Den siste tiden har det vært oppmerksomhet rundt hvordan Husholdninger inkluderer lønnstagere, pensjonister, trygdede, studenter, personlig næringsdrivende og borettslag o.l. Her inkluderer vi også ideelle organisasjoner i husholdningsbegrepet, dette er en vanlig forenkling i en del økonomisk statistikk. har endret sin sparing i løpet av pandemien. Begrensede muligheter til forbruk har gitt husholdningene samlet sett mer penger å plassere, og mulighetene som finnes i aksje- og fondssparing er stadig omtalt i media. Hvordan har husholdningenes sparing i bankinnskudd og investering i aksjer og aksjefond faktisk utviklet seg den siste tiden?
For å belyse dette begynner vi med å se på renteutviklingen som legger premisser for husholdningenes økonomi, før vi ser nærmere på sparingen deres. Avslutningsvis gjør vi en enkel sammenlikning med utviklingen i våre skandinaviske naboland Sverige og Danmark.
Historisk lave renter
Som en følge av at aktiviteten i norsk økonomi ble kraftig redusert fra og med nedstengingen 12. mars 2020, fattet Norges Bank flere beslutninger for å stimulere norsk økonomi og redusere det økonomiske tilbakeslaget. Styringsrenten ble senket fra 1,5 prosent til 1,0 prosent 13. mars, før den videre ble redusert til 0,25 prosent 20. mars etter to ekstraordinære rentemøter. Den første rentenedsettelsen ble også begrunnet i oljeprisfallet på dette tidspunktet. 7. mai ble styringsrenten for første gang i historien satt til 0 prosent.
Styringsrenten er en av faktorene som påvirker kostnaden banker og kredittforetak har knyttet til sin finansiering. Kort sagt kan vi si at lavere styringsrente gjør innlån i pengemarkedet billigere. Det er i dette markedet eksempelvis bankene låner penger av hverandre. Videre forplanter rentene i pengemarkedet seg til renten på utlån og innskudd som tilbys kundene, og disse rentene kan dermed bli lavere når styringsrenten reduseres. Hensikten med den lave styringsrenten var blant annet å sikre fortsatt tilgang til lån, spesielt for foretakene som opplevde stans i sin aktivitet, slik at produksjon og sysselsetting til en viss grad kunne opprettholdes.
Figur 1 viser utviklingen i styringsrenten og renter til husholdninger fra et utvalg av banker og kredittforetak i perioden desember 2013 til juni 2021. Vi har sett nærmere på utviklingen i renter på omfatter beholdningen av alle innvilgede lån som ikke er innfridd eller betalt tilbake. Utlån hvor inntektsføring av renter er stoppet, eller hvor renten som inntektsføres ligger under markedsrente som følge av konstaterte tap, forventede tap eller mislighold, er ikke med i rentestatistikken. Det samme gjelder utlån knyttet til inkassovirksomhet. med pant i bolig og ikke-bundne innskudd som er to viktige renter for husholdningene. Ikke-bundne innskudd er en type bankinnskudd som er tilgjengelig for kunden på kort varsel, altså typisk innskudd på en brukskonto eller en sparekonto uten uttaksbegrensninger. Vi har data for slike innskudd fra og med april 2015. Mesteparten av husholdningenes totale innskudd er ikke-bundne innskudd. Utviklingen i de to rentene er også representativt for de fleste andre renter til husholdningene som ikke er omtalt her.
Etter en lengre periode med lave renter, begynte Norges bank å heve styringsrenten i slutten av september 2018. Før dette var renter på husholdningenes ikke-bundne innskudd og boliglån blant de laveste som var registrert i statistikken så langt. Etter hevingen lå styringsrenten stabilt på 1,5 prosent frem til mars 2020. I januar 2020 var rentene på husholdningenes ikke-bundne innskudd og boliglån henholdsvis 0,91 prosent og 3,08 prosent. Dette var et nytt toppunkt etter en lengre periode med lave renter.
