Fra de to første kom kronekursen raskt tilbake, men fra den tredje har den ikke styrket seg igjen. Siden 2016 har utviklingen i euro-kronekursen (NOKEUR) ikke vært i tråd med fundamentale forhold og oljeprisen. Denne artikkelen undersøker hvilke faktorer som kan ha forårsaket den forlengede perioden med en svak krone.

Vår modell for kronekursen tar utgangspunkt i de to klassiske hypotesene om kjøpekraftsparitet (PPP) og udekket renteparitet (UIP), eller snarere avvik fra UIP i form av en valutarisikopremie. For å kunne fange opp eksistensen av en valutarisikopremie, inkluderer vi en rekke tilleggsvariabler i informasjonssettet. For det første inkluderer vi verdien av norsk olje- og gasseksport som andel av total norsk eksport, som en indikator på oljesektorens viktighet for norsk økonomi. For å fange opp effektene av ulike typer investoradferd, inkludert forventninger om et grønt skifte, økt fokus på investeringer som tar hensyn til miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold og markedssentiment, har vi, i tillegg til flere usikkerhets- og volatilitetsindekser, også inkludert en bransjespesifikk oljeaksjeindeks og differansen mellom utenlandske direkteinvesteringer rettet mot euroområdet og Norge i prosent av BNP. Vi åpner også for effekter av oljeprisen.

Vi identifiserer en velspesifisert modell for NOKEUR, som gir støtte for en teoretisk modell basert på avvik fra UIP, tolket som en valutakursrisikopremie. På lang sikt er dermed kronekursen avhengig av relative priser og realrentedifferansen overfor euroområdet, samt en rekke variabler som kan antas å representere en valutarisikopremie. Disse inkluderer en variabel som skal representere den relative betydningen av olje og gass i norsk økonomi, men også variabler som er ment å fange opp effektene av investoradferd mer direkte, som differansen mellom utenlandske direkte investeringers (UDI) andel av BNP i Norge og eurolandene, samt en bransjespesifikk aksjeprisindeks knyttet til produksjon av olje og gass i Norge. I tillegg finner vi mer direkte støtte for trygg havn – atferd, som gjenspeiles av en betydelig effekt av endringer i volatiliteten til den amerikanske S&P-aksjeindeksen (VIX). På kort sikt er kronekursen i stor grad drevet av endringer i oljeprisen og renter, i tillegg til egendynamikk. Med unntak av VIX-indeksen og i motsetning til det som gjelder på lang sikt, ser effekten av disse tilleggsvariablene først og fremst ut til å være gyldige først fra 2016.

Den svake norske kronen de senere årene ser i stor grad ut til å kunne tilskrives faktorer relatert til risikopremien, som avtagende betydning av olje og gass i norsk økonomi, en relativ reduksjon av UDI i Norge og et fall i den bransjespesifikke aksjeprisindeksen knyttet til olje- og gassproduksjon i Norge. Langsiktstrukturen i modellen indikerer at disse faktorene i stor grad drives av oljeprisen på lang sikt.