Veksttakten i Fastlands-BNP avtar

Publisert:

BNP Fastlands-Norge steg 0,6 prosent i august, viser sesongjusterte nasjonalregnskapstall. Aktiviteten i økonomien har dermed steget de siste fire månedene, men var fortsatt 3,9 prosent lavere i august enn i februar.

Etter en markant økning i aktivitetsnivået som følge av den gradvise gjenåpningen av samfunnet i mai og juni, var veksten lavere i juli. Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at veksten avtok ytterligere i august.

– Sommermånedene er preget av ferieavvikling, og det påvirker tall for både juli og august. De skal derfor tolkes med forsiktighet. Ser vi de to månedene under ett, får vi likevel et tydelig bilde av at innhentingen bremser ned, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten.

De største bidragene til månedsveksten kom fra industrien og forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig var fortsatt begge næringsområdene på et lavt nivå sammenlignet med februar. Bruttoproduktet i industrien var drøye 3 prosent lavere enn før koronakrisen inntraff. Utviklingen i forretningsmessig tjenesteyting må sees sammen med en svært svak utvikling i juli. Nivået i august var fortsatt over 30 prosent lavere enn i februar.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2017=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Jan. 2016
Feb. 2016
Mar. 2016 98.1 97.6
Apr. 2016 97.9 97.2
Mai 2016 97.9 97.2
Jun. 2016 97.7 97.1
Jul. 2016 97.6 97.3
Aug. 2016 97.5 97.4
Sept. 2016 97.8 97.5
Okt. 2016 98 98
Nov. 2016 98.1 98.3
Des. 2016 98.4 98.5
Jan. 2017 98.5 98.9
Feb. 2017 98.9 99.3
Mar. 2017 99.2 99.4
Apr. 2017 99.4 99.3
Mai 2017 99.6 99.6
Jun. 2017 100 99.9
Jul. 2017 100.2 100.2
Aug. 2017 100.4 100.2
Sept. 2017 100.6 100.3
Okt. 2017 100.8 100.5
Nov. 2017 101.2 101
Des. 2017 101.4 101.4
Jan. 2018 101.6 101.2
Feb. 2018 101.8 101.1
Mar. 2018 102 101.2
Apr. 2018 102.2 101.8
Mai 2018 102.3 102.5
Jun. 2018 102.5 102.6
Jul. 2018 102.7 102.3
Aug.2018 102.8 102.2
Sept.2018 102.7 102
Okt. 2018 103 102.4
Nov. 2018 103.4 102.5
Des. 2018 104 102.8
Jan. 2019 104.2 103.1
Feb. 2019 104.3 103.2
Mar. 2019 104.4 103.6
Apr. 2019 104.6 103.6
Mai 2019 104.9 103.8
Jun. 2019 105 103.8
Jul. 2019 105.3 103.7
Aug. 2019 105.5 103.8
Sept. 2019 105.7 103.7
Okt. 2019 105.7 103.8
Nov. 2019 105.8 103.8
Des. 2019 105.8 103.6
Jan. 2020 105.8 103.5
Feb. 2020 105.8 103.7
Mar. 2020 103.5 99.2
Apr. 2020 99.6 92.6
Mai 2020 96.4 87
Jun. 2020 96.9 88.4
Jul. 2020 99.3 92.8
Aug. 2020 101.1 95.4