Etter den hurtige nedsettelsen av styringsrenten i mars 2020 fulgte en bratt nedgang i markedsrentene til husholdninger. Vi ser av figuren at renter på boliglån ble nedjustert noe raskere enn renten på ikke-bundne innskudd. Fra og med februar 2020 til og med mai 2020 ble renter på boliglån til husholdninger raskt redusert med 1,04 prosentpoeng til 2,03 prosent før renten fortsatte en mer gradvis nedgang til 1,83 prosent i juni 2021.
Renten på husholdningenes ikke-bundne innskudd fulgte etter med en nedjustering på 0,61 prosentpoeng fra og med februar 2020 til og med juli 2020. I juli 2020 var denne renten på 0,29 prosent. Siden fortsatte en gradvis nedjustering og i juni 2021 var den på 0,19 prosent. Både renten på husholdningenes ikke-bundne innskudd og boliglån var per juni 2021 på sitt laveste nivå noensinne.
Med tanke på husholdningenes sparing er det spesielt to effekter av renteendringene som er interessant å trekke frem. For det første gjør lavere renter på utlån at husholdningene får lavere rentekostnader og dermed økt disponibel inntekt. Disse midlene vil da enten gå til mer forbruk eller økt sparing. Norske husholdningers gjeldsnivå er høyt og det er kun en liten andel av lånene som har bundet rente, denne effekten kan dermed være betydelig. For det andre gjør lave renter på innskudd at sparing i bank gir lavere avkastning og blir mindre attraktivt, noe som kan medføre at husholdningene ser etter alternative plasseringer av sine midler.
Økning i bankinnskudd
Bankinnskudd er en sikker plassering av penger som skal være lett tilgjengelig, samtidig som det også fungerer som en mer langsiktig plassering av sparepenger. Bankinnskudd deles inn i ulike typer innskudd i statistikken og disse har variert noe gjennom perioden vi ser på. For enkelhets skyld benytter vi totale innskudd. Eksempler på andre typer bankinnskudd, i tillegg til ikke-bundne innskudd som vi allerede har nevnt, er BSU-innskudd (boligsparing for ungdom) innskudd som er bundet til pensjonssparing og innskudd som er bundet over en viss periode for å oppnå en høyere rente.
Ved økonomisk usikkerhet kan vi tenke oss at flere velger å flytte penger fra mindre sikre plasseringer over til sikre bankinnskudd. Innskudd i norske banker på inntil to millioner per innskyter per bank er sikret via Bankenes sikringsfond. Innskudd i utenlandske banker med filial i Norge, som ikke er medlem i den norske ordningen, vil være dekket av innskuddsgarantiordningen som gjelder i bankens hjemland. I EU/EØS området er garantiordningen 100 000 euro (Bankenes sikringsfond, 2021).
I perioden desember 2013 til november 2016 lå årlig økning i bankinnskudd på mellom 5,5 og 8,6 prosent, se figur 2. Dette var som vi har sett en periode med lav rente sett i et historisk perspektiv, men sammenliknet med de siste årene var innskuddsrenten høyere. Hvis vi ser på den etterfølgende perioden desember 2016 til februar 2020 lå den årlige økningen i innskuddene lavere, mellom 3,9 og 5,7 prosent. I februar 2020 lå den årlige veksten i totale innskudd på 4,9 prosent, innskuddene utgjorde 1 410 milliarder kroner.
Da samfunnet stengte ned i mars 2020 økte norske husholdninger sine innskudd relativt kraftig. I mars og april hadde den årlige innskuddsveksten økt til hhv. 6,7 og 8,9 prosent. Totale innskudd var i april 1 461 milliarder kroner. Innskuddsveksten holdt seg deretter på et høyt nivå. I perioden mellom april 2020 og februar 2021 lå den årlige veksten på mellom 8,1 og 10,0 prosent. Da vi gikk inn i år to av pandemien avtok veksten, siden vi da sammenlikner to år med uvanlig høy vekst. Årsveksten ligger likevel fortsatt på et relativt høyt nivå på mellom 6,0 og 7,6 prosent. Den kraftige økningen i bankinnskudd har hovedsakelig vært i ikke-bundne innskudd.
