Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Økte strømpriser forsterker nedgang

Publisert:

Norsk økonomi er nå inne i en lavkonjunktur, men konjunkturnedgangen vil neppe bli særlig dyp eller langvarig. Arbeidsledigheten vil imidlertid øke framover, og renta vil komme ytterligere noe ned, selv om økte kraftpriser vil gi vesentlig høyere konsumprisvekst på kort sikt.

Over ett år med høy realrente og stadig sterkere krone har etter hvert satt sine spor i den økonomiske statistikken. Sammen med høy lønnsvekst de siste årene, har det ført til en kraftig svekkelse av lønnsomheten i konkurranseutsatte bedrifter, men også bidratt til lavere produksjon i skjermede næringer, gjennom lavere innenlandsk etterspørselsvekst rettet mot norske produsenter. For 2002 ventes BNP-veksten å bli på rundt 1 1/4 prosent. BNP-veksten har vært lavere enn beregnet trendvekst i tre år, og norsk økonomi nå må kunne sies å være inne i en lavkonjunktur. Presset i økonomien avtar og arbeidsledigheten stiger.

Svak vekst i samlet etterspørsel

Også i 2003 ventes svak vekst i samlet etterspørsel, og sammen med tap av markedsandeler vil dette redusere BNP-veksten i 2003 sammenlignet med 2002. Lavere kraftproduksjon og høyere strømpriser vil svekke BNP-veksten neste år, men antakelig bidra til sterkere produksjonsvekst i 2004 enn tidligere antatt. For 2004 ventes en klar oppgang i produksjonen, både som følge av at det internasjonale oppsvinget ventes å forsterke seg, og som følge av reduserte negative impulser fra innenlandsk etterspørsel. Tallet på arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken ventes å øke med ett prosentpoeng innen utgangen av 2004.

Selv om veksttakten i konsumprisindeksen (KPI) har tiltatt mot slutten av 2002 på grunn av økte strømpriser, har prisveksten regnet utenom avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) vært fallende siden sommeren i år. Den kraftige kronestyrkingen vi har bak oss ventes isolert sett å bidra til lav prisvekst også neste år, selv om krona ventes å svekke seg noe framover. Lavere lønnsvekst, drevet av svak lønnsomhet i konkurranseutsatt virksomhet og stigende arbeidsledighet, vil også bidra til å dempe inflasjonen. I motsatt retning trekker de svært høye strømprisene som det ligger an til denne vinteren.

Sterkere inflasjon

De økte strømsprisene betyr at inflasjonen målt ved konsumprisindeksen vil ta seg kraftig opp framover; 12-månedersveksten kan komme opp i over 4 prosent i begynnelsen av 2003, mot 2,1 prosent i november i år. For 2003 som helhet ventes prisveksten å bli på 3,1 prosent, mot anslått bare 1,2 prosent i år. En normalisering av strømprisene utover i 2003 og inn i 2004, samt innføring av minstepris på barnehageplasser i 2004, vil bidra til svært lav prisvekst igjen i 2004, anslått til 1,4 prosent. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) ventes prisveksten i 2004 å bli på knappe 2 prosent. Redusert aktivitetsnivå og avtakende inflasjonspress på to års sikt skaper rom for Norges Bank til å sette renten ned. Fra og med sommeren 2003 ventes tremåneders pengemarkedsrente å stabilisere seg på 6,25 prosent; en noe mer moderat nedgang enn det som har vært forventet i markedet i den siste tiden.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Regnskap og prognoser. 2001-2004.
Prosentvis endring fra året før der ikke annet fremgår
 
  Regnskap Prognoser
  2001         2002         2003         2004
 
Realøkonomi        
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 2,5 3,0 2,7 3,6
Konsum i offentlig forvaltning 2,0 2,6 1,6 2,0
Bruttoinvestering i fast realkapital -4,6 -2,2 1,6 0,5
Utvinning og rørtransport 7,2 -1,2 11,1 2,6
Fastlands-Norge -0,3 -4,4 -1,3 -0,2
Bedrifter -1,3 -6,9 -0,3 -1,0
Bolig 5,1 -5,3 -4,5 1,1
Offentlig forvaltning -4,3 4,2 -0,2 0,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 1,8 1,6 1,8 2,5
Lagerendring2 -0,8 -0,2 0,0 0,0
Eksport 4,2 0,1 0,3 3,7
Råolje og naturgass 5,2 1,1 0,8 5,0
Tradisjonelle varer 4,0 3,5 1,4 2,9
Import 0,0 0,9 4,3 2,9
Tradisjonelle varer 4,0 1,6 2,7 2,7
Bruttonasjonalprodukt 1,4 1,1 0,8 2,9
Fastlands-Norge 1,2 1,3 0,9 2,5
         
Arbeidsmarked        
Sysselsatte personer 0,5 0,3 0,0 -0,5
Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,6 3,9 4,4 5,0
         
Priser og lønninger        
Lønn per normalårsverk 5,0 5,4 4,4 4,2
Konsumprisindeksen (KPI) 3,0 1,2 3,1 1,4
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) 2,6 2,3 2,2 1,9
Eksportpris tradisjonelle varer -3,1 -10,0 0,4 5,3
Importpris tradisjonelle varer 0,4 -7,2 0,2 3,1
Bolig 7,2 3,7 3,4 4,4
         
Utenriksøkonomi        
Driftsbalansen, mrd. kroner  233,4  207,0  174,8  185,2
Driftsbalansen i prosent av BNP 15,4 13,7 11,4 11,6
         
MEMO        
Husholdningenes sparerate (nivå) 4,5 7,1 6,4 7,3
Pengemarkedsrente (nivå) 7,2 6,9 6,5 6,3
Utlånsrente, banker (nivå)3 8,9 8,5 8,1 7,8
Råoljepris i kroner (nivå)4  220,1  196,6  178,5  179,9
Eksportmarkedsindikator 0,3 0,8 7,0 7,3
Importveid kronekurs (44 land)5 -3,1 -8,4 -2,1 2,9
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer
i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner.
4  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
5  Positivt fortegn innebærer depresiering.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Redaksjonen avsluttet 11. desember 2002. Frigitt 12. desember 2002.