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2017=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Jan. 2016 98.3 97.8
Feb. 2016 97.7 97.3
Mar. 2016 97.6 96.9
Apr. 2016 97.8 96.6
Mai 2016 97.5 97.2
Jun. 2016 97 96.9
Jul. 2016 97.5 97
Aug. 2016 97.3 97.4
Sept. 2016 97.7 97.4
Okt. 2016 98.2 98.4
Nov. 2016 97.8 98.3
Des. 2016 98.4 98.2
Jan. 2017 98.6 99.5
Feb. 2017 99.1 99.4
Mar. 2017 99 98.6
Apr. 2017 99.2 99.1
Mai 2017 99.8 100.2
Jun. 2017 100.1 99.7
Jul. 2017 99.8 100
Aug. 2017 100.3 100
Sept. 2017 100.8 100.2
Okt. 2017 100.7 100.5
Nov. 2017 101.3 101.3
Des. 2017 101.4 101.5
Jan. 2018 101.4 100.1
Feb. 2018 101.8 100.8
Mar. 2018 102.1 101.9
Apr. 2018 102 102
Mai 2018 102.2 102.7
Jun. 2018 102.5 102.5
Jul. 2018 102.6 101.1
Aug.2018 102.4 102.3
Sept.2018 102.3 101.7
Okt. 2018 103.6 102.5
Nov. 2018 103.5 102.5
Des. 2018 103.9 102.6
Jan. 2019 104.3 103.2
Feb. 2019 104 102.8
Mar. 2019 104.3 103.9
Apr. 2019 104.7 103.3
Mai 2019 104.8 103.4
Jun. 2019 104.8 103.7
Jul. 2019 105.6 103.1
Aug. 2019 105.3 103.7
Sept. 2019 105.4 103.4
Okt. 2019 105.6 103.3
Nov. 2019 105.7 103.9
Des. 2019 105.4 102.7
Jan. 2020 105.4 103.2
Feb. 2020 105.8 104.4
Mar. 2020 98.4 89.3
Apr. 2020 93.9 83.3
Mai 2020 96.2 87.7
Jun 2020 99.7 93.4
Jul 2020 101.1 96.4
Aug. 2020 101.7 95.8

Fortsatt blandet utvikling i tjenestenæringene

Overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt transport utenom utenriks sjøfart opplevde de største prosentvise nedgangene i starten av koronakrisen. Næringsområdene opplevde sterk vekst i mai og juni som et resultat av lettede smittevernstiltak. I juli avtok veksten, mens utviklingen i august var mer blandet.

Overnattings- og serveringsvirksomhet gikk noe ned i august. Tall fra overnattingsstatistikken viste en særlig nedgang for hotellene i byene. Kultur, underholdning og annen tjenesteyting på sin side, vokste svakt. Transport utenom utenriks sjøfart opplevde en nedgang for første gang siden april, særlig trukket ned av redusert aktivitet innen lufttransport. Aktiviteten i disse næringsområdene var mellom 20 og 30 prosent lavere i august enn i februar.

Aktiviteten i forretningsmessig tjenesteyting steg kraftig i august. Næringsområdet hadde inntil måneden før falt kontinuerlig siden februar og opplevde sin hittil sterkeste nedgang i juli. Oppgangen i august bør sees på bakgrunn av det svake juli-tallet, som bl.a. skyldtes svært lav aktivitet hos reisebyråer og reisearrangører. Forretningsmessig tjenesteyting omfatter utleie av arbeidskraft, som har hatt sterk nedgang etter utbruddet av koronapandemien.

Aktiviteten i helse- og omsorgstjenester var om lag uendret i juli og august, og aktivitetsnivået i august var fortsatt rundt 2,5 prosent lavere enn i februar. SSB har utarbeidet et dokumentasjonsnotat om helse- og omsorgstjenestene i første halvår 2020, med oversikt over metodeendringer, nytt datagrunnlag som er samlet inn, og utviklingen gjennom perioden.

Varehandelen, som omfatter detaljhandel, engroshandel og bilforhandlere, var om lag uendret i august. Samlet steg tjenestenæringene 1,6 prosent i august, men aktiviteten var fortsatt 5,7 prosent lavere enn i februar.

Figur 3. Utvalgte næringer. Faste 2017-priser. Måned. Prosentvis volumendring

Kolonne1 August Juli Juni Mai April Mars Feb-Aug
Industri 5.7 0.3 -0.8 -1.2 -3 -4 -3.3
Varehandel og reparasjon av motorvogner 0.2 3 1.1 4.5 -2.3 -4.7 1.4
Undervisning 2.5 0.8 2.6 2.6 -3.5 -5.3 -0.6
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 2.1 -2.4 3.4 -2.2 -1.5 -3.9 -4.5
Bygge- og anleggsvirksomhet -0.7 1.8 3.7 2.9 -4.6 -8.2 -5.6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge 0.6 1.3 3.7 2.4 -4.6 -7 -3.9
Fiske, fangst og akvakultur -8.3 -12.1 16.7 -4.2 12.9 -5.5 -3.8
Helse- og omsorgstjenester 0.5 -0.48 10.2 11.7 -8.6 -13.4 -2.6
Transport utenom utenriks sjøfart -1.1 1.9 13.4 9.6 -19.3 -20.7 -19.8
Forretningsmessig tjenesteyting 22.9 -16.7 -2.3 -14.7 -12.2 -6.9 -30.3
Kultur, underholdning og annen tjenesteyting 3.5 11.9 28.9 44.8 -43.8 -36.5 -22.9
Overnattings- og serveringsvirksomhet -3.2 31.9 56.9 18.3 -44.6 -41.7 -23.5

Annen vareproduksjon falt 2,7 prosent i august og var dermed omtrent 2,4 prosent under nivået i februar. Månedsutviklingen innen aquakultur var svak og trakk ned næringsaggregatet, mens særlig fiske og fangst bidro positivt.