Husholdningene har altså økt sine innskudd kraftig, til tross for svært lave renter. Dette kan skyldes økonomisk usikkerhet, men trolig først og fremst begrensede muligheter til forbruk. Når innskuddsrenten er tilnærmet lik null vil husholdninger som er ute etter høyere avkastning på sparepengene vurdere andre alternativer med høyere forventet avkastning.
Store bevegelser i aksjemarkedet
Hvordan har nedstengning av samfunnet og usikre økonomiske tider påvirket husholdningenes investeringer i aksjer og aksjefond? På en side kan man tenke seg at husholdningene selger seg ut av aksjer og aksjefond i frykt for verdifall og konkurser. På den andre siden kan det oppstå økt interesse for å investere dersom aksjekursene er lave, usikkerheten anses som kortvarig og fremtidsoptimismen dermed er høy. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på omsettes på en børs eller annen regulert markedsplass. I denne sammenheng er noterte aksjer alle aksjer notert for handel på markedsplassene Oslo Børs, Euronext Expand eller Euronext Growth. og aksjefond, da det er denne typen verdipapirer som utgjør den største andelen av husholdningenes investeringsportefølje.
Aksjekursene påvirkes i stor grad av tilbud og etterspørsel og markedsverdien av en aksje kan svinge mye fra dag til dag. Sparing i aksjer og aksjefond blir derfor ofte ansett som langsiktige investeringer. Aksjefond er et fond bestående av minimum 80 % aksjer, gjerne innen ulike bransjer og fra ulike land. Sparing i aksjemarkedet har generelt høyere risiko enn sparing på innskuddskonto, men siden aksjefond er sammensatt av flere ulike aksjer har sparing i aksjefond lavere risiko enn sparing i enkeltaksjer. Når innskuddsrenten er tilnærmet lik null vil husholdninger som er ute etter høyere avkastning på sparepengene vurdere andre alternativer med høyere forventet avkastning. Historisk har trenden i aksjemarkedet vært positiv og stigende til tross for flere kortere perioder med økonomiske nedgangstider.
Ved utgangen av 4. kvartal 2019 var den totale markedsverdien av noterte aksjer registrert i Verdipapirsentralen (VPS) på 2 726 milliarder kroner. Av dette utgjorde beholdninger eid av husholdningene 138 milliarder kroner, tilsvarende 5,1 prosent. Markedsverdien til noterte aksjer falt med 24,4 prosent i løpet av 1. kvartal 2020. I likhet med hele markedet, falt husholdningenes beholdning kraftig i løpet av det samme kvartalet. Beholdningen ble redusert med 36,6 milliarder kroner tilsvarende 26,5 prosent. En mulig forklaring er at pandemien skapte stor usikkerhet og la begrensninger på selskapenes inntjening. Dette har samlet sett en negativ effekt på aksjekursene til selskapene og i sin tur på husholdningenes beholdninger.
I likhet med de noterte aksjene opplevde også aksjefondene et stort fall. Verdien av andeler i alle typer verdipapirfond. Summen av alle andeler i et verdipapirfond er lik nettoverdien av alle fondets eiendeler. Andelskapital som uttrykk benyttes gjerne for å beskrive en investors eller en sektors eierskap i et fond. til de norskregistrerte aksjefondene eid av husholdningene falt med 15,5 prosent eller 21,2 milliarder kroner i løpet av det samme kvartalet.
Etter at markedet falt gjennom de tre første månedene i 2020 har verdien på børsen økt alle de påfølgende månedene samme år med unntak av i september og oktober. Det samme mønsteret gjelder for beholdningene til husholdningene i noterte aksjer. Det skyldes hovedsakelig økte aksjekurser. I figur 3 ser man at fallet var kortvarig og nedgangen i beholdningen er innhentet med god margin siden det første kvartalet.
