Konjunkturer

Økt lønnsomhet i deler av industrien gir rom for reallønnsvekst i årene framover. Den økte kjøpekraften gjør at norsk økonomi vil være ute av lavkonjunkturen fra 2026.

Global finansuro, oljepris, rentedifferanse og prisnivå i forhold til utlandet er alt med på å påvirke utviklingen i den norske kronen.

NORA is one of the economic models in the portfolio of models maintained by the Research Department at Statistics Norway. The model aims to capture features of the Norwegian economy to aid in the analysis of fiscal policy in Norway.

I Norge er lønnsdannelsen i stor grad basert på frontfagsmodellen, som er et system for moderert og koordinert lønnsdannelse innenfor store avtaleområder i økonomien.

Statistisk sentralbyrå fikk 30. mars 2023 i oppdrag fra Frontfagsmodellutvalget å analysere konsekvenser for lønnsdannelsen og norsk økonomi av endringer i makroøkonomiske rammebetingelser ved hjelp av modellberegninger.

I perioden fra 2010 til 2015 var det en gjennomgående negativ sammenheng mellom ledige stillinger og den økonomiske utviklingen. Fra 2016 har derimot denne sammenhengen vært påfallende sterk positiv, særlig for noen utvalgte næringer.¹

Høyere rente og økte kostnader for boligutbyggerne har bidratt til å strupe boliginvesteringene, noe som vil gi lavere vekst i norsk økonomi.

Inflasjonen er på vei ned og rentetoppen er nær. Samtidig er husholdningenes disponible realinntekt svekket og til neste år ser det ut til at rentebelastningen kommer opp på sitt høyeste nivå siden 90-tallet.

Den siste tidens uvanlig store svekkelse i kronekursen gjør at det vil ta lengre tid før inflasjonen kommer ned mot inflasjonsmålet. Konsekvensen er nok et år med reallønnsnedgang og ytterligere to rentehevinger.

De økonomiske utsiktene i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge fortsatt er inne i en unormal økonomisk situasjon, der høye renter, høy inflasjon og lavere etterspørsel fra våre handelspartnere virker dempende på aktiviteten.

Veksten i den økonomiske aktiviteten vil bli litt lavere, arbeidsledigheten vil trolig øke og inflasjonen skal avta raskt gjennom 2023.

Norske bedrifter konkurrerer med hverandre og med bedrifter i utlandet. Næringer der bedriftene i stor grad konkurrerer med utenlandske bedrifter kaller vi konkurranseutsatte. Denne rapporten prøver å svare på spørsmålene: Hvordan kan vi operasjonalisere dette begrepet? Hvilke norske næringer er mest konkurranseutsatte? Hvilke produkter er typiske for norsk eksport og i hvilke næringer befinner bedriftene som står bak eksporten seg? Hvilke næringer og produkter er særlig utsatt for importkonkurranse?

Norsk økonomi preges av lav arbeidsledighet, høy konsumprisvekst, fallende boligpriser og økende renter. På kort sikt ventes en moderat nedgang i økonomien, men BNP Fastland-Norge anslås likevel å være konjunkturnøytral de neste årene.

I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører.

Bred prisvekst, økte renter og svakere vekstutsikter internasjonalt gir lavkonjunktur i Norge de nærmeste årene. Styringsrenta skal likevel opp ytterligere 1 prosentpoeng i år for å dempe den høye inflasjonen.

Dette notatet dokumenterer lønnsrelasjonene i KVARTS ved å gjennomgå de økonometriske spesifikasjonene, samt den økonomiske teorien som ligger til grunn for disse.

Den verdensomspennende covid-19-pandemien har motivert beslutningstakere til å iverksette ulike finanspolitiske tiltakspakker for å forhindre en ny stor økonomisk resesjon.

Norsk økonomi er på vei inn i en høykonjunktur. Samtidig er inflasjonen rekordhøy. Det tilsier en rask renteoppgang i tiden framover. Kombinert med dempede utsikter internasjonalt vil dette bremse veksten i Norge.

Etter at inflasjonsmålet formelt ble innført i Norge i 2001, er det tre perioder som skiller seg ut med en klar svekkelse av den norske kronen: fra rundt 2001, 2008 og 2013.

I denne rapporten sammenligner vi verdiskapingen i en referansebane for perioden 2020-2023 slik den ser ut i skrivende stund – ved månedsskiftet januar/februar 2022 – med SSBs prognose for norsk økonomi publisert i slutten av 2019, altså før pandemien. Forskjellen i verdiskaping mellom de to banene kan i all hovedsak tilskrives pandemien og samfunnets reaksjon på den, i form av smitteverntiltak, private aktørers respons, myndighetenes økonomiske tiltak mv.

Det er svært vanskelig å skille virkningen av pandemien fra virkningen av smitteverntiltak, selvregulering blant husholdninger, og forstyrrelser i utenrikshandelen. Denne rapporten prøver å belyse spørsmålet ved å sammenligne de makroøkonomiske utfallene i Norge, Sverige og Danmark. De tre skandinaviske landene valgte ulike smittevernstrategier da pandemien inntraff i 2020: Mens Norge og Danmark raskt innførte strenge tiltak, valgte Sverige en mildere linje. Det gir oss noe som ligner på et naturlig eksperiment.

Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.

Etter nok en gjenåpning er økonomien på vei tilbake til et normalt aktivitetsnivå. Krigen i Ukraina gir imidlertid betydelig svekkede vekstutsikter for våre handelspartnere i Europa, som også legger en demper på norsk økonomi.

Det har vært svært høy vekst i BNP Fastlands-Norge de siste månedene, og økonomien nærmer seg det vi anser som et normalt nivå. Selv om koronavarianten omikron skaper usikkerhet om den videre utviklingen, legger vi til grunn at den vil ha begrenset og midlertidig negativ effekt på økonomien.

I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift (produktinnsats) i petroleumsnæringen.

Gjenåpningen av samfunnet er godt i gang og oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Koronapandemien vil likevel prege økonomien lenge. Styringsrenten ventes å øke gradvis til 1,75 prosent i 2024.

Vaksineringen av befolkningen har kommet langt, og gjenåpningen av samfunnet vil gi et betydelig løft til den økonomiske aktiviteten i Norge framover. Den første rentehevingen kommer mest sannsynlig i september.