Industrien hadde en meget sterk utvikling i august og steg nærmere 6 prosent. Særlig en oppgang i produksjonen av metaller og maskiner dro opp veksten, mens farmasøytisk industri trakk ned. Nivået på bruttoproduktet i industrien ligger fortsatt drøyt 3 prosent lavere enn i februar.

Produksjonen av olje og naturgass økte 1,6 prosent i august. Samlet steg BNP, inkludert oljeutvinning og utenriks sjøfart, 0,7 prosent i august

Konsum

Husholdningenes konsum falt 0,6 prosent i august. Det var en nedgang i varekonsumet, men en oppgang i tjenestekonsumet bremset fallet. Husholdningenes konsum var i august 8,3 prosent lavere enn i februar.

Varekonsumet falt 3,8 prosent i august, men var fortsatt 5,2 prosent høyere enn i februar. Det er primært kjøp av mat- og drikkevarer, møbler og husholdningsartikler som har steget siden koronaepidemien brøt ut. Nedgangen i august skyldtes særlig matvarer og alkoholfrie drikkevarer, klær og sko, sportsutstyr, samt møbler og hvitevarer. Alle disse varegruppene hadde uvanlig høyt konsum i juni og juli, og nivået i august er fortsatt høyere enn det var i august 2019.

Tjenestekonsumet steg 2,5 prosent i august. Det skyldes særlig konsumet av fritidstjenester, som tok seg noe opp etter en svak juli-måned preget av færre feriereiser enn normalt. Til tross for fire sammenhengende måneder med vekst, er tjenestekonsumet i august 12,7 prosent lavere enn i februar.

Konsum i offentlig forvaltning steg 1,1 prosent i august. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltninger for 3. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.

Investeringer

Etter en vekst på 2,7 prosent i juli, falt bruttoinvesteringene i fast realkapital 1,3 prosent i august. Dette skyldes i hovedsak en nedgang i husholdningenes investering i bolig.

For investeringer i fast realkapital er det generelt svak tilgang på god månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er det benyttet informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene.

Eksport og import

Eksport av varer og tjenester falt 0,9 prosent i august. Denne nedgangen skyldes primært en nedgang i eksport av råolje. Oppdrettsfisk, som i de to foregående månedene har vært en bidragsyter til veksten i eksport, trakk ned eksporten i august. Eksporten av metaller, og særlig av aluminium, har tatt seg opp etter en vanskelig periode før sommeren. Det gjelder også eksport av maskiner og utstyr. Til sammen var eksporten av tradisjonelle varer i august tilbake på om lag samme nivå som før korona-pandemien, og var 0,8 prosent lavere enn i august 2019.

Import av varer og tjenester økte samlet sett 0,5 prosent i august. Tjenesteimporten økte, særlig grunnet økt utenlandskonsum. Oppgangen skyldes en økning i utenlandsreiser som følge av lettelser i reiserestriksjonene i sommer. Nordmenns konsum i utlandet er fortsatt over 80 prosent lavere sammenlignet med februar. Importen av tradisjonelle varer gikk derimot litt ned, i hovedsak grunnet lavere import av raffinerte oljeprodukter. Ser man bort ifra raffinerte oljeprodukter, økte import av tradisjonelle varer i august. Også importen av tradisjonelle varer var tilbake på om lag samme nivå som før korona-pandemien, og var 1,1 prosent høyere enn 12 måneder tidligere.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikkunderlaget som benyttes til beregningene, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel revideres. Det skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har nylig utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

I den aktuelle situasjonen er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.

På noen områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Ved publiseringen av tall for august 2020 er månedsveksten i BNP Fastlands-Norge i juli revidert opp fra 1,1 til 1,3 prosent. 

Sesongjustering under koronakrisen

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.