Høye nettokjøp og stort antall transaksjoner
Bunnen på OSEBX (Oslo Stock Exchange Benchmark Index) ble nådd 23. mars 2020. Indeksen måler verdiutviklingen på Oslo Børs og består av et representativt utvalg av aksjer notert på Oslo Børs. Fra et investeringsperspektiv er det i dette vendepunktet man ønsker å kjøpe. Husholdningene hadde stor aktivitet på børsen denne måneden, det ble registrert rekordhøye nettokjøp, jf. figur 5. Om husholdningene handlet slik på grunnlag av dyktighet eller ren tilfeldighet er uklart. Samtidig gjorde antall transaksjoner et tydelig skift denne måneden. Figur 6 viser også at husholdningene opprettholder det høye aktivitetsnivået resten av 2020 og videre inn i 2021.
Nye investorer og noteringsboom på Euronext Growth
I løpet av 2020 har nye investorer strømmet til børsen. Ved utgangen av 2020 var det over 476 000 privatpersoner som eide børsnoterte aksjer, 91 000 flere personer enn året før. En mulig forklaring kan være at hyppigere bruk av hjemmekontor og et mer nedstengt samfunn på grunn av pandemien førte til at folk fikk bedre tid å sette seg inn i aksjemarkedet. Det har samtidig blitt skrevet og markedsført mye i mediene om investering og langsiktig pensjonssparing. Sparing i verdipapirer har også generelt blitt enklere og mer tilgjengelig.
Samtidig som det har kommet mange nye investorer på børs, har det også vært en vesentlig økning i nye børsnoteringer i løpet av 2020. Dette gjelder spesielt på markedsplassen Euronext Growth hvor det var 19 selskaper til handel ved inngangen til 2020. I løpet av året ble det notert totalt 49 nye foretak. Størsteparten av disse nynoteringene betegnes som vekstselskaper. Det er ofte knyttet høyere risiko til slike selskaper. I tolvmåneders-perioden fra 2. kvartal 2020 til og med 1. kvartal 2021 nettokjøpte husholdningene omtrent like mye på Oslo Børs som på Euronext Growth. Det har vært stor interesse for denne markedsplassen og det er spesielt Environmental, Social and Governance. Selskaper som har fokus på miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse (Aksjenorge, 2021). som har drevet denne oppgangen.
Tilsvarende utvikling ellers i Skandinavia
På samme måte som Norge, har Sverige flytende valutakurs. Rammene for Danmarks pengepolitikk er noe annerledes siden de ønsker å holde valutakursen på danske kroner fast mot euro og bruker blant annet styringsrenten til å sørge for dette. I Norge og Sverige står man dermed friere til å bruke styringsrenten til å stimulere økonomisk aktivitet. Uansett vil også styringsrenten i Danmark påvirke markedsrentene som tilbys der.
Norges Banks styringsrente har ligget høyere enn våre naboland på hele 2010-tallet, og styringsrenten i Sverige og Danmark har vært null og til tider negativ, jf. figur 8. Det innebærer at Norge hadde det beste utgangspunktet for å bruke rentesettingen aktivt som et virkemiddel for å stimulere økonomien. Alle de tre landene hadde også betydelige økonomiske støtteordninger, samt at de innførte nye i forbindelse med pandemien.
Innenfor rammen av denne analysen kan vi ikke isolere effekten av de ulike renteforløpene, men rentenedsettelsen i Norge ser ikke ut til å ha gitt vesentlig annet utfall for økonomien enn i de andre landene. Til tross for kraftig rentekutt klarte man ikke å hindre det kraftige økonomiske tilbakeslaget, og den økonomiske utviklingen har fulgt samme forløp.
