Utlendingene gav solid vekst i norsk turistnæring

Publisert:

Utenlandske turisters forbruk var 50 milliarder kroner i 2016. Dette bidro sterkt til et godt år for reiselivsnæringene.

Samlet turistkonsum endte på 170 milliarder kroner i 2016, viser nye tall fra Satellittregnskapet for turisme. De utenlandske turistene økte sitt forbruk med 7,4 prosent fra året før målt i volum. Dette er andre år på rad med kraftig vekst, og for de to årene samlet var oppgangen på over 17 prosent. De norske turistene hadde en moderat vekst i turistkonsumet fra 2015 til 2016 på 1,8 prosent for husholdningene og 1 prosent for de forretningsreisende.

Alle tall for 2016 er foreløpige.

Figur 1. Endring av turistkonsumet i volum fra året før

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016*
I alt 0.4 -4.0 2.8 3.1 4.7 3.5 2.1 2.1 3.3
Utlendinger -2.3 -4.7 6.6 4.3 4.6 2.5 4.4 9.0 7.4
Norske husholdninger 2.2 -1.8 2.4 1.8 5.9 5.7 1.1 0.9 1.8
Norske forretningsreisende -0.9 -9.6 -1.4 5.7 0.6 -2.7 1.8 -5.2 1.0

Mest til overnatting og servering

Halvparten av de utenlandske turistenes forbruk gikk til å betale for reiselivsproduktene overnatting og servering samt transport: 3 av 10 kroner ble brukt på dette, mens 2 av 10 kroner ble brukt på transport. Konsumet av overnattings- og serveringstjenester økte mer enn konsumet av transporttjenester.

- At transportkonsumet har noe svakere vekst, skyldes til dels at utenlandske transportselskaper ofte benyttes for å komme til Norge, og inntektene av dette tilfaller dermed ikke norsk økonomi, forklarer seniorrådgiver Anne Mari Auno i SSBs seksjon for nasjonalregnskap.

I overnattingstjenestene inngår overnatting ved kommersielle overnattingssteder. Utgifter til leie av private hus, hytter og rom inngår i stor grad i boligkonsumet, og telles dermed som konsum av ikke-karakteristiske produkter i satellittregnskapet. Auno opplyser ellers at det de siste årene har blitt et skifte i hvordan disse formidles, men for landet sett under ett er omfanget av delingsøkonomien fremdeles begrenset.

1 av 10 nye jobber i reiseliv

Det var 162 400 sysselsatte målt i årsverk i reiselivsnæringene i 2016. Dette er en vekst på 11 000 årsverk fra 2011. Økningen i antall årsverk for Fastlands-Norge var 113 800.

Økningen i reiselivsnæringene kom i all hovedsak i overnattings- og serveringsvirksomhet som fikk hele 9 000 nye årsverk i perioden 2011-2016.

I 2016 utgjorde antall årsverk nærmere 74 000 i disse to næringsgruppene.

Figur 2. Sysselsatte i reiselivsnæringene. 2016*

Årsverk i 1 000
Transport med jernbane 4.5
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet 5.5
Transport med fly 6.9
Utleie- og leasingvirksomhet 6.9
Sport og annen fritidsvirksomhet 7.2
Transport med skip og ferger 10.2
Kultur- og underholdningsvirksomhet 18.1
Overnattingsvirksomhet 25.6
Transport med buss, sporvei og drosje 29.6
Serveringsvirksomhet 48.0

Sterkere produksjonsvekst i reiselivsnæringene enn i Fastlands-Norge

Produksjonen i reiselivsnæringene er foreløpig beregnet til vel 280 milliarder kroner i 2016. Dette er en vekst målt i volum på over 12 prosent i perioden 2011-2016. Til sammenlikning vokste produksjonen i Fastlands-Norge med vel 9 prosent i samme periode.

Reiselivsnæringenes andel av samlet produksjon i Fastlands-Norge var på 6 prosent i 2016.

Bruttoproduktet i reiselivsnæringene er foreløpig beregnet til nærmere 114 milliarder kroner i 2016. Dette utgjør en andel på 4,2 prosent av bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge. Denne andelen har vært stabil i en årrekke.

Oslo og Akershus dominerer

Oslo og Akershus er fylkene med størst aktivitet i reiselivsnæringene. Sammen utgjorde de om lag 40 prosent av den samlede produksjonen og bruttoproduktet i 2015.

Reiselivsnæringene utgjorde 8 prosent av produksjonen og 6 prosent av bruttoproduktet i disse to fylkene.

Figur 3

Figur 3. Sysselsatte personer, produksjon og bruttoprodukt i reiselivsnæringene i prosent av totalene i de respektive fylkene. 2015

Revidert nasjonalregnskap med liten påvirkning på turismeregnskapet

I august 2017 kom det reviderte tall for nasjonalregnskapet 2007-2016. Endringene påvirker ikke beregningene i satellittregnskapet for turisme. Sammenlikningen med økonomien forøvrig har endret seg marginalt i noen tilfeller.

Ny kilde for sysselsettingstall

I 2015 ble a-ordningen innført. Det førte til at flere mindre arbeidsforhold, som 14-dagers guidevirksomhet eller servitørjobb, nå ble registrert. Dette har gitt en for kraftig vekst fra 2014 til 2015 i sysselsatte personer i enkelte næringer og fylker hvor deltid- og korttidsarbeid er utbredt. I det fylkesfordelte satellittregnskapet for turisme benyttes sysselsatte personer som mål på sysselsettingen. Man må derfor ikke trekke for bastante konklusjoner om veksten fra 2014 til 2015 her.

Overgangen påvirker ikke sysselsettingen målt i årsverk og lønnskostnadene. En sammenlikning mellom sysselsatte personer og årsverk vil likevel være påvirket av endringen.

 

Les også på ssb.no

Statistikker

Kontakt