomiske forhold vil normaliseres, sier Thomas von Brasch.

Ifølge prognosene vil veksten i BNP Fastlands-Norge bli 3,8 prosent i 2022. Som følge av svake utsikter for verdenshandelen har den beregnede trenden blitt justert litt ned siden forrige konjunkturrapport. Veksten i 2023 og 2024 er anslått til 1,2 og 1,6 prosent.

Reallønnsnedgang i år og neste år

Det ventes at inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen (KPI), blir 5,8 prosent i 2022. Neste år ventes det at prisveksten blir 4,9 prosent, men beregningene viser at den skal kraftig ned mot slutten av året.

– Den største usik­kerheten knyttet til konsumprisutviklingen neste år er i hvilken retning energiprisene tar veien, sier Thomas von Brasch.

Lønnsveksten ser ut til å bli 3,9 prosent i inneværende år. Med en inflasjon på 5,8 prosent, betyr det en samlet reallønnsnedgang på 1,9 prosent. Også neste år anslås det en liten reallønnsnedgang på 0,2 prosent.

– Mange vil nok ønske å få kompensert for nedgangen i kjøpekraft, men det er lønnsomheten i frontfagene som legger rammen for hvor høyt lønnsoppgjøret kan bli til neste år. Selv om deler av frontfaget sliter med høye priser på innsatsfaktorer, bidrar høye produsentpriser, spesielt innen konsumvareindustrien, til at den samlete lønnsomheten likevel blir god, sier Thomas von Brasch.

Etter hvert som inflasjonen faller ventes reallønnsveksten å ta seg opp, til rundt 2 prosent årlig i 2024 og 2025.

Arbeidsledighet på rett over 4 prosent i 2025

Arbeidsledigheten målt ved AKU har ligget nær 3,4 prosent i månedene august–oktober. Ledigheten har dermed vært stabilt lav siden april i år, etter å ha falt fra en topp i august 2020 på 5,5 prosent.

– Vi må tilbake til høykonjunkturen før finanskrisen i 2008 for å finne tilsvarende lave ledighetstall som i år. Mange har samtidig meldt seg på i arbeidsmarkedet, sier Thomas von Brasch.

Yrkesdeltakelsen var 72,6 prosent i august-oktober. Dette er over 1 prosentpoeng høyere enn i 2019. I tillegg er antallet permitterte kommet ned på et lavt nivå, og utenlandske pendlere er i stor grad kommet tilbake etter pandemien.

– Med svakere vekstutsikter internasjonalt, og lavere etterspørsel i mange næringer, vil presset i arbeidsmarkedet etter hvert dempes. Vi anslår at arbeidsledigheten vil stige til 3,7 prosent i 2023, og deretter øke gradvis i årene framover til i overkant av 4 prosent i 2025, sier Thomas von Brasch.

Boligprisfall på 8 prosent

Etter en sterk boligprisvekst i 2021 og i første halvår av 2022, har det utover høsten skjedd et tydelig retningsskifte i boligmarkedet.

– Boligprisene har begynt å falle. Det forklares med økte levekostnader og økte renter, sier Thomas von Brasch.

Ifølge sesongjusterte tall fra Eiendom Norge var boligprisene nesten 3 prosent lavere i november sammenliknet med august. Vi må tilbake til 2008 for å finne tilsvarende fall i prisene.

Ifølge våre beregninger vil boligprisene fortsette å falle gjennom resten av året og store deler av neste år. Nominelt ventes det et fall på 8 prosent fra 3. kvartal 2022 til 3. kvartal 2023.

– Siden starten av pandemien har boligprisene steget med rundt 20 prosent. Selv om det trolig kommer et relativt sterkt boligprisfall i tiden framover, vil nivået på prisene fremdeles være langt over nivået fra før pandemien, sier Thomas von Brasch.

Den svake boligprisutviklingen og de høye prisene på byggevarer som for eksempel metaller gjør boligbygging mindre lønnsomt. Salget av nye boliger har også falt etter sommeren. Dette bidrar til at boliginvesteringene er ventet å falle med rundt 6 prosent fra 2021 til 2023.

Nedgangskonjunktur internasjonalt

I store deler av inneværende år har økonomiene i de vestlige industrilandene vært preget av stadig sterkere prisvekst. Den kombinerte effekten av stigende priser og fall i etterspørsel, produksjon og investeringer har påvirket den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere negativt.

– Vi har lagt til grunn et høyere og mer varig inflasjonsforløp i euroområdet enn i vår forrige prognose. Nå kan en energikrise i tillegg føre Europa inn i en nedgangskonjunktur, sier SSB-forsker Roger Hammersland.

I kombinasjon med utsikter til en langvarig krig i Ukraina, fortsatt press på både råvarepriser og leveringskjeder samt høy inflasjon, ser den økonomiske aktiviteten til Norges handelspartnere ut til å bli svak fram til 2024. Det antas at de vil gå inn i en nedgangskonjunktur ved årsskiftet.