Figur 9 viser årlig endring i husholdningenes innskudd i banker for de skandinaviske landene. Som figuren viser, fulgte innskuddene i Norge og Sverige samme utvikling under pandemien, mens utviklingen i Danmark har vært noe annerledes. At utviklingen i Danmark skiller seg noe fra de øvrige landene kan henge sammen med de negative innskuddsrentene, altså at kundene må betale for å ha penger på innskuddskonto i banken. I løpet av 2020 og 2021 er det en stadig større andel av danske innskudd som forrentes negativt og den gjennomsnittlige innskuddsrenten i Danmark har derfor blitt mer negativ (Danmarks Nationalbank, 2021b). Dette gjør at det er stadig mindre attraktivt å ha penger i banken. At også Sverige og Danmark har hatt en økning i innskudd underbygger antagelsen om at det primært er manglende muligheter til forbruk, framfor ønsket om avkastning som driver økningen.
Husholdningenes investeringer i noterte aksjer målt i beholdninger følger også samme utvikling i Sverige som i Norge, jf. figur 10. Jevn stigning fram til fjerde kvartal 2019, kraftig fall i første kvartal 2020 og kraftig vekst fra og med andre kvartal 2020. I Danmark er fallet og den etterfølgende veksten noe mer moderat. I Norge og Sverige nettokjøpte husholdningene noterte aksjer i alle kvartalene i 2020, det vil si at de kjøpte mer enn de solgte. Det var høyest nettokjøp i første halvdel av året i begge landene (SCB, 2021a). Husholdningene i Danmark nettosolgte i første og tredje kvartal, og hadde størst nettokjøp siste kvartal. Til tross for danske husholdningers netto salg av noterte aksjer samlet sett i første kvartal, var det også her høyt nettokjøp i mars 2020 slik vi så i Norge (Danmarks Statistik, 2021b). Det publiseres ikke månedlige data for Sverige.
Andelen av befolkningen som investerer i verdipapirer har steget i alle landene (Finans Danmark, 2021; SCB, 2021b). Selv om utviklingen har vært lik, så er omfanget av sparing i aksjer forskjellig. Norske husholdninger har i gjennomsnitt klart lavere nivå på investeringer i verdipapirer enn våre naboland, og noe av årsaken til dette kan være at andelen som eier sin egen bolig er klart høyere i Norge (OECD, 2019). Det betyr at norske husholdninger i større grad plasserer sine midler i bolig fremfor annen sparing. Selv om norske husholdningers investeringer i aksjer og fond har steget kraftig, så er eksponeringen mot aksjemarkedet likevel vesentlig lavere enn i våre naboland.
Varig endret spareadferd?
Perioden med pandemi har gitt svært store utslag på mange områder i samfunnet, og husholdningenes sparing og investering har ikke vært noe unntak. Kombinasjonen av renter nær null, stor økonomisk usikkerhet og svært reduserte forbruksmuligheter gav utslag som vi ikke tidligere har registrert i våre statistikker. Til tross for historisk lav innskuddsrente økte husholdningene sine bankinnskudd, blant annet fordi det var av begrensende muligheter til konsum og at sparing på bankkonto er en sikker plassering. Samtidig har langt flere husholdninger spart i aksjer og det var en svært høy samlet vekst i husholdningenes investeringer i aksjemarkedet. Selv med noe ulikt utgangspunkt finner vi i hovedsak igjen de samme trendene i sparing og investering i Sverige og Danmark. Etter hvert som samfunnet går tilbake til mer normale tider, vil det bli interessant å se om husholdningenes endrede spare- og investeringsvaner var midlertidige eller om pandemien har skapt en ny normal. Sannsynligvis vil veksten i bankinnskudd avta i takt med åpningen av samfunnet. Det er imidlertid for tidlig å konkludere om husholdningene har varig endret sine sparepreferanser der de har større andel av sparingen i aksjemarkedet.
Norske renter og innskudd er basert på data fra offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF). Månedlige rentedata er basert på et utvalg av banker og kredittforetak som dekker mesteparten av utlån/innskudd og foretak i populasjonen. Styringsrenten er hentet fra Norges Bank. Innskuddsstatistikken er en totaltelling, dermed er innskudd i alle banker som er etablert i Norge inkludert. Data på aksjer innrapporteres til Statistisk sentralbyrå fra Euronext VPS, mens data på aksjefond rapporteres fra fondsforvaltningsselskapene. Den danske styringsrenten (foliorenten) er hentet fra Danmarks Nationalbank, tilsvarende er den svenske reporäntan hentet fra Riksbanken. Data på innskudd i Sverige og Danmark, samt beholdning av aksjer er hentet fra henholdsvis Statistiska centralbyrån (SCB) og Danmarks Statistik. Avgrensningen husholdninger omfatter både husholdninger og ideelle organisasjoner der annet ikke er spesifisert.
Referanser
Aksjenorge. (2021, 13. august). Bærekraft. Hentet fra https://aksjenorge.no/aksjesparing/esg/
Bankenes sikringsfond. (2021, 14. august). Hvor mye er dekket av garantien? Hentet fra https://www.bankenessikringsfond.no/hvor-mye/category881.html
Bougroug A., Kjos Ø. K. & Sletten P. (2021). Økonomisk utvikling gjennom Covid-19 (Rapporter 2021/14). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/okonomisk-utvikling-gjennom-covid-19
Danmarks Nationalbank. (2021a). Rentesatser og aktieindeks (dagsobservationer) efter instrument, land og opgørelsesmetode. Hentet fra: https://nationalbanken.statistikbank.dk/statbank5a/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=DNRENTD&PLanguage=0&PXSId=0&wsid=cflist
Danmarks Nationalbank. (2021b). Danskernes indlånsrente er i gennemsnit -0,21 pct. Hentet fra https://www.nationalbanken.dk/da/statistik/find_statistik/Documents/Rentestatistik%20for%20penge-%20og%20realkreditinstitutter/Bank%20og%20realkredit%20renter%2020210715.pdf
Danmarks Statistik. (2021a). Indlån i den konsoliderede MFI-sektor i alt ekskl. Nationalbanken efter instrument, datatype, sektor og valuta. Hentet fra: https://www.statbank.dk/DNMIN
Danmarks Statistik. (2021b). VP-registrerede papirer fordelt på udsteder- og investorsektor (hovedtabel). Hentet fra https://statistikbanken.dk/statbank5a/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=DNVPDKS&PLanguage=0&PXSId=0&wsid=cftree
Finans Danmark. (2021). 130.000 danskere har nu en aktiesparekonto. Hentet fra https://finansdanmark.dk/nyheder/2021/130000-danskere-har-nu-en-aktiesparekonto/
OECD. (2019) – OECD Affordable housing database 2019. Hentet fra https://www.oecd.org/housing/data/affordable-housing-database/
SCB. (2021a). Sparbarometern efter kontopost. Kvartal 1996K1 - 2021k1. Hentet fra https://www.statistikdatabasen.scb.se/pxweb/sv/ssd/START__FM__FM0105/FM0105T01/#
SCB. (2021b). Antalet aktieägare ökade under 2020.
SCB. (2021c). Monetära finansinstitutens tillgångar och skulder efter institut, kontopost och valuta. Hentet fra: https://www.statistikdatabasen.scb.se/pxweb/sv/ssd/START__FM__FM0401/MFIM1/
Statistisk sentralbyrå. (2021). Nasjonalregnskap for 2020. Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/445742?_ts=1779531bda8
Sveriges Riksbank. (2021). Reporänta, in- och utlåningsränta. Hentet fra: https://www.riksbank.se/sv/statistik/sok-rantor--valutakurser/reporanta-in--och-utlaningsranta/
Wettre S. (2021). Rentestatistikk 1820 – 2020 (Notater 2021/20). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/artikler-og-publikasjoner/rentestatistikk-1820-2020